CRIMSON
CIRCLE MATERIALET
Serien om
Oppdagelse
SHOUD 9: “Oppdagelse 9”
av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe
Presentert i Crimson Circle
3 mai 2014
www.crimsoncircle.com
Oversatt av: Gunn Remø
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
Jeg er
den Jeg Er, Adamus av Suverent og Fritt Domene. Velkommen til energiene i denne
Shouden. Vakker energi i rommet. Hm. Fin musikk i dag. På en måte en feiring,
en feiring av slutten på en æra. Tid for å bevege seg videre. Som det ble sagt
i sangen, tid for å vandre videre. Dere har sannsynligvis aldri før hørt
sangen. (Adamus humrer)
Det er på
en måte en slags metafor her inne som har å gjøre med alle livene deres. Ahh,
dere jobber med ting, dere opplever ting, dere bruker årevis, flere liv på å
gjøre ting, og så er det tid for å dra, tid for å gå til neste nivå. Dere vet
at det er riktig å gå til neste nivå. Dere vet at tiden har kommet. Faktisk så
har det på veldig mange måter blitt kjedsommelig slik ting har vært. Så dere
har skapt en ny opplevelse og mulighet. Når den gamle æraen så tar slutt,
bruker dere litt tid til å reflektere over minnene, slik dere gjorde i dag.
Gode, gode minner. Ah, så dere ønsker at dere faktisk hadde opplevd det like
vakkert som de minnene dere har. (latter)
Og det
morsomme med minner er at de er
virkelige. Det er ikke noe dere manipulerer eller jukse med. Disse følelsene
var der også den gangen, disse følelsene av skjønnhet og varme. Og det var her,
på samlingene deres, i vennskap, at velsignelsene til Tobias begynte. Veldig
gode minner. Og det er akkurat disse minnene, mine kjære, disse gode, vakre,
viktige minnene som får dere tilbake til enda et liv. (Adamus humrer) «Åhh! Det
var så fint! Åhhh! Åhh! Jeg likte det veldig godt. Jeg må dra tilbake for å få
litt flere minner!» (publikum sier «Neiii» og Adamus humrer)
Puste
inn energiene
Så, mine
kjære venner, energien her inne er ganske vakker. Men jeg ble litt overrasket
da kjære Aandrah (Norma Delaney) var her og pustet sammen med dere alle. Har
dere glemt hvordan dere skal puste siden forrige gang? For det foregikk mye mer
tenking enn pusting. Dere vet det, og jeg vet det. Ikke så mye pusting.
Pusting –
ikke gi henne (Linda) noe vann i dag – dere pustet slik som dette. (Adamus
puster i små, korte pust) Pusting (Adamus trekker pusten veldig dypt) burde
være slik. La oss gjøre det sammen. La oss gjøre Aandrah stolt ved å puste som
Mestre. (Adamus trekker pusten godt og dypt og puster ut høylydt, publikum gjør
det ikke like bra) Litt forstoppet. (litt latter) La oss prøve igjen. Hvis du
virkelig vil puste inn liv og energi, er det nesten som om du ikke kan sitte
stille. La oss prøve det… (Adamus trekker pusten godt og dypt en gang til, og
igjen, publikum gjør det ikke like dypt. Adamus sukker) Aandrah, kom hit. Vi
har litt arbeid å gjøre her. (litt latter) Vel, det er åpenbart, helt åpenbart
at de har hatt en tøff måned (latter), og at de egentlig ikke puster. De tenker
på å puste, og de håper at de vil ha et minne om å puste senere. (latter) Men
de puster egentlig ikke. Så bare gi dem inn en liten stund. Gi dem Ohamah Skole
pusting.
AANDRAH:
Woo! Ah!
ADAMUS:
Ahhh!
AANDRAH:
Er dere klare for det?
ADAMUS:
Vi trenger en mikrofon. Vel, vi trenger det ikke, men…
AANDRAH:
Sånn ja, Følg med. Det var morsomt, for den skolen begynner på mandag. Gjør deg
klar.
Er du
villig til å ta imot så mye kjærlighet? Det kommer i pusten. Føl det! ER du
villig til å ta imot? Er du villig til å tillate at dette skjer med deg? (gjør
en bevegelse mot Adamus, mye latter)
ADAMUS:
Vi burde sannsynligvis stoppe der. (mer latter) Å puste er en veldig personlig
opplevelse. (mer latter)
AANDRAH:
Greit.
ADAMUS:
Jeg står her. (litt mer latter når Adamus trer litt til side)
AANDRAH:
Dette rommet er veldig fullt av fantastisk kjærlighet. Er du villig til å puste
den in? Pust den inn gjennom nesen din og helt ned. Føl at den fyller magen
din, kjernen din. Er du villig til å leve som om kjernen din er denne strålende
kjærlighetselven? Pust det inn, helt ned. Helt ned.
Føl dette
når det fyller deg, og så forløser du gjennom kjærlighetsaffæren. Forløs alt
som var, klar til å ta imot enda en pust med så mye kjærlighet. Så, pust inn,
pust ut… dypere og dypere inn i kjernen av deg.
Ta imot.
Ta imot.
Føl at du
smelter dypere og dypere inn i kroppen din. Denne nydelige, nydelige kroppen
som er skapt som hjem for sjelen, for dette mirakelet som er deg, denne
kjærlighetsaffæren. En pust om gangen. En pust om gangen. Dypere og dypere. Ja.
En slik strålende kjærlighetsaffære. Sjel og menneske. Sjel og menneske.
Mirakelet med den sanne lyskroppen. Alt du behøver å gjøre er å puste. Puste.
Pust og ta imot all denne kjærligheten, all denne gleden. En pust om gangen. En
pust om gangen. Ja.
ADAMUS:
Takk. Og nå; en virkelig, virkelig god og fantastisk pust. Fantastisk. Åpne
øyne, fullstendig tilstede og bevisst. En fantastisk pust som trekker inn
energi. Det er litt energitap som foregår her, om det skal vi snart snakke om,
men en god, fantastisk pust. (Adamus trekker pusten dypt, og lager en grimase) Jada,
øyene burde bule ut. (litt latter) Dere nesten bare slår ut med armene. En
fantastisk pust, mine venner. Dyp. Ta inn denne energien. I det siste har dere
lurt på; «Hvor er energien? Hvor er energien?» Så dere puster den inn.
Det er
handlingen ved å bokstavelig talt akseptere energi inn i kroppen. Det er
handlingen med å bringe denne livskraftenergien inn i dette fysiske vesenet.
Det er handlingen med å komme dere litt ut av sinnet. (Adamus trekker pusten
dypt igjen) Ja. Vakkert. Det er dette pusten gjør. Det er dette pusten er.
Så da
dere kom hit i dag, satte vi oss og gjorde litt skall-pusting. Det pågikk
fremdeles en masse tenking, og det er ikke rart. Det er ikke rart, for det er
veldig mye som foregår i verden
akkurat nå.
Vi hadde
nylig det store kardinalkorset, denne astrologiske begivenheten. Det er ikke
astrologi som kontrollerer livene deres, men det har unektelig en påvirkning,
særlig i en tid som dette. Energiene mellom 22. april og la oss si 10. mai er
uutholdelige, dersom dere ikke har følt det, dersom dere ikke har følt det, er
dere sannsynligvis ikke i live. (litt latter) De er pinefulle – smertefulle for
kroppen, smertefulle for sinnet. Det er som morter og støter, og de bare maler
i vei på alt, helt til dere tror dere ikke lenger kan tolerere det. Men på ett
eller annet vis gjør dere det. På en eller annen måte greier dere det. Dere
kommer dere gjennom dagene på en eller annen måte.
Da jeg ba
dere om å puste det inn, ta inn disse energiene, så er det en naturlig motstand
mot det. Hvorfor? Slik at dere kan puste inn mer av denne pinefulle energien?
(litt latter) Nei, så absolutt ikke. Det dere gjør, den måten dere forholder
dere til dette, er at dere slutter å puste. Dere tar inn mindre energi. Dere
stenger på en måte ned, for dette utrolige, utrolige presset er overalt.
Det
gjelder ikke bare dere. Det er ikke bare dere. Det er overalt på denne planeten
nå. Det er i hvert et tre, i hvert eneste gresstrå, i hver eneste moskito. Det
er i tarmene til Gaia, for å si det slik. Det er overalt, og dere føler det. Så
den naturlige reaksjonen er å stenge ned, vente til det går over.
På et
eller annet intuitivt nivå i dere føler dere at det vil gå over. Det må gå
over. Noe må skje. Noen av dere, det er fantastisk, dere ser på nyhetene hver
dag og venter på et eller annet drama, at det skal skje en eller annen stor
katastrofe. Det vil det gjøre, men akkurat nå er det bare pressfasen. Det er
presset. Alt gjøres klart for dette.
Så hva
gjør dere? Dere stenger ned. Dere slutter å puste. Dere slutter å invitere inn
mer energi, for det gjør vondt. Det er vanskelig. Til og med vi på denne siden
kan føle det. Jada, vi kan føle energiene av det som skjer på Jorden, og
akkurat nå er det et større press enn noensinne. Det er fantastisk.
Så la oss
nå prøve det igjen. Trekk pusten dypt, for den andre delen av dere sier også;
«Hvor er energien? Hvorfor er kroppen min så trett? Hva er det som skjer her
oppe i hjernen min? Jeg har bare ikke noe livskraftenergi. Jeg trodde jeg var
en mester, hvor er vitaliteten?» Ja? Den er der. Den er der, men sammen med den
vil dere også føle dette utrolig pinefulle presset. Dere vil føle det i
kroppen, og dere vil føle det i emosjonene. Det er der.
Så dere
har et virkelig interessant valg her. Takk for kaffen (til Linda) Dere har et
interessant valg: Å stenge ned, vente på at stormen skal gå over, men dere vil
likevel føle ting, og dere vil likevel være nedstengt, eller – ah! – drikk det
inn. (Adamus drikker av kaffen sin)
Trekk
pusten godt og dypt. Har du hatt noe i kaffen min? (litt latter) Trekk pusten
godt og dypt akkurat nå. Bare dykk inn i det. Føl disse energiene, og husk at
energi er her for å tjene dere. Akkurat nå er det utrolig energi. En del av
dere føler den pinefulle, pulveriserende kraften, og det er sannsynligvis greit,
for den elter virkelig ut en masse ting som ikke er passende. For de fleste av
dere, så vil det ikke drepe dere. (latter) Jeg sa at det ikke – ikke – vil drepe de fleste av dere. Men
det er alltid unntak.
Døden er
noe av dette… dere må være så snill å le av døden, for det er noe av det vi
skal snakke om i dag – død, mørke, og alt dette. Døden er… når Shaumbra dør, og
det har noen av dem gjort, går de over, og noe av det første de har lyst til å
gjøre er å bare smekke til meg og si; «Hvorfor sa du ikke at døden var så
enkel? Jeg har fryktet den hele livet mitt, og så var det så enkelt. En slik
forløsning» - på en måte gledesfull på en merkelig, makaber måte – «Det var så
lett,» og ja, det er det. Vær så snill å ikke vær redd for det i det hele tatt.
(stillhet
blant publikum)
Å, det
gikk bra. (Adamus humrer) Men i mellomtiden lever vi. Vi lever og nyter. Men
noen ganger er det vanskelig å leve når det er en slik frykt for døden. Så
akkurat nå er valget å drikke inn, puste inn denne energien. Den er her for
deg. Energi… (noen blant publikum gjør seg litt til) Ikke mer til dem. (latter)
Bare husk
det grunnleggende ved energi. Den har ingen som helst agenda. Den har intet
sinn. Den har ingen retning. Den bryr seg ikke. Det er bare energi. Den har
ikke følelser. Den er ikke som en liten valp som har følelser og ønsker. Det er
bare energi, og den er her for å tjene dere.
Veldig
mange av dere har kommet til det punktet da dere på en måte er redde for
energi, og jeg vil forklare litt om hvorfor denne frykten er der. Det er bare energi, og den er der for
dere. Så når dere føler denne massive energiballen som kommer til planeten
akkurat nå, så trekk pusten dypt. Den vil kanskje påvirke andre folk på en
veldig utfordrende måte, men for dere er det bare energi til livene deres, til
det dere enn måtte velge.
Greit, la
oss nå trekke pusten virkelig godt og dypt… ta dette inn. Ingen frykt. Tillat
den å flyte inn i dere. La den tjene dere. La den tjene det dere velger i
livene deres. Ikke gjem dere for denne energien. Og det skjer noe morsomt. Når
dere drikker den inn, når dere bare tar den inn uten noe kontroll eller
restriksjoner, så gjør den plutselig ikke vondt. Plutselig oppdager dere at det
ikke er smertefullt. Den gjør ikke tankene deres enda mer komplekse. Den skade
ikke kroppen.
Når dere
skjermer dere for energiene som er her akkurat nå, dukker for dem, så vil det
gjøre vondt, for dere har oppe lagene deres av forsvarssystemer. Dere holder
tilbake. Dere kontrollerer. Når dere bare tar den inn åpent og fritt, ukontrollert,
så gjør den ikke vondt. Det gjør ikke vondt. La oss trekke pusten enda en gang,
dypt, modig, fantastisk pust. Det er luft. Det er energi. Det er også et symbol
på at dere åpner opp, tillater. Fint.
Et
spørsmål
Vel, vi
skal skrive litt på tavla, Linda tar mikrofonen, og Vili skriver på tavla.
Takk.
Spørsmålet
er, mens Linda går rundt med mikrofonen – jeg vil spørre om to ting. For det
første, i begynnelsen av dagen, la oss holde energien enkel, greit? La oss
holde det veldig enkelt. Det er ikke noe behov for å gjøre det komplisert.
Husk, hvis vi går tilbake til en av de tidligere leksjonene; det er bare sinnet
som liker kompleksitet, for da har det noe å gjøre. Det jobber på en måte i
vei. Selve livet, du som sjelevesen, du er veldig enkel. Dyp, men enkel. Så la
oss holde energiene veldig enkle i dag. For det andre, når vi går rundt med
mikrofonen, så vær så snill å vær veldig oppriktige, åpne. Med andre ord så vil
jeg stille spørsmålet av en god grunn, og det er ikke bare for å vi alle kan
suge på kjærlighet på pinne her.
LINDA:
Hmph.
ADAMUS:
Det er en god grunn til det. (Adamus humrer) Spørsmålet er – Linda er klar til
å løpe med mikrofonene, og midt i løpinga, stiller jeg spørsmålet, hun vet ikke
en gang…
LINDA:
Jeg løper, løper. Løper, løper.
ADAMUS:
Ja, løper, løper, løper…
LINDA:
Hold meg borte fra vann!
ADAMUS:
Løper, løper, løper.
LINDA:
Hold meg borte fra vann.
ADAMUS:
Spørsmålet er; hvordan er humøret ditt? Hvordan er humøret ditt? Hvordan er
humøret ditt?
La oss si
– hvis dere sier «innenfor hvilken tidsramme?» - de siste par ukene, dere vet,
kanskje de siste par dagene. Hvordan er humøret ditt akkurat nå?
SHAUMBRA
1 (mann): Akkurat nå?
ADAMUS:
Jeg mener, de siste syv til fjorten dagene, det generelle humøret.
SHAUMBRA
1: Overveldet.
ADAMUS:
Overveldet. Fint. Utmerket. Det er fint for tavla, overveldet. Og på hvilken
måte har det vært overveldende for deg?
SHAUMBRA
1: Det har skjedd en masse ting.
ADAMUS:
Ja, ja.
SHAUMBRA
1: Prøver å flytte. Prøver å få en annen jobb. Så det bare…
ADAMUS:
Ehh, det er noe annet som du på en måte legger skjul på.
SHAUMBRA
1: … alt. (han ler)
ADAMUS:
Hva mer? Det er noe annet.
SHAUMBRA
1: Er det noe annet?
ADAMUS:
Ja, det er noe annet som foregår. Jobb, flytting, hva mer? Hva er det egentlig
som plager deg?
SHAUMBRA
1: Tankene mine?
ADAMUS:
Åh, det også! (ler)
SHAUMBRA
1: Fordi jeg tenker for mye på det? (latter) Slik jeg tenker på alt mulig? (de
ler)
ADAMUS:
Det er noe annet som plager deg, et problem.
SHAUMBRA
1: Um… en familiesituasjon antar jeg.
ADAMUS:
Det er en ganske bra antagelse. (begge ler)
SHAUMBRA
1: Vel, jeg vet at det har vært en del av det.
ADAMUS:
Hvert fjerde problem handler om familien din. (mer latter) Det er en veldig
sann uttalelse. Det er en veldig sann uttalelse. Fint.
SHAUMBRA
1: (ler) Ja.
ADAMUS:
Fint. Takk. Takk. Og takk for at du ikke sa; «Jeg vet ikke.» Ja. Vi nærmer oss.
Ja. I dag vil «Jeg vet ikke» måtte sette seg på latrinen i fem minutter. Greit,
neste. Hvordan er humøret ditt? Og jeg har en veldig god grunn til å spørre om
dette. Hvordan er humøret ditt? Vær så god.
KAREN:
Jeg er nettopp ferdig med boka jeg har jobbet med…
ADAMUS:
Fint. Gratulerer.
KAREN: …
det siste året. Det er en bok med bilder, om maleriene mine. Og jeg…
ADAMUS:
Og er jeg med i boka?
KAREN:
Ja.
ADAMUS:
Åh! Der ser dere. (Adamus humrer)
KAREN:
Ja. Crimson Circle også.
ADAMUS:
Fint. Fint. Bare så dere vet, alle bøker som jeg eller Crimson Circle er i,
alle bøker jeg er med i, der er det ekstra energi. (publikum sier «Åhhh») Fint.
Så hvordan er humøret ditt?
KAREN:
Vel, jeg følte meg strålende, jubilerte, feiret at jeg var ferdig med den, og
så kom det inn noe annet som…
ADAMUS:
La dere forresten merke til, la dere merke til “og så.”
KAREN: Og
så.
ADAMUS:
Ja, ja. Hooo! Peowwww! Ja. Meteoritt! Errerrrh‼!
Innkommende! Kom igjen. Og så?
KAREN:
Det virket som om jeg ikke kunne bevege meg framover på dette planet, for det
kom inn andre ting fra det jeg ser på som høyere plan.
ADAMUS:
Ja, ja. Forresten, bare – det er ordkløveri, men det finnes ikke noe høyere
plan.
KAREN:
Akkurat.
ADAMUS:
Jeg mener, dette er dessverre det høyere plan. ( litt latter, og Adamus humrer)
Det er – og nå er jeg pirkete, for som Mester vil jeg ha et litt mesterlig
vokabular – det finnes ingen høyere plan, men det finnes plan av frihet. Greit.
LINDA:
Mmmmm.
ADAMUS:
Ja, ja. Ta med det i boka di.
LINDA:
Mmmmm.
ADAMUS:
Nei, det er sant, akkurat som det ikke finnes noe høyere selv eller stor engel.
La oss drepe den store engelen. La oss, la oss… (Linda gisper)
LINDA:
Åhhh! Ikke noe vann til Linda! (latter)
ADAMUS:
Konseptet om det høyere selvet – la oss bare utslette det akkurat nå. Drepe
det. Nei, nei. Dreping er bra, for det betyr å la energien – jeg kommer tilbake
til deg, jeg er i gang med noe her – det vil forløse denne energien fra den
venteposisjonen den befinner seg i, og som, dere ser, dere har vann i flaska…
beklager, men i dag er det jeg som holder på med vann. Kom hit litt. (til Linda
som sølte vann på ham forrige måned, latter)
LINDA: ¡No es posible!
ADAMUS: Åh, Lindaaa!
LINDA: ¡No es posible! (mer latter)
ADAMUS:
Hvis du ser på det på denne måten…
LINDA:
Stupido!
ADAMUS: …
ting befinner seg i venteposisjon. Dere vet, hvis denne (vannflaska) for
eksempel var emosjonene eller problemene deres eller den fysiske kroppen, var
alt på en måte fanget her inne. Og det finnes ikke noe høyere vann. Men det
finnes fritt vann! (Adamus klemmer på flaska, spruter ut vann, litt latter) Det
finnes fritt vann. Og det forløses fra den strukturen det var holdt i, enten
det gjelder en tro eller en biologi eller en begrensning.
Så, og
Karen, ikke for å gå bort fra det du sa, men hele dette konseptet med høyere
selv og den store engelen og, åhh, alt dette andre, la oss være ferdige med
det. La oss forlate det her i Coal Creek Hall. Når dere beveger dere videre, så
la oss bevege oss videre når det gjelder konseptet.
Det Frie
Selvet finnes, det sanne selvet. Slik har det alltid vært, og det er fremdeles
inne i dere akkurat nå – overalt rundt dere, det Frie Selvet – men la oss si at
uttrykket og bevisstheten akkurat nå befinner seg i en ventetilstand. Så nå som
jeg fullstendig har fått deg ut av lage… så noe kom inn, og det høyere planet,
og hva nå?
KAREN:
Vel…
ADAMUS:
Hvordan er humøret ditt?
KAREN: Så
nå vet jeg ikke om jeg skal begynne på noe nytt, eller bevege meg framover for
å avslutte det siste året med boka mi.
ADAMUS:
Ah, greit. Men hvordan er humøret ditt?
KAREN:
Festhumør.
ADAMUS:
Festhumør. Fint. Fint. Irritert?
KAREN:
Nei.
ADAMUS:
Fint.
KAREN:
Det er festhumør, det i midten. (viser til et av maleriene sine)
ADAMUS:
Det er festhumør. Det er det.
KAREN:
Det var det jeg sist malte.
ADAMUS:
Det ville blitt en vakker T-skjorte. (noen sier «ja») Ah, fint. Jeg får ti
prosent. (latter) Takk, takk. Neste. Hvordan er humøret ditt for tiden? Hvordan
er humøret ditt? Dere vet alle hva humør er. (en sier «uh-huh») Ja, uh-huh.
EDITH:
Fortell oss.
ADAMUS:
Jeg kommer til det.
LESLIE:
Greit. Grinete.
ADAMUS:
Grinete.
LESLIE:
Veldig grinete. Fram til ca. i går, var det alt og alle som plaget meg.
ADAMUS:
Ah!
LESLIE:
Til og med hunden min.
ADAMUS:
Ja, hunden din. Jada.
LESLIE:
Jeg mener, alle var…
ADAMUS:
Du vet, det er ille. Det er virkelig ille når din egen hund plager deg.
(latter)
LESLIE:
Jeg mener, hunden…
ADAMUS:
Jeg mener, det er grinete.
LESLIE:
Javisst, javisst.
ADAMUS:
Ja, ja.
LESLIE:
Ja, virkelig grinete.
ADAMUS:
Ja.
LESLIE:
Som…
ADAMUS:
Irritabel.
LESLIE:
Irritabel.
ADAMUS:
Når det gjelder alt mulig.
LESLIE:
Og det bare – jeg bare, en kan ikke en gang si bø til meg, for – ughh!
ADAMUS:
Ja.
LESLIE:
Alt.
ADAMUS:
Ja. Vel, du ser fantastisk ut.
LESLIE:
Takk.
ADAMUS:
Ja. Sjarmerende.
LESLIE:
Jeg føler meg fantastisk. Takk.
ADAMUS:
Ungdommelig.
LESLIE:
Takk.
ADAMUS:
Sensuell.
LESLIE:
Takk.
ADAMUS:
Ja. Hvordan er humøret ditt nå? (litt latter)
LESLIE:
Humøret – nei, humøret mitt begynte å forandre seg sånn ca. i går…
ADAMUS:
Greit.
LESLIE: …
og frem mot i dag var det mye… men jeg har vært veldig grinete de siste par
ukene.
ADAMUS:
Hva har du gjort med denne irritabiliteten? Hvordan har du uttrykt den?
Håndtert den? Og vær så snill John, ingen kommentarer. (refererer til
ektefellen hennes, John Kuderka. Latter)
LESLIE:
Øl! (Adamus humrer) Ehh… (hun sukker) Prøver å – vel, jeg vil ikke si, prøver å
– jo, prøver å ignorere det.
ADAMUS:
Ja.
LESLIE:
Jeg mener, det bare er der.
ADAMUS:
Ja.
LESLIE:
Og jeg går ikke så mye ut, for hvis en går ut og det er sjekk-opp folk der, og
det er det i banken, og en vil kve-…
ADAMUS:
Det er bare folk.
LESLIE:
Det er folk.
ADAMUS:
Det er bare folk. (Adamus humrer)
LESLIE:
Og de er i veien. (hun ler) Og der er dumme folk!
ADAMUS:
(ler) Ja, dumme folk!
LESLIE:
Og jeg vil ikke føle det slik, men det er liksom, åhhh!
ADAMUS:
Er ikke det et dilemma? Du vil gjerne være veldig vennlig og medfølende, og…
LESLIE:
Ughh!
ADAMUS: …
og, du vet. Men likevel er det som om… (Adamus gestikulerer uhøflig) Åhhh!
(litt latter)
LINDA:
Åhhh!
ADAMUS:
Åhh!
LESLIE:
Bare forsvinn.
ADAMUS:
Bare forsvinn. Ja, ja.
LESLIE:
Gi meg det jeg vil ha, og gjør det – og de gjør det ikke så bra. Det er det som
er problemet.
ADAMUS:
Ja.
LESLIE:
De gjør det ikke slik jeg vil…
ADAMUS:
Nei, det gjør de ikke.
LESLIE: …
ikke på noen måte… (latter)
ADAMUS:
Jada. “Dette er min planet. Du er bare gjest. Adjø.” Jada. (mer latter)
LESLIE:
Vel, og du tjener meg ikke godt.
ADAMUS:
Jada, ja. Nei, det gjør de ikke.
LESLIE:
De gjør ikke det.
ADAMUS:
Det gjør de ikke. Irriterende.
LESLIE:
På alle måter.
ADAMUS:
Er du irritabel når du sover, i drømmetilstanden?
LESLIE:
Jeg har det virkelig travelt når jeg so- … min…
ADAMUS:
Ja, ja.
LESLIE:
Så jeg våkner midt i det, jeg mener, jeg har det virkelig travelt. Så jeg…
ADAMUS:
Ja. Fine drømmer?
LESLIE:
Ehhh. Det er som om jeg jobber.
ADAMUS:
Ja.
LESLIE:
Det er som om jeg jobber når jeg er våken. Jeg jobber når jeg sover. Jeg
jobber…
ADAMUS:
Hvordan kommer du deg i det hele tatt gjennom dagen og natta?
LESLIE:
Mmm, ikke så bra. (begge ler)
ADAMUS:
Ja, jeg…
LESLIE:
Ikke så bra.
ADAMUS: …
kanskje du skulle finne tid for en kjøretur helt for deg selv.
LESLIE:
Ja, jeg har lyst til å kjøre til Maine alene, jeg vil ikke en gang ha med meg
hunden.
LESLIE:
Jeg tenkte at jeg skulle ta med meg hunden, men så tenkte jeg nei, jeg kommer
bare til å kvele den.
ADAMUS:
Så ille er det altså. (latter)
LESLIE:
Ja.
ADAMUS:
Ikke en gang hunden.
LESLIE:
Ja, ikke en gang hunden.
ADAMUS:
Ja, ja.
LESLIE:
Nei, nei.
ADAMUS:
Men hvis du tar med hunden, så tenk på de minnene du vil ha senere. (hun ler)
«Åh, det var så morsomt med hunden. Jeg drepte den nesten, men, åh, så moro det
var.»
LESLIE:
Jeg vil være alene i bilen, og på hotellrommene, uten noen rundt meg. Vet du
det?
ADAMUS:
Ja.
LESLIE:
Og ingen – ingen i bilen utenom meg.
ADAMUS:
Ja, så absolutt.
LESLIE:
Ja, ja, ja.
ADAMUS:
Jada.
LESLIE:
Så slik er det i grunnen (noen spør «ikke en gang John?») Jeg vil ikke ha ham i
nærheten – er du gal? (de ler begge)
ADAMUS:
La oss få et bilde av John der bak. (latter) Han smiler.
LESLIE:
Han har også vært grinete!
ADAMUS:
Han forstår. Ja, han forstår veldig godt, og en del av den utfordringen som
mange av dere opplever er, hvis dere er i et forhold, og særlig hvis dere begge
er i dette selvutnevnte mesterskapet, er det som eghhh! Det er som om det til
tider er vanskelig. Jeg ser ikke på noen her, men… (latter) Det er virkelig
vanskelig. Det er… Lindaaa. (mer latter)
Og vet
dere hva, av og til må dere bare le. Dere må bare le. Dere må bare le av at
dere har vært skikkelige møkka-mestere. (mer latter) Og det er helt greit.
LINDA: Sa
du «pikke» Mester? (mye latter og litt applaus. Adamus tar fram vannet) Åhhhh!
ADAMUS:
Åh Lindaaa!! (mer latter)
En av de
gamle stereotypene var Mesteren som bare var elskelig, fredfull, veldig død, for slik var det ikke. Det var det
ikke. Da fortidens mestere kom til dette punktet, så dro de. De klarte ikke å
håndtere det. Det var ikke bare det at de ikke ville ha med seg hunden sin, de
ga bort hundene sine. De gjorde andre ting som jeg ikke en gang vil nevne. (mer
latter) Men det kommer til et punkt da nok er nok. Det er nok. Og jeg skal
forklare om et øyeblikk, etter noen få kommentarer til.
Hvordan
er humøret ditt akkurat nå? Hvordan er humøret ditt? Jeg vil høre Bonnie. Jeg
så – Bonnie bare – jeg hørte at hun sa «vær så snill.» Hallo Bonnie.
BONNIE:
Hei.
ADAMUS:
Hei.
BONNIE:
Du vet hvor sint jeg er.
ADAMUS:
Det vet jeg!
BONNIE:
Særlig på deg.
ADAMUS:
Ja! Ja! (litt latter) Men hva har jeg gjort?
BONNIE:
Skal jeg si det? (de ler)
ADAMUS:
Jeg vet. Trykket på noen knapper. Åh, det var ikke akkurat som lindrende balsam
på det konstante sinnet ditt. Ikke akkurat det. Jeg var ikke akkurat til hjelp
da du sa; «Å, Adamus, Adamus! Kom og hjelp meg.» Og hva har jeg faktisk gjort
nylig? Vel, jeg tok på en måte en… vel, jeg var som hunden din. Jeg løp bort i
et hjørne og gjemte meg og lot deg være grinete. Så hvordan er humøret ditt?
BONNIE:
Vel, fremdeles grinete.
ADAMUS:
Ja, hvorfor? (hun sukker) Du jobber for mye.
BONNIE:
Jepp.
ADAMUS:
Jada. Hvorfor?
BONNIE:
Det er din feil! (latter)
ADAMUS:
Vel, la oss definere det litt. Snakker du til den kjærlige, elskelige Adamus?
Eller snakker du til Cauldre?
BONNIE:
Nei, jeg snakker til deg. Det var din ide.
ADAMUS:
Å, til den elskelige Adamus. Ja. Og hva har jeg gjort?
BONNIE:
Pins.
ADAMUS:
Unnskyld? (latter og litt applaus) Nå drar jeg. Bonnie, Bonnie, Bonnie. Nå er
det tid for at Bonnie står fram. Bonnie! (mer latter) Tenk på de milliarder
eller tusener av Shaumbra rundt om i verden som bærer pinsene sine akkurat nå.
BONNIE:
Jeg vet at det er veldig flott.
ADAMUS:
Tenk på minnene. (litt latter) Vi skal be Jean om å lage et slideprogram, en
video, for det er hun veldig flink til, av alle som har på seg pins. De går
bortetter gata og har på seg pinsen sin, peker på den. De går til butikken, og
butikkmedarbeideren – «Haah! Hva er den pinsen?» Og det spilles vakker musikk,
og alle danser og synger. Og så ender de alle opp med å synge; «Takk Bonnie! Takk
Bonnie! Bonnie, Bonnie. Bonnie. My Bonnie lies over the ocean! My Bonnie sendte meg min pin!”(mye
latter)
BONNIE:
Å, jøss! Du er helt forferdelig!
ADAMUS:
Hvordan er humøret ditt, Bonnie? Hvordan er humøret ditt?
BONNIE:
Vel, akkurat nå ler jeg.
ADAMUS:
Ja, fint. Fint. Og det er faktisk et veldig godt poeng, for ja, du har jobbet
mer enn det som burde være menneskelig mulig. Du burde virkelig snakke med
disse folkene. Men du skylder på arbeidet.
Vel, om
en liten stund vil jeg vise deg, og du kommer til å gispe fordi du forstår det
– jeg vil vise deg at det ikke har noe
som helst å gjøre med pins eller den arbeidsmengden du har. Faktisk så er
det den største velsignelsen i livet ditt akkurat nå, og det kan du takke meg
for. (latter)
BONNIE:
Uh huh.
ADAMUS:
Takk Bonnie. (hun vinker) Ja. Vink adjø. Adjø Bonnie. (Adamus vinker og ler) En
til. Hvordan er humøret ditt akkurat nå? Å, skriver vi ned dette? (til Vili)
Grinete og – bare skriv, nummer fire, bare skriv «pins». «Helvetes pins».
Helvetes pins. Helvetes pins. Ja, hvordan er humøret ditt?
SHAUMBRA
2 (kvinne): Frustrert.
ADAMUS:
Frustrert over hva?
SHAUMBRA
2: Alt som kan gå galt gjør det.
ADAMUS:
Ahhh! Er det ikke sant. Ja. ER ikke det et hovedprinsipp eller noe slikt?
SHAUMBRA
2: Jepp.
ADAMUS:
Hovedprinsippet for spirituelle folk.
SHAUMBRA
2: Ja.
ADAMUS:
Hvis det skal gå galt, så går det galt akkurat nå.
SHAUMBRA 2: Mm Hmm.
ADAMUS: Jada. Det er på en måte faktisk bra. Kom over det. Du kunne ha strukket det
ut over flere år, men la oss bare komme over det. La oss, la oss…(han sukker)
Cauldre filtrerer litt. Du vet, la oss utslette alle disse gamle oppfatningene
om hvordan du bør være, for slik blir det ikke. Det er enda mer deprimerende
enn det som vil skje.
SHAUMBRA
2: Eghh!
ADAMUS:
De gamle konseptene om hva dere trodde spiritualitet var, og de gamle konseptene
om gud – åhh, herregud – det er så borte vekk. (litt latter) Og de gamle
konseptene – alle de gamle konseptene
– og det er mye det som skjer med alle akkurat nå. Det blir bare skviset ut,
knust.
SHAUMBRA
2: Mm hmm.
ADAMUS:
Det blir til fint pudder, og så blåser vinden det bort.
SHAUMBRA
2: Åh, masse vind..
ADAMUS:
Jada. Jada.
SHAUMBRA
2: Dårlig vind.
ADAMUS:
Masse vind. Så akkurat nå er det en fin tid for å bare gå gjennom hele
prosessen. Alt vil gå galt. Alt… nei, alt som er ute av balanse, alt som dere
ikke allerede har gått gjennom – hallo Wendy – alt det dere ikke allerede har
gått gjennom, la oss bare komme over det.
Og vet du
hva? Gå ut fra, vær så snill å gå ut fra at alt som skjer nå bare er en del av
mesterskapet. Alt. Det er ingen leksjon. Det finnes ingen leksjoner. Det er
ingenting å lære. Akkurat nå er det bare du som lar deg selv gå gjennom en
transformasjonsprosess, en alkymiprosess. Og vær så snill, alle dere som hører
meg. Det er bare alkymiprosessen, og den forandrer veldig gamle, fastlåste
energier til veldig frie energier. Det er det som skjer. Men likevel, midt oppe
i dette, er det en masse panikk – «Hva er det som skjer med meg? Hva er det jeg
gjør galt?» Ingenting! Ingenting.
SHAUMBRA
2: Fint.
ADAMUS:
Og dere sier; «Vel, hvorfor gjør det vondt?» Eh, fordi dere er mennesker. Dere
vet, hvorfor… (Linda setter en bolle med popkorn på talerstolen hans, litt
latter) Hvorfor… takk – kan jeg stole på deg? Hvorfor tar du det så alvorlig?
Det er dette med «hva er det jeg ikke får med meg?» Ingenting. Er det ikke
fantastisk? Det er ingenting du ikke får med deg. Det er ingenting å få med
deg. Det er bare å gå gjennom denne alkymien. Og når du lager denne
fantasivideoen – «Strålende øyeblikk i det fantastiske livet mitt» - og du har
alle disse minnene og sier; «herregud, det var veldig bra.» Og så må jeg sette
meg ned og snakke med deg, for du vil komme til å si; «Du vet, la oss gjøre det
igjen.»
SHAUMBRA
2: Å nei.
ADAMUS: Å
nei. (begge ler) Å nei!
SHAUMBRA
2: La oss gjøre noe annet. Noe annet!
ADAMUS:
Det er noe annet.
SHAUMBRA
2: Greit.
ADAMUS:
Og det er veldig enkelt, så nær at det er vanskelig å se.
SHAUMBRA
2: Mm.
ADAMUS:
Og tendensen er å prøve å finne ut av det. Det kommer du ikke til å gjøre. Det
vil bare skje. Og i prosessen med alt dette som foregår, denne utrolige
alkymien, er det også en tendens til å ikke stole på det som foregår. Så hva
gjør gode Mestre som dere? Vel, dere har fremdeles en tendens til å laste opp
med elementer av ikke å ha tillit. Når dere tar inn en masse dritt, vitaminer,
og dere må spise bestemt mat – dere har hørt meg snakke om dette om og om og om
igjen – og jeg vil si at det sannsynligvis er mer bruk og misbruk, og jeg
snakker ikke om sinnsmedisiner. Jeg snakker om det å bare tro at dere må skaffe
dere en ny healer, en ny veileder, et nytt regime å gå på, et eller annet nytt.
Mine venner, alt det dere gjør er å miste tilliten til dere selv. Hvis dere
bare kunne… glem alle vitaminene og alt vannet og all… hva er det vi holder på
med nå, tang og tare? Er ikke det noe nytt?
SHAUMBRA
2: Ikke jeg. (hun ler)
ADAMUS:
Ikke du. Nei. Men… og etter tare vil det bli noe annet. Stopp opp en liten
stund. Stopp, stopp, stopp. Det spiller ingen rolle hva dere spiser. Det
spiller ingen rolle. Og alle verdens vitaminer vil ikke hjelpe dere. (hun
sukker) Og all verdens terapi og alle remedier er ingenting annet enn store
distraksjoner. Punktum.
Vel, jeg
vet – ikke du – men jeg vet at noen av dere kommer til å si; «Ja, men Adamus,
du forstår ikke.» Greit. Ser dere i neste liv. Jeg forstår. Jeg forstår, og til
tider må jeg være litt ekstrem, være
litt… trykke på noen knapper. Jeg forstår. Bare gå ut fra at alt dere går
gjennom er du – ingen høy orden av
noe som helst – men du som tillater
det inn i livet ditt. I det øyeblikk du sa: «jeg velger legemliggjort
oppstigning,» begynte alt. Og det er ikke alltid vakkert, ikke alltid
komfortabelt, men veldig effektivt, hvis du lar det være slik. Fint.
SHAUMBRA
2: Greit. Takk.
ADAMUS:
Takk. Takk. Takk. En til. Hvordan er humøret ditt nå? Åhh! Hvordan er energien
i rommet? Kanskje vi skulle spille en fin video og, åh, minnes litt en stund,
eller komme til saken. Ja, hvordan er minnet… Hva husker du? Hvordan er
humøret?
SHAUMBRA
3 (kvinne): Det har vært opp og ned.
ADAMUS:
Opp og ned.
SHAUMBRA
3: Ja.
ADAMUS:
Javel.
SHAUMBRA
3: Det har vært veldig lavt, og så har jeg hatt ønsker om å gjøre ting som jeg
ikke har hatt lyst til på veldig lenge.
ADAMUS:
Ja.
SHAUMBRA
3: Så jeg har lyst til å gjøre det. Jeg har ikke hatt energi til å gjøre det.
Så jeg…
ADAMUS:
Åh.
SHAUMBRA
3: … jeg pusher meg selv gjennom det.
ADAMUS:
Ja.
SHAUMBRA
3: Så det har vært opp og ned, men jeg synes været har vært fascinerende.
ADAMUS:
Ja.
SHAUMBRA
3: Vinden. Jeg vet ikke.
ADAMUS:
La oss ikke snakke om været. La oss snakke om deg.
SHAUMBRA
3: Javel. (Adamus ler) Vel, det påvirket meg …
ADAMUS:
Mm hmm.
SHAUMBRA
3: … vinden på en eller annen måte, om og om igjen.
ADAMUS:
Javisst, vinden. Vinden bare – den renser bokstavelig talt opp i gammel energi.
SHAUMBRA
3: Ja.
ADAMUS:
Men noen folk liker ikke det.
SHAUMBRA
3: Nei. Det var på en måte spennende.
ADAMUS:
Ja, ja.
SHAUMBRA
3: Ja. Så, uansett, det har vært begge deler – opp og ned. Men jeg tror jeg har
vært lykkeligere denne måneden enn de siste månedene.
ADAMUS:
Ja. Vel, og en ting som jeg vil gjøre er… la oss bevege oss utover konseptet
med lykkelig og trist, for det er egentlig forstyrrende på en måte. Det er et
veldig menneskelig behov for å være lykkelig, og faktum er at dere ikke kommer til
å bli lykkelige. Det er et uoppnåelig mål.
SHAUMBRA
3: Vel, jeg har vært…
ADAMUS: I
hvert øyeblikk.
SHAUMBRA
3: Humøret mitt har vært bedre. Hvorfor det?
ADAMUS:
Humøret ditt er opp…
SHAUMBRA
3: Ja.
ADAMUS: …
og det har åpenbart ingen spesiell rytme. Ingen rytme eller grunn til det. Det
er bare opp og ned, på en måte ujevnt.
SHAUMBRA
3: Ja.
ADAMUS:
Ja, ja. Men bare drikk det inn.
SHAUMBRA
3: Det har jeg gjort.
ADAMUS:
Ja, fint.
SHAUMBRA
3: Spesielt når det gjelder vinden som kom inn, og jeg pustet dypt. Da jeg gikk
inn i pusten, tenkte jeg; «Jeg har gjort dette gjennom vinden, og det har vært
oppkvikkende.
ADAMUS:
Ja. Utmerket. Takk. Takk. Fint. Og jeg tror at Edith venter på å få komme med
et spørsmål eller en kommentar.
EDITH:
Ja, jeg lever for å få stille deg et spørsmål.
ADAMUS:
Ja.
EDITH: Vi
har lært og tror med hele våre oppstegne hjerter at vi har frihet til å velge.
ADAMUS:
Det har dere.
EDITH: Så
hvem vil ha det elendig?
ADAMUS:
Ah! Den er fin når vi nå… mikrofon takk. (han tar den fra henne) Takk. (Adamus
og publikum ler) Det er en fin inngang til… Ja, det er en fin inngang, og jeg
vil ikke snakke mer om det, jeg vil la dere oppleve det. Jeg vil hevde… jeg
hevder at det er en masse humør ute og går akkurat nå.
Humør
Hva er
humør? Humør er en emosjon. Humør er et mål på hvor dere befinner dere. Men mer
enn noe annet er humør en tanke, det er en bedømmende tanke som sier; «Jeg er
lykkelig. Jeg er trist. Jeg vet ikke hva jeg gjør. Jeg vet hva jeg gjør. Det
går opp og det går ned,» og det er et humør. Og mennesker lever ved humør. De
gjør virkelig det. Og det er de med en vitenskapelig – jeg vil ikke skubbe ned
disse her, send dem rundt. (han gir skåla med popkorn til noen) Å ja. La meg
først puste på dem. ( Adamus puster på popkornet) Greit. (publikum responderer
med «Åhh») Del en pust! Dere deler en masse andre ting. En liten pust skader
ikke. (litt latter)
Mennesker
lever ved humør. De våkner opp om morgenen– og jeg overdriver ikke – de våkner
om morgenen, og de spør seg selv på sin egen måte; «Er jeg i godt eller dårlig
humør?» De reflekterer over det som skjedde dagen før, hvor de la fra seg sin
lange, noen ganger kjedelig historie. Og de sier; «Åh, jeg er i godt humør
fordi___fyll ut resten. Eller, «jeg er i dårlig humør», og så fortsetter de i
det sporet. Humøret forandrer seg kontinuerlig basert på noen variabler som vi
skal snakke om.
Men humør
blir vanligvis generert fra tankene, og det er tankens måte for å ha en form
for følelser, Og igjen – jeg går tilbake til hele dette konseptet – sinnet,
hjernen, tankene har overhodet ingen som helst ekte sensuell bevissthet. Men
hjernen har blitt utviklet på en slik måte at den tror den har det. Så det
skaper et humør. Et humør.
En kan si
at humør er produsert eller skapt av promper – tanker – slik vi snakket om på
forrige samling. Så det er en masse interessante, begrensede… (litt latter)
begrensede – (Linda gir ham koppen hans) takk – begrensede tanker som skaper et
humør. Så skaper humøret energien som kommer inn for dagen, for opplevelsen.
De fleste
folk tror at de ikke har noen kontroll over humøret sitt, eller intet valg når
det gjelder humøret sitt. Så de lever med humøret sitt.
Og det er
også et lite faktum at 100 prosent av de beslutningene en person gjør er basert
på emosjoner. Selv beslutninger som har å gjøre med... la oss si, vitenskap
eller mattematikk eller noe som er veldig svart/hvitt, til og med jobb, ting
dere gjør på jobben hver dag, en beslutning, dere vet, om noe i firmaet – bør
en har mer produksjon i en bestemt divisjon eller på et bestemt sted enn på et
annet? En kan si; «Vel, det er ikke emosjonelt.” Det er det så absolutt. Alt
kommer fra emosjoner, som kommer fra tanker, som en kan si egentlig ikke er
sanne. De er begrensede.
Så
forestill deg hva det gjør i livet Edith. Det skaper – det genererer alle disse
illusjonene. Tanker blir til humør, som også er emosjon, som også er den måten
dere tiltrekker dere energi på i livet, som også er den måten dere puster på,
som også er den måten dere tar imot på. Og plutselig blir energiene ganske
fastlåst.
Det er
noe i dere, og det kommer mer og mer til overflaten, og det er ganske
irriterende. Og dette noe var det vi pleide å kalle for sløret. Dette noe er
denne illusjonen. Sløret er selvfølgelig atskillelse. Punktum. Sløret er
atskillelse, troen på atskillelse.
Men dere
kommer nærmere og nærmere til denne sannheten, denne vitenen om at alle disse
tankene og alt dette humøret og alle disse emosjonene egentlig ikke er deg. En
kan kanskje si at det er noe som kan diskuteres, til en viss grad – det er en
veldig begrenset del av dere. Men det er ikke det virkelige deg. Det er ikke
det indre deg.
Så
akkurat nå er det en forbitret irritasjon som kommer inn, for dere vet at det
finnes noe bedre. Dere kan ikke definere det. Det er til og med vanskelig å
stole på en annens historie om reisen deres, for en kan – og dette er veldig
ærlig sagt – det er egentlig ingen foran dere. Ikke en gang disse folkene som
sitter i klostrene eller templene og chanter. De er fantastiske folk, men de
ligger ikke foran dere.
Så det er
ingen som egentlig kan fortelle dere om det. Men denne vitenen er der likevel.
Dere kan kombinere dette med de utrolige energiene som er her akkurat nå, og
denne fødselen, denne følelsen som kommer «Herregud altså! Det finnes noe
annet. Jeg vet at det finnes noe
annet.» Men så går dere inn i tankemønstrene og begynner å tenke; «Men hva er
det? Og hvor finner jeg det? Og hva bør jeg gjøre? Og er jeg i min korrekte
oppstilling? Og bruker jeg de riktige fargene?» Og så kommer dere plutselig av
sporet. Dere er ute av balanse.
Så får
dere dårlig humør, for det er en masse tanker som har bygd opp humøret. Og så
stenger dere ned, for det ble ikke slik dere håpet.
Det
ligger på en måte en stor velsignelse i all denne irritasjonen, all denne
frustrasjonen og denne på en måte oppsamlede energien som kommer til å
forløses. Og når den forløses, vil den forløse en masse gamle ting som var
virkelig, virkelig fastlåst i dere, slik at dere endelig kan begynne å oppleve
friheten. Det er det sjelen er – den er frihet. Den er det Frie Selvet, ikke
det høyere selvet. Det er den frie bevisstheten, ikke den begrensede
bevisstheten, ikke den lave, menneskelige bevisstheten. Den er
bare frihet.
Dere
behøver faktisk ikke å jobbe med det eller jobbe for det. Faktisk så vil det
jobbe mot dere. Som en del av den lille øvelsen deres – hvordan humøret deres
er – vil jeg hevde at dere kjeder dere. Dere kjeder
dere.
Kjedsomhet
Etter
fjorten hundre liv, har dere gått gjennom nesten alt et menneske kan oppleve,
har hatt nesten alt som er mulig å ha. Dere har hatt gode og dårlige forhold.
Dere har hatt god og dårlig helse. Dere har hatt penger, har ikke hatt penger.
Gjennom inkarnasjonene deres, livene deres, har dere sett det meste av verden.
Dere behøver ikke å hoppe på et fly, for med noen få unntak har dere
sannsynligvis vært der. Det er ikke så mye mer. Så dere kjeder dere. Så hva
gjør dere i kjedsomheten? Vel, dere setter opp… vel, for det første, det er
frustrerende, for Leslie, du bare kjeder deg. Det er det
hele.
Vel, du
tenker at «Jeg tåler ikke andre mennesker eller hunden min», eller det ene
eller det andre. Det er kjedsomhet, noe som fører til intoleranse, og kombinert
med denne følelsen, kommer denne intuisjonen fram; ”Det må være mer enn dette”
og det er det. Og det er den rene kjedsomheten. Du ser på andre mennesker og
sier, «å, herregud, de har i hvert fall 75 liv igjen. (latter) jeg vil ikke
være sammen med dem. Jeg er så ferdig med å gå gjennom det der. Jeg er lei av
dumme spørsmål.» Og så er det den andre delen av dere, en annen begrenset del
av dere – hvis jeg kan få tusjen – en annen begrenset del… (han begynner å
tegne en prikk.)
Så dere
har det ubegrensede Jeg Er, fullstendig fri. Ikke avhengig av noe som helst,
ikke en gang Gud. Gud sa; «Her, ta Jeg Er’et ditt og – svitj! – kom deg herfra.» Og så fikk dere disse små boksene av
begrensninger, noe som på en måte er knyttet til, la oss kalle det for det Frie
Selvet, men de har på en måte barrikadert seg.
Så dere
har alle disse små, begrensede boksene, og en av de begrensede boksene dere har
skapt, er dette som sier; «Vel, jeg skal liksom være en Mester, Adamus har sagt
at jeg er en Mester. Da lyver han sikkert, for akkurat nå tåler jeg ikke folk.
Jeg vil ikke være i nærheten av hunden min.” Den stakkars hunden. Er det noen
som vil adoptere en hund her? (noen ler) vi har en hund for adopsjon. (mer latter)
Så dere
har skapt det andre begrensede selvet, det er dette «Jeg skal liksom være en
Mester.» Vel, hva i helvete er nå en Mester? Jeg har fortalt det til dere, jeg
har fortalt det til andre grupper. For det første, en Mester tolererer ikke noe
dritt. Vel, det høres ikke ut som det gamle konseptet for en Mester, dere vet,
å sitte på en fjelltopp og chante. Det er ingen Mester. Det er noen som går
gjennom noe som dere gikk gjennom for åtte, tolv, femten liv siden. Dere har
vært der. Dere har vært på fjellet. Dere har gått gjennom dette, og kan dere
tenke dere å gå tilbake? Kjedelig. Kjedelig. Kjedelig.
Jeg
hevder at en irritasjon, en frustrasjon som dere alle har bare er ren og skjær
kjedsomhet. Og faktisk så er dere fanget mellom barken og veden, for dere
kjeder dere, men dere vil ikke dø. Det er derfor jeg sier at dere skal slutte å
bekymre dere for døden. Den er lett.
Men dere
vil ikke dra, for dere er ikke helt sikre – jeg mener, dere er ikke helt, helt
sikre; kanskje, ca. 80 prosent sikre, 90 prosent sikre, men dere er ikke helt, helt sikre på hva som foregår…
(han gestikulerer, litt latter) Jeg kan ikke en gang si ordene, etter at dere
har forlatt. Så dere holder fremdeles fast, det er fremdeles begrensning, men
faen ta om dere kan klare enda en dag på denne planeten slik det er, dere vet.
Den
største spenningen for dere for tiden er litt ny teknologi – «Jøss, for jeg har
aldri hatt en super delux ipad, x-modem, V modell i noe liv før. Nå har jeg
det. «Greit. Etter 30 minutter er dere tilbake i kjedsomheten.
Så dette
fenomenet med kjedsomhet pågår, og hva gjør dere? Så dere skaper ting bare for
å holde dere opptatt. Dere vet, mange av dere engasjerer dere i ekstrem
aktivitet, det jeg kaller «gal» aktivitet. Bare aktivitet, bare noe å gjøre på,
bare noe, for hvis dere bare holder dere opptatt med noe, så vil dere bli
værende på planeten. Hvis dere holder dere opptatt, så vil det kanskje bringe
inn litt energi eller et eller annet, og det gjør det ikke.
Faktisk
så er det å engasjere dere i frenetisk aktivitet nevrotisk, og det nærer denne
tanke-til-humør syklusen. Det gir dere ikke mulighet til å stoppe opp og bare
si; «Jeg Er. Jeg Eksisterer.» Det gir dere ikke mulighet til bare å roe ned og
tillate at en veldig naturlig prosess skjer, for en del av dere vil ikke
forholde dere til denne naturlige prosessen. Det gjør
litt vondt. Eh, det gjør veldig vondt.
Det gjør
vondt i kroppen en stund, for det vil forløse… det vil re-… la meg si det på
denne måten. Hvis jeg fortalte dere at dere ville foreta en fullstendig
forløsning av den nedarvede biologien og den gamle menneskelige plattformen og
integrere lyskroppen, tror dere ikke at det ville gjøre litt vondt? Tror dere
ikke at det i det minste vill være som «Å. herregud!» eller litt rystelse og
støt av energi? Vel, sikkert og visst. Dere har båret rundt på disse greiene i
millioner av år, denne plattformen av en fysisk kropp. Det vil gjøre litt vondt
når den forløses. Det… som… (Adamus spruter igjen vann ut i lufta) Linda lærte
meg dette.
Men det
var faktisk et godt eksempel, for dere har all denne gamle, nedarvede biologien
som er fastlåst der inne, og dere prøver å tenke dere ut av det – «Jeg er ikke
lenger forfedrene mine, jeg er ikke lenger forfedrene mine» - og det hjelper
ikke så veldig.
Dere
stopper opp en liten stund, og så – spruter
vann en gang til – og bare forløser. Og dere sier; «Vel, hvordan forløses
det? Jeg mener, si det nøyaktig slik at jeg vet om jeg vil at det skal skje.»
Det spiller ingen rolle. Det kommer til å forløses. Det kommer til å gi slipp.
Så vi har
denne utrolige formen for kjedsomhet som kommer inn, og jeg vil at dere
virkelig skal føle inn i det. Du er en stor skaper, en stor skaper. Men som
svar på spørsmålet, så er noen av valgene deres ikke store skapervalg. Noen av
dem er det. Noen av dem er. Men noen av dem er små kjedsomhetsvalg, små valg
fra det begrensede selvet. Ikke det store valget.
Og jeg
vil fortelle deg en hemmelighet Edith, bare mellom oss. Vi har tidligere
snakket om valg på samlingene våre, i mange år nå, for dere glemte at dere
faktisk kan gjøre et valg. Dere, hvem som helst, går inn i matriksen, går inn i
den hypnotiske rytmen, og de glemmer at de kan gjøre et valg. Eller de tror at
de gjør det, for de kan velge om de vil ha sjokoladeiskrem eller vaniljeiskrem
til dessert, og så sier de; «Vel, jeg kan ikke ta noen av delene, for det er
ikke bra for meg. Jeg har hørt det på TV. Det inneholder gluten, eller gudene
vet hva. Og jeg kan bare spise tareiskrem,» så… (latter) Dere ler, men dette er
virkelige eksempler fra livet. Så da er det ikke noe valg.
Så vi –
Tobias, Kuthumi og jeg – har i årevis jobbet med å si at dere kan gjøre et
valg. Men så sier dere; «Vel, men jeg er redd for å gjøre et valg. Hva om jeg
velger feil?» Dere kan ikke velge feil. Det kan dere ikke. Dere kan ikke det.
Bare gjør et valg. (noen nyser) Takk. Bare gjør et valg.
Vel, ved
et punkt forstår Mesteren, Edit – pust inn dette – at det bare er noe dritt.
Dere kommer til et visst punkt etter at dere får en bevissthet om å gjøre valg,
og etter det kommer dere til det punktet da dere sier; «Ah, jeg kan gjøre valg.
Jeg kan gjøre store valg, enorme valg,» og så gjør dere dem. Dere sier ikke
bare at dere kan gjøre dem, men dere gjør et valg.
Dere
kommer til dette punktet i mesterskapet da dere aldri mer behøver å tenke på
det å gjøre et valg igjen, aldri mer. Det er der allerede. Det er allerede der.
Det er ingen valg å gjøre, for dere er i mesterskapet deres. Dere er ikke
lenger begrenset. Dere går ikke lenger rundt og sier; «Vel, jeg vet ikke. Og,
dere vet, når kommer den neste oppstillingen av stjerner? Og når kommer de
utenomjordiske?» Dere er ute av alt dette. Dere er ute av begrensningene. Som
fritt, suverent vesen gjør dere aldri mer et valg.
Hvorfor?
Alt vil være der på passende vis uten å tenke på det, uten å måtte gjøre dette;
«Bør jeg gjøre sånn eller slik?» Dere vil aldri mer måtte gjøre et valg. Det
vil – knips! – være der. Det vil være
der. Det finnes intet sort. Det finnes intet hvitt. Det finnes ingen
atskillelse. Det finnes intet «Bør jeg gjøre ditt eller bør jeg gjøre datt?»
Det bare er der. Kanskje – kanskje føler dere ikke at dere er helt der enda, at
dere er ved dette punktet da det bare er der, men det er dere. Det er kanskje
ganske skremmende å tenke; «Å, jøss. Mener du at jeg bare kan gi slipp på
kontrollen?» Hmm.
Forresten,
hvordan ville det føles? Hvordan ville det føles, Linda Hansen, å gi slipp på
kontroll? Mikrofonene er på vei. Det er en samtale vi har hatt, hvordan ville
det føles…
LINDA H.:
Jeg bare sov litt.
ADAMUS:
Det vet jeg.
LINDA H.:
Du vekket meg! (Adamus humrer)
ADAMUS: Ja. Det er det beste, for da vet du ikke hva alt dette leder opp til.
LINDA H.:
Det er sant..
ADAMUS:
Hvordan ville det føles å gi slipp på all kontrollen, kjære Linda?
LINDA H.:
Ganske forbannet skremmende.
ADAMUS:
Ganske forbannet skremmende. Takk for at du er så ærlig.
LINDA H.:
Ja.
ADAMUS:
Tenk – alle dere, tenkt litt på å gi slipp på kontroll. Å, det høres veldig bra
ut. «Jeg er en Mester. Jeg har gitt slipp på kontrollen.» Vel, når en ser på
alt dere kontrollerer gjennom dagene og i livene deres, fra tid – kontroll av
tid… hvordan ville det være å bare gi slipp på tidskontroll? Åh, bare tenk på
alle folkene som hadde blitt sinte på dere. Dere forstår, dere kan ikke gi
slipp på tid.
Hva om
dere ga slipp på kontrollen på biologien deres? Huh? Ja, dere vet hvordan det
er! whoops! Oisann! (litt latter)
Gi slipp
på kontrollen av tankene deres for en dag. Det er nesten ubegripelig. Gi slipp
på kontrollen. Det er forresten kontrollen som lager alle disse små boksene,
det begrensede selvet, lille begrensede Jeg Er.
Når det
gjelder disse boksene, så la dere merke til at jeg ikke tegnet det slik at de
berørte hverandre, for det er på en måte slik det er. De begrensede aspektene
eller selvene er egentlig ikke forbundet. Kanskje på en slags merkelig måte,
men faktisk så forbinder de seg ikke til hverandre eller snakker med hverandre.
Så det er
en masse kontroll – kontroll når det gjelder måten dere kler dere på, dere vet,
og veldig ofte kommer kontrollen fra hva dere tror at andre vil si, for det er
en del av denne enorme matriksen – hva dere bør eller ikke bør gjøre. Og… Føl min frustrasjon for dere – for dere,
ikke over dere, men for dere. Det er kjedelig, bare dødsens kjedelig. Dere
kommer til det punktet på denne reisen på denne planeten, og det er skikkelig
kjedelig.
Kan dere
et øyeblikk forestille dere å bare leve ut livet, vel, bare slutte i jobben,
pensjonere dere, og så oppdage at dere ikke har nok penger, så dere må være
mottakere på Wal-Mart (litt latter), og kjøre fram og tilbake hver dag og måtte
følge med på tiden. Så begynner helsa å svikte litt, og dere håper at det ikke
er så ille, men den svikter litt. Og dere prøver å late som om den ikke gjør
det, men den gjør på en måte det. Og så bare lever dere ut de dagene som er
igjen, dere blir på en måte syke, og i løpet av en periode på ca. 5 år, bare
kollapser dere til en motbydelig tilstand, og så dør dere.
Og jeg
sier dette fordi, mine venner, dere ville gjøre alt annet enn det. Andre folk
synes på en måte at det er greit, de er fornøyd med det, for de vet ikke om noe
bedre, for de har ikke bevisstheten. Bevissthet får fram frustrasjon og
irritasjon og sinne, og det er derfor en god Mester er en sint Mester! (latter
og applaus) Det er veldig sant. Det er veldig, veldig sant. Så hele denne
forestillingen… og forresten, tenk på hvem som skapte og egentlig la inn denne
forestillingen om at dere burde være hyggelige – helgener er hyggelige og
Buddhaer er hyggelige – og det er ikke sant.
Det er –
og særlig akkurat der dere befinner dere nå – det er ekstrem irritasjon,
utålmodighet, intoleranse, sinne. Og så bruker dere en masse energi til å
undertrykke det, og det fungerer egentlig ikke. Og så får dere all… (han
svelger et banneord) i sinnet, det hoper seg opp i sinnet, og dere prøver å
finne ut av – dere sliter ut dere selv. Dere kjeder dere også, men dere sliter
ut dere selv, og dere har ingen energi igjen. Og så faller dere ned i senga og
håper på en befrielse i de sene nattetimene, og det skjer ikke. Det skjer ikke.
Velkommen til mesterskap. (litt latter og murring blant publikum)
For det
første, la dere selv virkelig, virkelig føle inn i alt dette – sinnet,
frustrasjonen, forvirringen, vær sinte på meg hvis dere vil – for det er
virkelig. Det skjer, og det er en grunn for det; det er fordi dere kjeder dere,
dere vil ha noe mer, men fordi dere fremdeles har boksene og noen begrensninger
og frykt for å gi slipp på kontroll, blir dere værende i mønsteret.
Tilbake
til spørsmålet, valget. Valget kan være å komme seg ut av rutinen. Men, mine
venner, når dere kommer ut av dette gamle mønsteret, når dere går inn i
lyskroppen, den guddommelige intelligensen, Jeg Er, forandres alt. Og det er
veldig mange som bare vil ha en liten forandring. Mesterskap er alt eller
ingenting. Mesterskap er ikke bare en bedre matriks enn dere hadde forrige uke.
Det er alt eller ingenting. Det er enten frihet eller begrensning. Det er på en
måte ingen fri begrensning. Det er det ikke. Og det er egentlig ikke en gang
begrenset frihet. Det er egentlig ikke en gang begrenset frihet. Jeg vil gjøre
en opplevelse før vi går til neste nivå her. Hvordan ligger vi an når det
gjelder tid? Det spiller ingen rolle. Takk.
Husk…
Jeg vil
gjerne gjøre en opplevelse, og hvis vi kan dempe lysene og få litt
bakgrunnsmusikk.
EDITH:
Hvordan er fløten i dag? Er den god?
ADAMUS:
Fløten er ikke like god som forrige måned.
EDITH: Åh.
ADAMUS:
Ja.
(musikken
begynner: «Timeless Prayer» fra Lemurian
Home Coming av Anders Holte)
Så la oss
trekke pusten godt og dypt når lysene nå dempes. Åh, det er så mye som foregår.
Det er en slik skjønnhet i det som foregår. Åh! Bare forestill dere de minnene
dere kommer til å ha om denne fantastiske tiden i dette siste livet deres på
denne planeten. «Åh, herregud! Jeg vil gjøre det igjen!» (publikum ler og sier
«Nei», Adamus humrer) Alt dette med mesterskap, å, for et helvete! Åh! Så
forvirrende, så smertefullt, men så bra for meg. Kan jeg ikke bare gjøre dette
med mesterskap om igjen?» Nei. Nei, dere kan ikke bli uvitende om det dere vet.
Dere kan ikke avlære det dere har lært. Så trekk pusten godt og dypt når vi går
inn i denne opplevelsen.
Husk å
gjøre denne opplevelsen enkel.
Det er
sagt at dere har en planleggingssesjon før dere kommer tilbake, kommer inn til
et nytt liv. Noen har faktisk det. Men de fleste har det ikke. Nei, når noen
kommer tilbake til en ny inkarnasjon, har de stort sett ingen ide om hva som
foregår. De blir tiltrukket av de uimotståelige og magnetiske kreftene til
emosjoner og minner og karma og andre folk, sugd rett tilbake til planeten, uten
å ha fordelen av å en gang vite hvor de vil ende opp. Men vi vet på en måte
hvor de vil ende opp. De vil ende opp sammen med den familien som de har vært
forbundet til veldig lenge.
Så de
fleste folk har egentlig aldri denne formen for planleggingssesjon. De går fra
et liv til et annet til et annet, tumler gjennom tid og rom, tumler gjennom
utfordringer og vanskeligheter, tumler gjennom sine egne demoner og mørke,
kommer av og til til overflaten for å puste litt, men ikke så ofte. Men dere,
mine venner, dere er langt visere enn det. Og dere hadde så visst en tid med
overveielser før dere kom inn til dette livet. Dere var ikke nødvendigvis
omgitt av en masse andre engler. Dere hadde samtaler med noen av vesenene, noen
av entitetene. Men så dro dere på en måte av sted for dere selv i deres egen
vakre dimensjon, og visste at dere ville vende tilbake til Jorden.
Dere var
bevisste på det, klar over det. Dere dro for dere selv, bort fra alle de andre
entitetene. Å, dere hadde vært på Jorden veldig mange ganger. Dere kjente
programmet. Dere kjente det inn og ut. Dere kjente trærne og elvene og himmelen
og stormene og snøen og ørkenen og heten. Dere kjente skjønnheten, men også
naturens farer. Dere kjente mat og sex. Dere kjente folk og måtene deres. Dere
kjente til alt dette. Det var ingenting – ingenting som egentlig var nytt for
dere.
Dere dro
for dere selv, forberedte livet deres, dette
livet. Det var nesten som om det var i går.
(pause)
Og dere
hadde en veldig dyp og lidenskapelig grunn til å komme tilbake. Vel, denne dype
og lidenskapelige grunnen har noen ganger vært borte for dere mens dere faktisk
har vært her. Noen ganger har dere til og med lurt dere selv til å tro at dere
kom tilbake for å forbedre menneskeheten. Men det var
på ingen måte grunnen.
Det var
ikke for å finne en tapt sjelevenn, for dere visste, dere visste allerede at
mye av reisen deres ville være alene, for dere selv. Dere visste det allerede.
Dere hadde en dyp lidenskap for å komme tilbake. På en måte en viten om at
dette sannsynligvis ville være det siste livet.
Dere
visste at det var visse ting dere ville fullføre. I denne tiden med
overveielser for dere selv, gikk dere gjennom en interessant metamorfose. Dere
løste opp i det tidligere livet og den identiteten, løste opp fragmenter av sjeleselvet,
og løste samtidig opp inn i denne nye identiteten som dere ville bli i dette
livet. Det var som om alle disse bildene, identitetene sammen ble oppløst, ble
oppløst gjennom hverandre.
(pause)
Dere
transformerte ut av den gamle identiteten deres… Løste opp, eller på en måte
gikk inn i Jeg Er… Følte potensialene for dette livet… Hva var denne
lidenskapen? Hva var denne lidenskapen… for å komme tilbake?
Jeg kan
fortelle dere her og nå at det ikke var for å gjøre opp for noe. Det var ikke
for å rettferdiggjøre noe eller for å løse noe utenfor dere selv. Det kunne ha
vært en ytre grunn, men det var ikke den dype lidenskapen.
(pause)
Denne
dype lidenskapen var ikke noe som entitetene sa at du måtte gjøre. Det var ikke
noe du gjorde på vegne av den spirituelle familien din eller Arkens Orden. Tjenesten
din overfor Arkens Orden hadde opphørt.
(pause)
Det var
en dyp lidenskap som overgikk alt som har å gjøre med å løse opp i fortiden
eller redde menneskeheten. Det var noe inne i dere, et brennende ønske, et
hjertets ønske. Det har alltid vært der, selv om det ofte unnviker dere. Dere
blir ofte fanget i det dere tror dere burde gjøre her i dette livet, løper på
en måte frenetisk rundt her og der som en gal. Men det er der likevel. Jeg kan
se det. Jeg kan føle det i hver og en av dere. Og det er ingen
rettferdiggjøring. Med andre ord, dere behøver ikke å rettferdiggjøre det å
være her. Det er simpelthen en lidenskap. Jeg ber dere om å føle inn i dette
akkurat nå.
Det går
utover minnene om tidligere liv. Det går utover draget fra andre folk, denne
tiltrekningen, de andre folkene som kanskje har fått dere hit. Dette
var ditt. Ditt.
(pause)
Vel, jeg
ber dere nå om å gå utover tankene og det å prøve å definere med ord, for det
er en følelse. Tanker vil bare begrense det. Så jeg ber dere om å gå inn i
følelsen, uten ord, uten bilder. Jeg ber dere om å gå inn i følelsen av denne
lidenskapen, for det er det dette er, nesten udefinerbart. Så trekk nå denne
fantastiske pusten, og gå inn i følelsen.
(lang pause)
Trekk
pusten godt og dypt. Det er faktisk ganske fantastisk. Føl inn i energiene
dine, ganske fantastisk. Trekk pusten godt og dypt. Det er fantastisk at du har
tillatt deg å gå utover tanker og ord eller definisjon. Det, mine venner, er å
bli fri. Jeg ba dere om å oppleve noe som var veldig personlig, veldig nært og
veldig, veldig virkelig. Få opp lysene igjen, takk.
Men det
jeg faktisk følte at de fleste av dere gjorde i denne opplevelsen, var å la
dere selv gå utover tanken. Dere strevde litt til å begynne med, men fordi vi
befinner oss i et trygt rom, til og med når det gjelder dere som ser på, så
tillot dere dere plutselig å gå utover det å måtte definere det. Det var litt
makyo til å begynne med – makyo er på en måte spirituelt drittprat – men dere
tillot dere å gå utover dette, og gå utover tanken. Dere forstår, det er en
tendens til at det menneskelige sinnet tenker på hvorfor dere kom hit, men det
er egentlig ikke derfor dere kom hit. Tanken, hvilken som helst tanke om
hvorfor dere kom hit, lidenskapen, er en begrensning. Det er begrenset i seg
selv, for det er en tanke.
Alle
tanker er begrensede. Punktum. Ingen unntak. Tanker er fine. De er fine. De vil
komme og gå. De tjener dere på noen måter, men er alltid begrensede. Så i denne
opplevelsen tillot dere dere å gå utover noen av tankene, for dette er der, denne følelsen, denne
lidenskapen som er der og som fører til irritasjon og sinne og frustrasjon og
uro – uroen deres, og uro er forresten mye bedre enn sykdom. Og det er der det
ender opp hvis dere ignorerer det. Hvis dere ikke er bevisste på det, så ender
det opp med sykdom. Så dere tillot dere selv å gå inn i litt følelse, og det
kan ha fått fram noen emosjoner, tårer – emosjoner er forbundet til tanker –
men for mange av dere fikk det også fram en virkelig sensuell opplevelse. Ikke
seksuell, men sensuell.
Og i et
øyeblikk i dette trygge rommet, med litt fin musikk som spilte, følte dere
igjen. Dere følte. Dere hadde en sensuell følelse. Ikke bare en tanke, ikke
bare en emosjon – det hadde dere også – men en sensuell følelse.
De fleste
av dere var i stand til å gå utover definisjon, som betyr ord, det å måtte si
«Hvorfor kom jeg hit til Jorden? Fordi jeg ville bli Mester.» (spytt) Det er
bare ord. Og til og med bildet – bildet av dere selv som et slags glødende,
flytende vesen – som er veldig fint – men dere tillot til og med dere selv å gå
utover dette og inn i – selv om det kanskje bare var i et flyktig øyeblikk – en
sensuell følelse. Sensorisk.
Frihet
Det er
slik englene er i sin natur, og menneskene ikke. Det er kanskje, kanskje, uten
å en gang prøve å sette ord på det, kanskje en av grunnene, en av attraksjonene
ved å komme til denne planeten i dette livet – sensorisk, sensuell bevissthet.
Bevissthet.
Bevissthet, som er klarhet, med sin sensualitet, sensuelle følelser. Som
mennesker har dere kjedet dere. Kjedet dere veldig. Så absolutt. Så dere har
prøvd å finne måter for å håndtere dette. Dere har prøvd å være hyggelige. Dere
har hatt disse tankene. Dere vet, tankene om at dere kjeder dere, tankene om at
dere må være hyggelige. Tankene om at dere burde si at livet er veldig
strålende, tankene om at livet er noe dritt.
Så dere
har gått gjennom all denne massive aktiviteten, og tilbake til deg Bonnie.
Bonnie, hvis det ikke var for Crimson Circle, hadde du vært på en
mentalinstitusjon. (litt latter) Og pinsprogrammet mitt, for – og det er
kanskje ikke bokstavelig, men billedlig – for Bonnie, all denne aktiviteten har
holdt deg opptatt, har holdt deg travel. Aktivitet, aktivitet, aktivitet. Og en
kan si; «Men se på hvor veldig viktig all denne aktiviteten er for verden,
pinsene som går ut.» Neiii, det har bare vært aktivitet, og det har
selvfølgelig gjort mye bra. Men du ville ha revet deg selv i fillebiter, for du
er litt av en tenker, og… du er… Bonnie, du kontrollerer. Hvor mye klarere kan
jeg være?
BONNIE:
Åhh ja, jeg er veldig kontrollerende..
ADAMUS:
Er ikke jeg synsk eller? (litt latter) Men aktiviteten har faktisk på en vakker
måte tillatt deg å gå gjennom denne prosessen som du går gjennom, din egen
frihet. Men du har aktiviteten for å holde sinnet opptatt og deg selv opptatt,
for hvis ikke ville det ha vært veldig ødeleggende å plutselig, på en gang, bli
bevisst på det faktum at kontrollen blir revet ut av livet ditt. Kontroll blir
bare revet bort fra deg, og det er en av de tingene du identifiserer deg med.
Det er akkurat en av de tingene som er i front.
Kontrollen
forsvinner Bonnie, og hvis det hadde skjedd plutselig, alt på en gang, så boom!
Adjø Bonnie. «Min Bonnie ligger over havet på den andre siden. (litt latter)
Dro avsted til den andre siden.»
Så på en
måte – på en måte er du briljant. Vær opptatt, vær aktiv. Men det må du ikke
nå. Du forstår hvorfor det var slik. Du forstår hvorfor alt dette var der. Og
for veldig mange av dere, i all denne aktiviteten og all denne formen for
forvirring, følelsen av å være fortapt og… mine venner, det som skjer i alt
dette, er at dere kommer tilbake til friheten deres. Det er ikke alltid lett å
bli fri når en har vært innelåst veldig lenge. Jeg mener, bokstavelig talt. For
fanger som har vært i fengsel i 20 år, er det veldig vanskelig. De utvikler
vaner. De utvikler mønstre og trygghet, og de fungerer stort sett ikke så godt
på utsiden, i frihet, så de gjør ting for å komme seg tilbake.
Hva er
tilbakefallsprosenten for fanger som har vært i fengsel i mer enn, la oss si 10
år? Opp til ca. 60, 70, 80 prosent. Og det er ikke fordi de er dårlige
mennesker, det er fordi de har vaner. De har systemer. De har kontroll. Og når
en har vært i fengsel, er det vanskelig å eksistere i frihet. Og det burde jeg,
mer enn noe annet vesen i skapelsen vite. Jeg burde vite det. Har jeg noen gang
fortalt dere historien om… (litt latter og applaus). Dere visste at det kom.
Dere visste at det kom.
Så jeg
sier at dere kan få frihet eller bli værende i begrensning, men dere kan ikke
ha begrenset frihet. Det fungerer bare ikke. Og dere prøver. Dere prøver. Jeg
forteller dere det her og nå; fortsett å prøve, for det fungerer ikke. Enten er
dere fri, eller så er dere ikke det. Dere er ikke det.
Det går
tilbake til forslaget, spørsmålet som du Edith stilte; har dere et valg? Så
absolutt. Dere gjorde valget allerede for lenge siden, hver og en av dere. Hvis
ikke hadde dere ikke vært her. Dere ville ha vært med i en eller annen gruppe i
Boulder. (latter) Dere har allerede gjort et valg, og det er derfor dere er
her, og det er ikke alltid lett. Jeg ber dere om å bruke en liten stund, et
dyrebart øyeblikk, og bare takke dere selv litt. Vi skal ikke gjøre en merabh
eller noe slikt, men kan dere bare takke dere selv? Det er ikke lett. Det er
ikke lett, men dere gjør det. Dere har uttalt det. Du har gjort valget ditt
Edith, for en stund siden.
Og dere
prøver på en måte å gjøre motsatte valg – dere og andre har prøvd å si; «Greit,
men jeg vil ikke ditt, jeg vil ikke datt.» Men det er som; beklager, men toget
beveger seg til Frihetsby, og du befinner deg på det, og det er ikke mulig å
komme seg av nå. For du har gjort et valg, og på en måte – og jeg overforenkler
det – men valget den gangen var; «Jeg velger mesterskapet mitt, som er min
bevisste frihet. Jeg velger det, og jeg vil ikke la noen fremtidige, dumme valg
overstyre det valget.» Dere la på en måte en merkelig dynamikk i det. Dere
sa;»Jeg gjør dette valget, og uansett hva jeg gjør eller sier i fremtiden, selv
om jeg vil gå tilbake, så kan jeg ikke det.» Dere låste det. Og så, for å gjøre
det enda sprøere, tilkalte dere meg (litt latter), for å forsikre dere om at
dere ikke ville gå tilbake. Så det gjør dere ikke. Dere gjør ikke det.
Tanker
Så la oss
snakke litt om alt dette som har å gjøre med tanker. Forrige måned; tanker.
Tanker er begrensede. Hver eneste tanke er begrenset. Punktum. Hvis den ikke
hadde vært begrenset, hadde det ikke vært en tanke. Det hadde vært en sensorisk
klarhet, en følelse. Og det ligger ingen intelligens, analyser, bedømmelser
eller begrensninger i en ekte sensorisk bevissthet. Ikke i det hele tatt.
Bortsett fra det, er alle tanker begrensede.
Dere
produserer hele tiden en masse tanker. De er basert på tro, og så skaper
tankene nye tanker og ny tro. Dere har nye tanker som kommer inn og prøver å
undertrykke de andre tankene deres, og det pågår en tankeforurensing. Snakk
om miljøproblemer, tanketingene deres skaper utrolige interne miljøproblemer.
Så dere
har alle disse tankene som pågår, og så skaper tanker humør. Dere kan gå rundt
og si; «Jeg er i dårlig humør.» Hvorfor? «Vel, fordi vi nettopp hadde et stort
kardinalting, eller noe annet. Det er derfor.» Nei. Nei. Det er ikke derfor.
Det har litt påvirkning, påvirker litt, men dere er i dårlig humør på grunn av
tankene deres.
Hva skaper humør?
La oss
snakke om andre ting som skaper humør, og så går jeg et steg videre, og hvis vi
kan få skrevet på tavla. Hva annet skaper humør, bortsett fra tankene deres? Hvilke
andre ting påvirker humøret? Dette er veldig åpenbart, det gjør vondt. Linda
løper med mikrofonen. Ja.
KERRI:
Alkohol.
ADAMUS:
Alkohol. (litt latter) Det er sant. Ja. Ja. La oss kalle det kjemisk input.
KERRI:
Det er sant.
ADAMUS:
Stoff, alkohol. Hvordan er det med denne røykingen av pot som nå er lovlig?
KERRI:
Tusen takk fordi du henger meg ut offentlig.
ADAMUS:
Vel, det er lovlig, du kan…
KERRI:
Jeg dro. Jeg gjorde det.
ADAMUS: …
du kan komme ut av skapet.
KERRI:
Jeg dro og fikk litt.
ADAMUS:
Ja, ja.
KERRI:
Ja. Jeg var egentlig ikke i skapet.
ADAMUS:
Til medisinske formål. Riktig.
KERRI:
Jeg løy bare til skikkelige folk som Linda, jeg var snill jente. Men jeg hadde
det egentlig moro hele tiden.
ADAMUS:
Javisst. Ja.
KERRI:
Det visste du kanskje ikke. Jeg vet ikke.
ADAMUS:
Se på begrensningen i det. Du vet, at du måtte skjule at du var stoffavhengig…
jeg mener…
KERRI:
Åh!
ADAMUS: …
at du røyker marihuana? (Adamus ler)
KERRI: Du
er fæl!
ADAMUS:
Men, men…
KERRI:
Det gjorde jeg ikke!
ADAMUS: …
se på, se på dette – «Jeg må skjule…»
KERRI: Du
vet, det er vanskelig her nede. Greit. En jobber 40 timer hver uke…
ADAMUS:
Linda …
KERRI: …
uten å få en øl.
ADAMUS:
Jeg ville aldri jobbet 40 timer. Jøss! Virkelig? Kan du se for deg at jeg går
inn på et kontor? Prøver å finne en parkeringsplass? Bekymre meg for om jeg
kommer fem minutter for sent?
KERRI:
Hvis du satt i et avlukke ville du også ha røykt litt.
ADAMUS:
Det ville jeg ikke ha gjort. Hvorfor gjør du det min kjære?
KERRI:
Jeg vet ikke, mann.
ADAMUS:
Åh! Gå på toalettet.
KERRI: Å,
faen! Å, skitt. (publikum sier «Åhh»)
ADAMUS: Til toalettet. Ja, til toalettet! Ikke bare stå der, men på toalettet.
Trekk ned buksa og sett deg på toalettet. (latter) Og så skal vi snakke om… du
forstår, det er ditt avlukke. Du bare går til avlukket ditt, drar til samme
sted hver dag. Du kjører bilen din. Bekymrer deg om å komme for sent. Bekymrer
deg for pengene, og du setter deg hver dag på toalettet i avlukket ditt. Det er
livet. Vi skal bryte deg ut av det. Gå til toalettet! (latter, og hun går ut)
Så hvor var vi? Åh, alkohol. Så, hva er det neste? Hva annet påvirker humøret?
(noen sier «været») La oss vente på mikrofonen, men du har rett.
SHAUMBRA
4 (mann): Omgivelsene rundt oss, inkludert folk.
ADAMUS:
Folk… åh, så fo-… la oss sette opp folk i forhold. Ja. Hva mer? Vi kan gjøre
dette fort. Hva mer påvirker humøret?
SHAUMBRA
5 (kvinne): Søvn.
ADAMUS:
Søvn. Så absolutt. Søvn, mangel på søvn, vil virkelig påvirke humøret, for dere
blir trette, og dere får dårlig humør. Faktisk så – og dere kommer til å bue på
meg – til en viss grad er det å være trett egentlig bra for dere akkurat nå, å
ikke få en god natts søvn. For vet dere hva? Det bryter ned noe av forsvaret og
kontrollen og begrensningene, for dere blir så forbannet trette at dere ikke
har energi til å sette opp disse barrierene og veggene. Så dere bryter dem bare
ned. Så ikke skyld på at jeg vekker dere klokka 2.22 om natta. Jeg aner ikke
hva dere snakker om i det hele tatt. Så, ja, være trett. Hva mer påvirker
humøret? (noen sier «tanker») Vent på mikrofonen. Ja.
SHAUMBRA 6 (mann): For lite tid.
ADAMUS: Tid. Mangel på tid. Fint. Ja. Men jeg går tilbake til frenetisk
aktivitet – nevrotisk, frenetisk aktivitet – og Bonnie, hvis du ikke var ansatt
i et slik flott firma og gjorde en slik god jobb i forhold til Shaumbra over
hele verden, ville du ha vært involvert i annen frenetisk aktivitet. Det ville
du virkelig ha vært, alle dere. Jeg mener, det er nesten en nevrotisk tendens
til å gjøre noe, særlig når dere vet at slutten kommer. (Adamus stopper opp, så
ler han) Slutten på den gamle æraen deres, slutten på den gamle måten å gjøre
ting på. Så det er som om dere må ha det travelt for å rettferdiggjøre den
lufta dere puster og det rommet dere opptar, og det behøver dere ikke. Nei,
faktisk så, ehh, nei. Vær så snill. Greit, hva mer? Hva mer? Veldig raskt, hva
mer påvirker humøret?
Ikke si
de ordene. Bare hva som helst. Hva påvirker humøret?
GARRET:
Musikk.
ADAMUS: Musikk. Så absolutt. Å, det kan være fantastisk. Ja. Fint. Takk. Det
jeg vil at dere skal gjøre, er å begynner å forstå humøret deres. Humøret og
hva som påvirker det. Hva mer? Raskt, raskt, raskt.
LINDA:
Jeg løper! Jeg løper!
ADAMUS:
Det er et eller to ord. Det er det hele.
SHAUMBRA
7 (kvinne): Vær.
ADAMUS:
Været. Så absolutt. Vær påvirker humøret. Det barometiske trykket faller, det
påvirker kroppen. Kroppen… er du klar til å komme tilbake og være sammen med
oss? (til Kerri) Takk. Hvorfor ba du meg ikke bare om å dra til helvete?
EDITH:
Riktig!
ADAMUS:
Du behøvde ikke å sette deg på toalettet.
KERRI:
Jeg tenkte på det. Jeg…
ADAMUS:
Ja. Jøss!
KERRI:
Jeg fikk ikke til å si det.
ADAMUS:
Vel, neste gang jeg sier det, så si; «Adamus, jeg er en Mester. Bit meg.»
KERRI:
(roper) Jeg er en Mester! Bit meg!
ADAMUS:
Takk. Beklager at jeg måtte gi deg ordene.
Greit, en
til. Været påvirker, hva mer? Hva påvirker humøret?
SHAUMBRA
8 (kvinne): Vel, forhold kommer opp.
ADAMUS:
Forhold, så absolutt
SHAUMBRA
8: Familie.
ADAMUS:
Men la oss få fram noe nytt.
SHAUMBRA
8: Naturen. Ja.
ADAMUS:
Naturen, javisst. Naturen kan påvirke humøret. Så, til poenget mitt. Det er en
masse som foregår som påvirker humøret. Stjernenes oppstilling, kosmiske
oppstillinger kan så absolutt påvirke humøret. Det pågår akkurat nå. Det er
ikke det som bestemmer dagen deres. Det setter dere ikke i fengsel eller setter
dere fri, men det påvirker humøret. Det vil endre den måten dere forholder dere
til dere selv på, og til den falske virkeligheten rundt dere. Veldig
mye.
Grunnen
til at jeg tar opp dette med humør, er at dere ofte blir slaver av humøret
deres. «Jeg er i dårlig humør fordi… været. Jeg er i dårlig humør fordi verden
faller fra hverandre. Jeg er i dårlig humør fordi…» Vanligvis er faktisk folk
på toppen av lista.
En ting
som ikke ble nevnt her var helsa deres, det fysiske velværet. Mange ganger
våkner dere opp om morgenen og sier; «Gjør det vondt eller ei i dag?» Ja,
smerter i kroppen har utrolig stor påvirkning på humøret. Hvis dere har
leddgikt, diabetes, hodepine, hvis dere har noen form for fysisk smerte, så vil
det så absolutt påvirke humøret.
Men det
som skjer, er at dere blir slaver av humøret. Med andre ord; «Jeg er i dårlig
humør i dag, så jeg vil bare…(noen sier «velte meg i det») velte meg i det. Dette
er skjebnen min,» eller, dere vet, «det blir pådyttet meg» eller «det er noen
som hater meg» eller hva det måtte være, eller «jeg har ingen styring på
humøret mitt». Jeg sa ikke «kontroll», jeg sa «styring på humøret mitt». Så
dere finner dere i det, og hva gjør dere? Og igjen, dette er som været. Dere er
i et humør, og hva gjør dere? Dere håper på at det vil forandre seg.
Dere
håper at det vil forandre seg, men faktum er at humør er veldig… stort sett
varer et humør i ca. to dager, kanskje tre på det meste, det lille kortvarige
menneskelige humøret. Dere har større humør her oppe, men det får være til en
annen Shoud. Så dere har disse humørene, og dere lever fra humør til humør.
Humør skapes av tanker. Tanker er ikke virkelige. De er begrensede, og dere
lever fra humør til humør. Og når jeg sier «dere», snakker jeg om mennesker
generelt. Dere
beveger dere utover alt dette.
Men det
som skjer, er at dere begynner å bli bevisste. Dere blir veldig bevisste på;
«Hallo, dette er den dynamikken som har pågått i livet mitt. Hah! Det er dette
som har skjedd. Jeg trodde jeg var sprø.» Det er dere ikke. Dere er bare ikke
blitt bevisste på det enda. Dere er ikke sprø.
Det er
ingenting sprøtt ved dere. Dere ville bare ha vært sprø hvis dere aksepterte
begrensningene deres, og det gjør dere ikke. Det gjør dere overhodet ikke, og
det er derfor dere er her. Dere ville bare ha vært sprø hvis dere sa; «Det er
slik det er, og jeg er veldig fornøyd med det.» (litt latter) Da ville jeg ha
stilt spørsmål ved dere. Jeg ville virkelig ha stilt spørsmål ved dere. Jeg
ville ha sagt at dere enten går på noe, eller har kommet på en så fantastisk
måte for å ha slike vrangforestillinger at dere kan smile. Og det skjer
sjelden. Folk med vrangforestillinger kan late som om de smiler, men de er
vanligvis plaget på innsiden. Men de har slike vrangforestillinger at de kan
si; «Jeg er lykkelig. Hva med deg?» Ja. «Er ikke dette en fantastisk planet å
leve på?» (litt latter over det falske smilet hans) «Jeg klarer nesten ikke å
vente på mitt neste liv.» (Adamus ler) «Adjø, jeg drar for å leke med
delfinene.» Så, mine kjære venner, det er humør overalt. Og det jeg prøver på,
er å få dere bevisste på disse tingene som påvirker forståelsen deres av dere
selv, som påvirker stillingen deres.
Det er
ingen magi i noe av dette. Det handler ikke om å vifte med en tryllestav. Det
handler simpelthen om å bli bevisst på hvordan dere kom dit.
Vel,
gjennom min egen personlige opplevelse – Cauldre ber meg om å avslutte, men vi
har nettopp begynt. (litt latter) Gjennom min egen personlige opplevelse, lærte
jeg noe veldig viktig i min – ahem – da jeg var lenge innesperret i mitt eget
fengsel. Det en får seg selv inn i, kan en også komme seg ut av. Med andre ord,
ingen annen person vil gjøre det for deg. Hvis du gikk inn i det, kan du også
rydde opp i det. Hvis dere fikk dere selv inn i en bevissthet av begrensninger,
kan dere også tre rett ut av det.
Men det
spørsmålet jeg har stilt, særlig til oppvåknende mennesker, ikke så mye til
Mestrene, men det spørsmålet jeg alltid stiller er; er du virkelig klar for
det? Og dette har vi tidligere gått gjennom i samtalene våre. Er du virkelig
klar til å gå ut av dette fengselet, ut av begrensningene dine? Og det jeg
vanligvis får er «Vel, men…» Det er vanligvis de første ordene – «Vel, men…»
Eller noen ganger, dere vet; «Ja, men…» eller noen ganger bare «jeg vet ikke.» (Adamus
humrer)
Dere kan
gå rett ut, og det har dere i grunnen gjort, og nå går dere gjennom prosessen
med transformasjon. Dere behøver ikke å jobbe med det. Dere har allerede gått
ut av det fengselet. Det ble bestemt for lenge siden, Edith, og du sa; «Jeg er
ute herfra», for, dere vet, «Det var morsomt å være i denne begrensningen en
stund og spille de forskjellige rollene, gjøre de tingene jeg gjorde, men jeg
er ferdig. Jeg er ute.»
Så nå har
dere tatt beslutningen, det er gjort, og nå går dere bare gjennom
transformasjonen. Alkymien skjer etter beslutningen, ikke før. Så dere går bare
gjennom det. Hvis jeg kan få dere til å bare trekke pusten dypt og slappe av
inn i opplystheten deres, og slutte å bekymre dere for om den vil komme. Vel,
ja. Spørsmålet er hvordan den vil komme, og det er opp til deg. Dere trekker
pusten dypt inn i enkelhet og klarhet, inn i Jeg Er, og bare lar det komme.
Vel, jeg vil veldig raskt nevne noe annet her, og så gjøre en liten – gjøre en
ekte merabh.
Mørke
Det er to
ting som virkelig utfordrer mange av dere når det gjelder humør og tanker og
alt dette. Og de tingene er; nummer en, mørke – den mørke siden deres, den
negative siden. Dere vil bare ikke forholde dere til den, så dere løper fra
den. Dere vil ikke legemliggjøre den. Og jeg beklager, men dere kan ikke bare legemliggjøre lyset. Dere
kan ikke bare legemliggjøre lyset.
Vi bruker
et uttrykk på den andre siden, det kalles merkelig nok anost. Det er som gnost,
men på en måte «a» som a-gnost, og det betyr at det er en tilbøyelighet mot
lyset. Dere prøver å være lyset. Det vil ikke fungere. Og dere prøver å være
lykkelige og glade og lyset og… det er en spirituell narresmokk, og det vil
bare ikke fungere. Og det har alle Mester blitt klar over underveis. Det er
som; «Åh, skitt. Jeg er også mørket.» Det er faktisk en slags interessant
sosial fenomen som nettopp har startet, og dere burde vite akkurat hvor det
kommer fra. Det kalles formørkelse. Formørkelse. Dere vet, vi har opplysthet,
det er en ny sosial psykiatrisk bevegelse som pågår og som kalles formørkelse.
Interessant. Jeg lurer på hvor det kom fra! (litt latter) for veldig mye av
humørfaktoren beveger seg bort fra det mørke. Med andre ord; «Jeg er i et
humør. Det er mørkt. Det er noe jeg ikke liker. Jeg vil bevege meg bort fra
det.»
Så det er
en tendens til å bevege dere bort fra alt mørkt ved dere selv, inkludert alle
de minnene dere har fra fortiden og fra fortiden deres i dette livet. Dere
enten trekker dem ut, skyver dem bort, prøver å fikse dem, prøver å behandle
dem. Nei, mine venner, drikk dem inn – mørket, lyset, alt dette – for hvis dere
er ubalanserte i forhold til dette lyset, vil dere komme til å lære noen interessante
ting på den vanskelige måten, den smertefulle måten.
Dere
kommer ikke til opplysthet gjennom lyset. Det handler også om å drikke det
mørke. Vel, det blir med det samme – gisp!
– « Hvis jeg drikker det inn, puster inn mørket mitt, aksepterer jeg ikke da de
dårlige tingene ved meg selv?» Vel, jo, på en måte, men de var egentlig ikke
dårlige.
Neste
store hinder er som; «Å, herregud, hvis jeg går inn i formørkelse, aksepterer
mørket, hva om jeg da blir ond?» Ond. Og se på det – hvis jeg hadde en penn her
– se på det. (han skriver på tavla) Ordet ond (evil på engelsk) er liv (live på
engelsk) og det er også sløret (veil på engelsk) Så, se, dette er Satan. På
engelsk, for de av dere som ikke er engelsktalende. Men på engelsk er det et
interessant ordspill her.
Så dere
sier; «Hva om jeg går til formørkelse, tillater mørket mitt? Tillater…» Vel,
hva er mørket? Det fortalte Tobias dere for flere år siden. Det er de tingene
dere ikke liker ved dere selv. Det er guddommeligheten deres. Det er de tingene
dere ikke tillot ved dere selv. Men denne utrolige frykten er der; «hva om jeg
blir ond?» Og hva er ondskap? Vel, folk vil si at det er mørke, det er… dere
vet, dette er mer enn noe annet filosofi, men ondskap er simpelthen et
massebevissthets uttrykk for undretrykt mørke i individene. Veldig mange
individer vil undertrykke sitt personlige mørke. Vel, dette går på en måte inn
i massebevisstheten, på en måte inn i den store matriksen, og det gjærer der,
og det blir virkelig stinkende, og det blir gass, og det eksploderer.
En person
vil plukke dette opp – et individ – og bli ond. Men de er på en måte bare et
uttrykk for et mørke i alle mennesker. Det tjener ikke nødvendigvis alle
mennesker at denne ene personen utagerer ondskap, men det er akkurat det som
skjer. Noen blir bare på en måte… de går inn i mørke på steroider, og de blir
onde. Så spørsmålet er; hva om du både formørkes og opplyses? Vi du bli ond?
Hva er det? Det er en tanke. Så jeg ber dere om å føle inn i dette i stedet for
å tenke på det.
Hva om
dere også tillater det som dere har kalt mørket, enten det gjelder minnene
deres, eller om det er følelsene deres? Dere vet, selv denne irritasjonen som
er så fremtredende akkurat nå, denne frustrasjonen, er litt av mørket, på en
måte som noe grått vet dere. Vi kan le av det, men hvis det går for langt,
erghhh, kan det være ganske mørkt. Så hva om dere formørkes, med andre ord,
tillater det? Er i stand til å trygt si; «jeg vil ikke en gang ha med meg
hunden min.» Jeg mener, hvis dere plasserer det i overskriftene i avisene,
ville dere ha stått der sammen med Don Sterling. (latter) Jeg mener, folk ville
tenke; «Hva er galt med denne damen? Hun vil ikke en gang ha hunden sin. Er det
dette Crimson Circle underviser om? De tåler ikke andre folk? De synes at andre
folk er frastøtende?» Ja, faktisk, og særlig journalister som skiver slike
dumme historier. (litt latter)
Vel, det
leder meg til enda en ting, og dette blir vanskelig. Det vi snakker om her, er
å bli bevisste på hva som har vært begrensningene slik at dere på en måte
virkelig kan gli inn i frihet.
Depresjon
Den andre
tingen er depresjon. Depresjon. Det er noe interessant. Vi pleide ikke å være
deprimerte. Det var ikke noe slikt som depresjon i Atlantis. Nei. Hvorfor? Vel,
fordi dere alltid var sammen med andre mennesker. Dere hadde alltid et
prosjekt. Dere hadde alltid noen dere jobbet sammen med, og det var en eneste
stor og strålende – det var der det opprinnelige Kumbaya var, i Atlantis. Ja,
bokstavelig talt. Der var et sted som kaltes Kumbaya, og dette har blitt
plukket opp og brakt inn i et uttrykk, og de har til og med laget en sang om
det! (litt latter) Jeg var der, og mange av dere var der i Kumbaya, og nå er
det en fleip. Men… (han ler)
Det var
ingen depresjon den gangen. Depresjon er et relativt nytt fenomen. Depresjon
oppstår når tanker undertrykker livskraftenergien, og tanker undertrykker Jeg
Er sin lidenskap til det punktet da det skapes et slikt slør at det virker som
om det ikke er noe som helst igjen. Depresjon mangler det jeg vil kalle en flyt
av energi. Energien står bare stille.
Det er en
masse energi i depresjon. Hvis vi kunne finne en måte for å drille oss inn i
depresjon, ville vi kunne trekke ut en masse energi, men den ligger i møkk, i
tjære. Og den beveger seg bare ikke. Den er uinspirert.
Så
depresjon er sinnet som har generert så mange tanker og ideer og tro og små
triks og små metoder at ingen av dem fungerer. Og sinnet sier i grunnen; «Jeg
vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, så jeg går bare inn i en
depresjonstilstand.»
Depresjon
er mer som en tilstand av opphengt opprømthet. Faktisk ikke så opprømt. Det er
bare en opphengt tilstand. Noen vil kalle det ingentinghet, men den er faktisk
ganske full. Den er faktisk veldig full. Og de som har depresjon vil
sannsynligvis protestere på det, og si at det ikke er noe der. Nei, dere har
det bedre med ingenting enn dere har det med depresjon. Depresjon er en utrolig
mengde av uinspirert energi. Den går ingen steder.
(Linda
gestikulerer i forhold til tid) Tid? Åh, du liker utstyret mitt i dag, er det
det du sier? Ah, vi har masse tid.
Så
depresjon er denne tilstanden av opphengt energi uten inspirasjon, motivasjon,
frihet, og den har gitt opp. Den har stoppet. Så hva gjør menneskeheten for å
prøve å få folk ut av depresjon? De gir dem tabletter, noe dere vet at jeg ikke
er tilhenger av. Og når jeg sier at jeg ikke er tilhenger, så vil jeg
understreke at når jeg snakker om det, så snakker jeg til dere. Jeg snakker ikke til resten av verden. Jeg prøver ikke å være
lege eller psykiater for resten av verden. Jeg sier det til Shaumbra. Og det er
veldig forskjellige grunner til at dere ikke bør gjøre det – eller jeg vil ikke
anbefale dere å gjøre det – sammenlignet med alle andre. Men
det er sagt…
Så
depresjon, mørke og depresjon, er to veldig utfordrende faktorer. Og om en
liten stund vil jeg faktisk be dere om å drikke dem inn eller puste dem inn
eller tillate dem inn.
Dere har
tillatt lyset inn og lykke og velvære og resten av dette, men faktum er at det
er mye mer ved dette. Det er til og med energi i mørke. Det er bevissthet i
irritasjonen deres. Det er godhet, det er fordeler i noe av det vanskelige som
dere går gjennom. Og det verste dere gjør, egentlig det eneste dere gjør som på
en måte roter det til, er at dere lurer på hva galt dere har gjort. Og det vil
forresten føre til depresjon, for det er en tanke. Det er en begrensning. «hva
galt er det jeg gjør?» Vel, dere går ut fra at dere har gjort noe galt. Og jeg
sier til dere; Gå ut fra at alt blir gjort riktig. Og dere sier, sinnet deres sier;
Vel, jeg er ikke sikker på om jeg kan gå ut fra det. Jeg går ut fra litt, og så
sover dere ikke om natta.
Så det
eneste virkelige problemet her, og dere vet akkurat hva jeg snakker om, er at
dere fortsetter å si; «Hva er det jeg gjør galt?» Og jeg sier; «Ingenting», og
så blir dere sinte på meg. Vi har disse lange diskusjonene om natta, og dere
sier; «men jeg vet at jeg gjør noe galt, hvis ikke…» Og jeg sier nei. Du gjorde
et valg for lenge siden Edith, om å gjøre dette, om å transformere, og du prøver
å gjøre det i et enkelt liv. Og det fungerer. Og det fungerer, hvis du bare kan
puste det inn.
Så jeg
går tilbake til begynnelsen på denne dagen da jeg trådte fram og sa; «La oss
trekke pusten dypt», og jeg fikk denne lille uinspirerte skallpustingen. Og
Aandrah kom hit fram og prøvde å få dere til å puste, og noen av dere sovnet.
(litt latter) Og så måtte vi snakke i de siste to timene – to timer – om noe veldig enkelt, og det handler om å tillate. Det
handler om deg. Det handler om å drikke det inn. Det handler om å slutte å si
«Hva er det jeg gjør galt?» Ingenting. Kan dere bare… dere vil komme gjennom
dette når dere endelig sier; «Åh ja, greit, jeg må bare slutte å bekymre meg
for det.» Dere kommer til å si; «Herregud for noen strålende minner!» Men det
gjør dere ikke enda.
Merabh
for å drikke dypt av livet
Så la oss
trekke pusten dypt. Vi skal gjøre en relativt kort merabh. Hvis vi kan dempe
lysene takk. Greit, la oss trekke pusten godt og dypt, litt musikk. Musikk er
alltid fint. Ja, musikk påvirker humøret på forskjellige måter.
(musikken begynner; “Full Moon Dance” fra Lemurian Home Coming med
Anders Holte)
La oss
trekke pusten godt og dypt.
Og i
dette veldig hellige og dyrebare øyebikket, vil jeg be dere om å igjen la dere
selv gå utover tankene.
(pause)
En Mester
drikker det inn. En Mester drikker dypt. En Mester drikker veldig dypt av alt –
av mørket sitt, av depresjonen sin, av gledene sine og lyset sitt. En Mester drikker
veldig dypt inn i livet. Og her har dere vært, etter mange, mange liv har dere
endelig kommet til dette punktet. Vært der, gjort det. Vært en Mester som har
kjedet seg en stund her, for dere har begrenset flyten av energi. Dere vil ikke
ha mer av det samme gamle, og det er fint. Dere vil ikke ha mer av gårsdagen.
Dere vil ikke ha mer av de samme rutinene og mønstrene. Dere
burde takke dere selv for det.
Dere vil
ikke gå gjennom mønstrene om og om igjen. Dere vil ikke bare overleve. Dere vil
ikke bare ha et forhold. Å, dere vil heller være uten et forhold enn å bare ha
enda et forhold. Dere vil ikke bare ha en sånn noenlunde helse, bare håpe på at
dere ikke pådrar dere en alvorlig sykdom. Å, mine venner, dere er så ferdige
med det. Så ferdige, og samtidig så klare for noe nytt. Dere vet at det er der.
Dere vet at hva nå enn dette er, dette som er utover ord, så vet dere at det er
der. Dere er klare.
Men det
er på en måte en slags interessant paradoks ved dette punktet, for dere vil
ikke bare ha mer av det samme, dere begrenser, dere holder tilbake. Dere puster
ikke inn som et monster, et sprøtt monster. Dere holder tilbake.
Mesteren
forstår at den eneste formen for kontroll burde være veldig bevisst kontroll.
Med andre ord, dere er bevisste på at dere med overlegg kontrollerer. Det som
ikke er passende, er all den ubevisste kontrollen. Det skjer hver dag, tusenvis
av ganger hver dag – ubevisst kontroll og begrensninger. Det er helt greit å
kontrollere og lede, men bevisst.
En Mester
drikker dypt, selv mørket sitt. Prøver ikke å kontrollere det. Prøver ikke å
unngå det. Drikker særlig dypt av sitt eget mørke, sin egen tristhet. En Mester
drikker livet dypt inn. Og det er kanskje en bekymring for at hvis dere akkurat
nå dikker dypt inn i livet, så vil dere bli fastlåst i det, dere vil måtte
komme tilbake, dere vil kanskje bli fortapt igjen. Men det blir dere ikke. Dere
blir ikke det, for dere har forpliktet dere overfor dere selv, og bestemt dere
selv. Det vil dere ikke, for jeg vil ikke la dere gjøre det. Dere kan drikke
livet dypt inn og ikke bli fastlåst i det.
Hva var
det, hva var denne lidenskapen, denne dype, dype lidenskapen som vi snakket om
i forrige musikalske opplevelse? Jeg vil egentlig ikke sette ord på det, men
jeg vil gi dere et hint. Det var å leve. Det var å leve. Og ikke bare å
eksistere. Ikke bare å gå gjennom livet, men etter alle disse livene og
inkarnasjonene, var lidenskapen å leve. Det var det.
Dere
kommer ikke til å bli fastlåst. Dere kommer ikke til å bli fortapt. Dere kommer
til å leve. Dere vil kanskje bli irritert på folk av og til. Det kan være tider
da noen av de veldig begrensede energiene og bevisstheten på planeten gjør dere
sprø, men dere kan likevel leve. Det er det som er lidenskapen. Det er det som
er det sensuelle engasjementet.
Det skjer
en masse andre ting. Når dere lever blir dere en Standard for andre. Når dere
lever, har dere vitalitet og helse og overflod. Når dere lever inspirerer dere
andre. Men gleden, lidenskapen er å bare leve – fullt og helt, uten bremsene
på, fullt og helt. Så jeg ber dere om å bruke dette øyeblikket til å drikke
dypt, spise dypt, elske dypt, puste, oppleve alle disse tingene dypt. Mesteren
drikker dypt.
De uoppvåknede drikker veldig overfladisk. Men Mesteren drikker dypt,
fryktløst, uten begrensninger.
(pause)
Trekk nå
pusten en gang til, hvis dere vil, en uanstrengt pust, men likevel en dyp pust.
Hva betyr det? Dere tvinger ikke pusten inn eller ut, men den er likevel dyp. Hvordan
gjør dere det? Dere bare gjør det.
Når dere
puster dypt, uten å bruke muskler eller tvang, så bare flyter plutselig lufta
og energien, strømmer, kommer inn i kroppen, kommer inn i tankene. Dere kan
puste dypt uten å tvinge noe. Ser dere hvordan dette fungerer? Dere kan drikke
dypt av livet uten å tvinge noe.
(pause)
Jeg
elsker det faktum at dere kan la dere selv gå utover tanken akkurat nå. Jeg
mener, generelt sett går dere disse dagene utover tanken og inn i bare ren
sensorisk bevissthet, livets sensualitet. Det er den virkelige forløsningen.
Det er å virkelig gå utover fengselet. Det er litt av det som foregår her i dag
– bare følelsen.
La oss
sammen trekke pusten av livet godt og dypt.
Dere
beveger dere til et nytt stadium, en ny fase. Forlater bokstavelig dette rommet
nå. Det har tjent dere godt. Dere beveger dere til det nye rommet deres,
bokstavlelig og billedlig. Det er ikke alltid lett. Eh, de sier at det har vært
en masse arbeid med å bygge dette nye stedet, krevd en masse penger, men alt er
der i tjeneste. Det samme skjer med dere personlig. Dere legger fra dere den
nedarvede biologien deres. Dere legger fra dere tankene. Dere legger bak dere
massebevisstheten, og går nå til deres eget rom. Det er ikke alltid lett. Det
er også en masse gode minner, men mine kjære venner, det er det dere velger,
derfor er det. Og hvis dere noensinne får tvil eller frykt eller bekymringer,
så trekk pusten dypt og husk…
ADAMUS OG
PUBLIKUM: Alt er vel i hele skapelsen.
ADAMUS:
Takk, kjære Shaumbra. Takk. (applaus)
------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur:
Evy Finjord Heggelund
------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tobias
fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som
"Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer
fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er
gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside:
www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader
for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet
da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og
inn i Den Nye Energien.
Crimson
Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de
første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og
utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre
mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien
til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.
Samlingene
i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det
kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson
Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden
rundt.
Hensikten
med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som
går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk
oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige
aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle
mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd"
kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.
Hvis du
leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil
Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av
guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du
er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene
omkring deg.
Denne
teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis.
Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen
bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.
©
Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter
forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no
for ytterligere informasjon.