CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Serien om Oppdagelse

SHOUD 8: “Oppdagelse 8”
av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
5 april 2014
www.crimsoncircle.com

Jeg er den Jeg Er, Adamus av Suverent Domene. Velkommen kjære Shaumbra. Jeg er Adamus, og passerer bare gjennom. Hm. Jeg passerer bare gjennom denne samlingen av menneskelige Mestere som bruker noen få timer til å samle seg en gang i måneden, ahh, for å være i et trygt rom.

 

Dere trekker pusten dypt. Dere slapper av. Dere gir slipp på all makyoen. Og så, i ukene som kommer, plukker dere opp litt mer. Dere tviler på dere selv. Dere tenker på det. Og så kommer dere tilbake, og vi forløser og gir slipp igjen, for dere har denne indre vitenen. Uansett hva sinnet forteller dere, har dere denne indre vitenen, og det er den som leder dere. Det er den som får dere hit, og det er den som gjøre dere til sanne Mestere.

 

Men jeg, jeg passerer bare gjennom. Passerer bare gjennom på vei til en, åh, kanskje en samling i Klubben for Oppstegne Mestere. Vi fikk med oss en til forrige uke. (noen få Åhh fra publikum) Er dere sjalu? (Adamus humrer) «Åååh» sier de med det samme. Hører dere det karer (ser opp) og damer? Takk. Fra tidligere er det faktisk flere damer enn menn i Klubben for Oppstegne Mestere. Ja, det er ca. samme fordelingen som dere har her – ca. 70 prosent kvinnelige Mestere, 30 prosent menn. Så menn, mann dere opp! (latter) Mestre dere opp.

 

Men jeg, jeg passerer bare gjennom på vei til en annen dimensjon, på min vei til en annen opplevelse. Ingen leksjoner for meg. Det ble jeg ferdig med for lenge siden. Jeg passerer bare gjennom, fordi jeg kan. Jeg passerer bare gjennom fordi, ah, det er sensuelt, det er vakkert, det er forbannet underholdende… (Adamus humrer) Kerri.

 

KERRI: Du er underholdende.

 

ADAMUS: Ja. Ja. Jeg passerer bare gjennom på vei ut til hit-og-dit-land, og på veien min møtes vi Mester til Mester. «Oh-be-Ahn», sier jeg til de få tidsreisende, til de få bevisste tidsreisende som er der ute. Oh-Be-Ahn. Oh-Be-Ahn. Endelig fikk vi dette kameraet. (Adamus humrer) Endelig. Jeg passerer bare gjennom. Ingenting holder meg tilbake. Ingenting får meg til å glemme hvem jeg er.

 

Og mine kjære Mester-venner, slik burde det være for dere også, denne bevisstheten av å bare passere gjennom. Det er alt dere gjør. Dere passerer bare gjennom denne opplevelsen på denne planeten Jorda, passerer bare gjennom, går gjennom en vakker opplevelse. Passerer bare gjennom. De fleste mennesker har opplevelsen av at de lever, som om «Dette er det hele», og så… åh, litt kaffe Sandra. Med fløte takk.

 

SANDRA: Vi har ikke mer fløte, men vi har geitemelk.

 

ADAMUS: Geitemelk er helt i orden. (litt latter) Fersk. (Adamus humrer) Ååh, som jeg sa, jeg passerer bare ut… eh, passerer gjennom. (mer latter) Passerer bare gjennom, og det er en Mesters bevissthet. Kan du skrive det ned Linda? En Mester passerer alltid gjennom. Dere lever ikke dette livet bare for å dø og dra til himmelen eller til skjærsilden, helvete, hvor det nå måtte være. Det er det den menneskelige bevisstheten tror. Den er veldig belastet med det. Det er som om dere har dette leksjonsfylte livet her på planeten, og så dør dere, og det er på en måte det hele. Og så drar dere til dette stedet, eller til intet sted i det hele tatt.

 

En Mester er fri for det. Mesteren passerer alltid bare gjennom.

 

Jeg skal komme tilbake til dette senere i samtalen vår i dag. Jeg ville bare at dere skulle føle essensen i det. Dere passerer bare gjennom.

 

Det har vært en illusjon om at dette er det hele, at dere på en måte sitter fast her. At dere på en måte er fortapt i denne dimensjonen. På slutten av dagen, og så definitivt innen neste samling, vil dere forhåpentligvis oppdage at dere bare passerer gjennom. Det gir en slik frihet. En slik frihet.

 

Og den befriende friheten er at dere bare kan passere gjennom når dere vil, slik jeg gjør, slik noen av de andre Mestrene gjøre. Forsiktig. (til Sandra som kommer med kaffen) Forsiktig.

 

SANDRA: Og der er også chai.

ADAMUS: Chai. Spar den til Kuthumi. (latter) ahh! Hvor er Kuthumi? Kuthumi er faktisk i rommet, men jeg lar ham ikke snakke så mye. Han får alltid oppmerksomheten. Kuthumi jobber med hver og en av dere. Kuthumi dukker opp på alle samlingene, og nå sier han at det er han som er den morsomme. (litt latter) Kuthumi jobber sammen med meg og noen av de andre for å jobbe med dere, og den største utfordringen vår, og det Kuthumi faktisk er en av de beste til, er å få dere ut av sinnet. Det er min største utfordring, og deres største utfordring. Det er det som er det vanskeligste – komme seg ut av dette sinnet – for sinnet tror ikke at dere bare passerer gjennom. Det tror at dette er det hele. Sinnet tror på tankene sine, og tankene er ikke virkelige.

 

Sinnet tror på sin tro, og troen er ikke virkelig. Det å komme seg ut av sinnet og inn i sann viten, inn i essensen, er kanskje det vanskeligste for mennesker som går inn i mesterskapet sitt. Og det aller vanskeligste er når dere er midt i mellom, når dere fremdeles er tankeorienterte.

 

Og jeg snakker ikke så mye om sinnet her. Sinnet tjener faktisk et formål. Det tillater dere å gjøre ting i denne dimensjonen. Det er på en måte den dimensjonelle harddisken, og det fungerer ikke når dere går inn i de andre dimensjonene. Sinnet tillater dere å ha en biologi, og at alt er koordinert. Det hjelper dere til å manøvrere i tid og rom. Det er tankene som er problemet.

 

Og jeg vil si at tankene vanligvis ikke kommer fra sinnet. Nei. Nei. Sinnet gjør en fantastisk jobb. Det tillater dere å se med øynene og høre med ørene og forstå ting. Sinnet blir forurenset av tanker, og det skal vi snakke om i dag.

Det er på en måte temaet.

 

Men for nå, la oss begynne med en merabh, og vi skal også avslutte med en. Men la oss begynne med en merabh, merabhen med å bare passere gjennom.

 

Merabh er selvfølgelig en tid da dere ikke behøver å gjøre noe, inkludert tenke. Det er når dere trekker pusten dypt og bare tillater. Bare tillater. Men i denne merabhen vil jeg at dere virkelig føler inn i at dere bare passerer gjennom.

 

Passerer bare gjennom

 

(musikken begynner)

 

Det betyr ikke at dere ikke kan oppleve. Faktisk så forsterker det opplevelsen.

 

Det betyr ikke at det ikke er noen form for eierskap i opplevelsene deres. Nei, der er fullstendig eierskap, men på en veldig fri og befriende måte. Vi kan dempe lysene litt.

 

Trekk pusten godt og dypt når vi nå går inn i denne åpningsmerabhen. Jeg passerer bare gjennom.

 

Opplevelsen på denne planeten var et valg, og vitenen om at dagen for samling, dagen for å komme sammen ville være her. Som Kuthumi ville ha sagt; «Dumme, dumme menneske som bekymret seg slik for at det ikke ville skje. Dumme, dumme menneske som ble så opphengt i tankene deres, så opphengt i begrensingene at dere glemte at dere bare passerte gjennom.»

 

Mens dere passerer gjennom, kan dere nyte skjønnheten, Dere kan faktisk nyte det som ble begrensningene. Dere kan nyte en ny måte for å forstå Jeg Er. Dere passerer bare gjennom.

 

Du er som en som passerer gjennom en vakker skog. Du kan bruke en liten stund til å nyte duftene og det du ser og lydene. Du kan bruke en stund til å samhandle med trærne, de vakre blomstene, naturvesenene.

 

Men du passerer bare gjennom. Det er ikke dette som er hjemme. Det er ikke et fengsel. Det er så visst ingen test. Du løper ikke om kapp med andre. Du passerer gjennom, bare for å passere gjennom, bare fordi du kan.

 

Du passerer gjennom på grunn av sjelens prakt, slik at den kan se seg selv og kjenne seg selv på nye måter.

 

Det er ingen test som du må passere for å fortsette å passere gjennom. Det er ingen stadier eller steg. Det er faktisk ingen dimensjoner. Det er ingen hemmeligheter. Det er ingen guruer eller frelsere. Du passerer bare gjennom.

 

Du kan danse mens du passerer gjennom. Du kan danse. Du kan til og med flyte. Du kan skynde deg gjennom hvis du vil, men det er det ikke behov for. Du kan også ta deg god tid. Bruk så lang tid som du vil. Før eller senere vil du forstå ar du bare passerer gjennom.

 

Ja, du kan ha levd mange, mange liv mens du har passert gjennom. Du kan ha hatt mang en kjærlighet, grått mange tårer. Det var ikke laget som en slags test. Det var så visst ingenting som ble bestemt av et annet vesen eller et råd av vesener eller sammenslutning av vesener, heller ikke engler. Bare du som passerer gjennom.

 

Det ble ikke designet for å se hvor sterk du er. En behøver ikke å være sterk for å oppleve glede. En behøver ikke å være sterk for å oppleve sensualitet og lys og mørke. Nei, det har ingenting å gjøre med styrke eller bestemthet. Faktisk så oppdager Mesteren at alt bare handler om å tillate.

 

Når en passerer gjennom, blir opplevelsene så dype, så rike at dere noen ganger – vel, faktisk det meste av tiden – glemmer at dere bare passerer gjennom.

 

Til tider trodde dere at det var en evighet her – en evighet til lykken, en evighet til fullstendighet, til integrasjon. Det er det ikke. Det er en illusjon. En interessant illusjon som du bare passerer gjennom.

 

Da du passerte gjennom møtte du en masse andre mennesker. Du ble veldig forbundet til andre mennesker. Lenket sammen med på en måte. Sammenvevd til det punktet da du ikke lenger var fri til å bare passere gjennom. Du hadde forpliktelser og ansvar overfor alle, uoppfylte forpliktelser, behov for å ta deg av andre. Trekk pusten dypt inn. Du passerer bare gjennom og det gjør de andre også.

 

Mens du passerer gjennom dette stedet kalt Jorda, kan du velge å oppleve det slik du vil. Åh, jeg vet, jeg vet at det til tider virker som om alt jobber mot deg eller utover deg. Men det gjør det ikke. Det bare virker slik, det er en av de andre illusjonene. Du passerer bare gjennom dette stedet. Hvorfor skulle du ikke velge å gjøre det på den måten du vil, bare passere gjennom.

 

Når du passerer gjennom dette stedet, er det aldri noen bedømmelse av hvordan du gjorde det. Ingen av de litt over 9000 Oppstegne Mestrene vil noensinne bedømme hvor hurtig eller hvor sakte, hvor mørkt eller hvor lyst. Det er ingen bedømmelse fra noen gud eller engler i det hele tatt, ikke i det hele tatt. De forstår at du bare passerte gjennom det som sannsynligvis var en av de vanskeligste og vakreste utfordringer, og innsiktsfulle erfaringer som et sjelevesen noensinne vil oppleve. De oppdaget at du bare passerte gjennom. De forstår at du tok på deg identiteter som egentlig ikke var dine, tenkte tanker som egentlig ikke var dine, at det skjedde ting som egentlig ikke ble bevisst valgt av deg.

 

Det er ingen bedømmelse av hvordan du passerer gjennom. Bare det faktum at du gjorde det er grunn for feiring.

Jeg, Adamus, sammen med Kuthumi og alle de andre som er her sammen med dere i dag, sammen med dere Mestere, ber dere om å bruke en liten stund til å føle inn i denne vitenen – ute av sinnet, utover sinnet – at dere bare passerer gjennom. Dans hvis du vil. Syng hvis du vil. Nyt alt det livet har å by på hvis du vil. Men du passerer bare gjennom.

 

Live. Du, sjelen din, aspektene dine – passerer bare gjennom. Hvis det er noe vi vil si til deg, så er det; simpelthen lev. Lev. Så lenge du passerer gjennom, lev. Du vet akkurat hva jeg mener med det og hva det betyr for deg. Det er noe av det som har kommet fram i det siste – kommet fram fra det emosjonelle selvet, på en måte nesten kollidert med den indre vitenen. Kommet fram fra denne delen av deg som så visst er Mesteren, og bryter håndbak med den delen av deg som fremdeles har tanker om begrensninger. Lev.

 

Ah! Føl inn i det, inn i essensen av dette “lev”. Det høres så vakkert ut. Åh! Bare å leve som et vesen som bare passerer gjennom. Leve med lidenskap, åpent, ufortrødent og uten skam. Leve. Men så er det denne andre delen av dette “lev”. Du har levd smått. Du har levd begrenset. Du har levd i frykt, begrensning, slik at du har disse to dynamikkene: “Lev!” og så «Lev?» «Lev!»

 

Du kan føle det. Jeg vet at du kan føle det. Jeg vet at du kan forestille deg det. Åh, jeg tilbringer veldig mye tid sammen med dere om kveldene, noen ganger midt på natta. Jeg kan føle dette. Jeg kan føle lysten til å leve. Men så kan jeg føle disse tankene som kommer inn: “Men hva om? Kanskje jeg ikke kan det. Kanskje jeg ikke burde det.» Men denne lidenskapen kommer tilbake – “Lev! Lev!» Så kommer tankene inn; «hva betyr det? Hvordan gjør jeg det? Når skal jeg begynne? Hvor mye bør jeg jobbe med det?» Ah! Og dere forstår at det kanskje er en av de kjernetingene som foregår akkurat nå. Du kan føle det – «Lev!» Du kan føle det.

 

Men så kan dere også føle dette “Lev?” eller dø. Dere kan føle dette «Jeg burde kanskje leve smått.» Det kan dere ikke lenger. Det kan dere ikke. Dere kan prøve. Åh, dere prøver – dere prøver virkelig hardt. Dere får “A” for å prøve. Men dere kan ikke leve smått lenger. Trekk pusten godt og dypt. La oss få opp lysene igjen, skru av musikken.

 

Dere kan ikke. Det er et reelt dilemma. Det er et reelt dilemma. Og, dere forstår, det er det som skjer. I dag skal vi snakke litt om energiene og alt dette andre. Men i kjernen har dere så visst fått denne delen som sier; «Lev!» Og den andre delen som stiller spørsmålstegn ved det, den andre delen som faktisk har blitt litt komfortabel med å leve smått, leve isolert. Det kan dere ikke lenger.

 

Dere kommer til å prøve. Dere kommer til å jobbe med det. Dere kommer til å si; «Vel, leve, men kanskje jeg skulle bare kutte ned på det å leve», vet dere. Dere vet hva det er. Vi har nettopp snakket om det akkurat her i dette rommet. Det er å forhandle. Forhandle.

 

Dere vet, en ting er å forhandle med andre, og det er ille nok, men å forhandle med dere selv? Hvem blir vinneren da? Ingen! Takk. Ingen. Ingen. Det er en av de tingene som – det er nesten morsomt, nesten morsomt – at et menneske prøver å forhandle med seg selv. Det er ingen vinnere. Det er to tapere. (litt latter) Tre, hvis dere regner med meg. (mer latter)

 

Så dere forhandler om å leve, og det vil ikke fungere lenger, for dere har fått en smak av hvordan det er å leve. Og det å leve handler ikke om å kjøre fort, Linda. (latter) Det er kanskje et uttrykk for det. Leve handler ikke om å feste til langt på natt, Edith. (masse latter) det er kanskje uttrykk.

 

Men leve er en essens. Det er en følelse. Det er en følelse, og vi har berørt den litt i merabhen. Lev! Åpne opp! Åpne opp for følelsene. Lev! Lev. Men når jeg sier det, når jeg ber dere om å en stund forestille dere at dere virkelig lever, hva skjer da? Dere kan – jeg kan føle det. Plutselig er det som om; «Åh, leve!» Og så; “Whee, men hva om?” (litt latter) «Hva om?»

 

Og (til Linda) du vil kanskje skrive dette ned som en fremtidig referanse for arkivene. Men dere kan ikke lenger forhandle med dere selv om det å leve. Dere kan ikke. Og som jeg sa, kommer dere til å prøve, og det kommer til å gjøre vondt, og så vil dere til slutt bare tillate. Dere vil bare tillate dere å leve. Dere passerer bare gjennom disse  fantastiske dimensjonene og planeten.

 

LINDA: “Ikke lenger” hva?

 

ADAMUS: Det har jeg glemt. Er det noen som husker det? (litt latter)

 

LINDA: “Du kan ikke lenger forhandle” med hvem? (publikum sier “deg selv”)

 

ADAMUS: Leve. Du kan ikke lenger forhandle med deg selv om det å leve, hva som helst. Du kan ikke lenger forhandle om det. Det er et virkelig dilemma, og om noen få minutter vil dere se hvordan dere tar alle energiene som uansett er rundt omkring i verden akkurat nå og det som foregår inne i dere og brrfff! Dere får denne kollisjonen. Og de gode nyhetene er at dere bare passerer gjennom vet dere. (noen sier «takk gud») Ja, takk gud.

Ja, eller en eller annen. Jada.

 

Gud

 

Faktisk så… det er et merkelig uttrykk – “takk gud”. Jeg trodde dere var sinte på gud. (litt latter) Eh… de ler på fremste rekke! (mer latter) Vel, faktisk to på fremste rekke. (Adamus humrer) Jada. «takk gud» - for hva da? For denne dritten? For denne mangelen på overflod? For en kropp som ikke er frisk? Åh! Jada, merkelig uttrykk. “Takket være gud fikk jeg den lille smulen min i dag.” (litt latter) Takk dere selv. Sa ikke Tobias det for flere år siden? «Takk dere selv.» Takk Gud – denne Guden.

 

Så gud er noe veldig merkelig. Jeg tror jeg vil gjøre en workshop med «Faen ta deg gud.» (Linda gisper, litt latter og litt applaus) Eh, og bare en… og vi har dette nye studioet. Det hadde vært strålende å sende det ut til hele verden over internett.

 

LINDA: Ja! La oss gjøre det på CNN!

 

ADAMUS: Ja, ja, ja.

 

LINDA: Ja, ja! Og BBC.

 

ADAMUS: Og dere vet, det morsomme er…

 

LINDA: Ja!

 

ADAMUS: Vet dere hva, hvis vi – hvis vi… jeg sier vi. (Adamus humrer) Vi gjør det. Hvis vi gjorde det og sier «Faen ta gud» åpent og ærlig, uten frykt og virkelig tok en kikk på bevisstheten om gud. Dere vet, noen ganger snakker dere om at dere ikke kan si dårlige ting om Jesus. Dere kan ikke snakke om at Jesus masturberte. (litt latter) Men vi… det gjorde vi. Akkurat her i dette rommet. Akkurat her i dette rommet! (Linda skvetter vann på Adamus, mer latter)

 

Dere vet, det fantastiske ved det, er at jeg ikke vil reagere. (mer latter) Og i årevis framover vil hun nå komme til å lure på når hun får det tilbake. (latter) Og til lenger tid det går, til mer moro blir det faktisk, for det kan bli år på år før jeg gir henne tilbake, så hun kommer til å bekymre seg for det. Når vil Adamus gjøre gjengjeld? Jeg skal la dere alle få vite det når det skjer. Det kan være om ti år fra nå, men det vil skje. (mer latter) Og nå ser det ut som om Cauldre har tisset i buksa. Så hvor var vi? Gud.

 

EDITH: Hvor er festen min?

 

ADAMUS: Hvor festen er? I huset ditt i kveld Edith. Du og jeg. Har du glemt det? (latter) Greit, jeg passerer bare gjennom. Jeg bare – hallo Edith. Du vet. Så hvor var vi? Gud. Ja, vi burde ærlig talt ha en workshop, en sending om gud, og virkelig være åpne og ærlige om dette uten å ha denne frykten for at det skal skje noe ille bortsett fra at religiøse fanatikere kommer etter oss. Med de fleste mennesker – nei, jeg omformulerer det – noen få mennesker ville faktisk forstå det hvis vi snakket om denne energien av gud (han stopper opp litt, irritert over de våte klærne sine) Unnskyld meg. Jeg må skifte klærne mine. Linda, gjør litt pusting eller noe slikt. (litt latter) Seriøst. (Adamus går bak i rommet)

 

LINDA: Nå gjør han allerede gjengjeld. (mer latter) Jeg tror det er bedre at vi ler og skriker. Ja. Jeg anger virkelig.

 

ADAMUS: (fra bakrommet) Ehhhh…

 

LINDA: Jeg angrer allerede at jeg gjorde det, og… (latter)

 

ADAMUS: (fra bakrommet) Lindaaaa.

 

LINDA: Jeg vet at han virkelig vil gi meg igjen. (mer latter) Bare gud vet hvordan det blir. Bare gud vet… og Adamus. Så.

 

ADAMUS: Lindaaa. Lindaaa… (han kommer tilbake med et stort speil og Cauldre sin frakk)

 

LINDA: Å, nei!

 

ADAMUS: Ok.

 

LINDA: Det kommer til å bli stygt.

 

ADAMUS: Se her da.

 

LINDA: Ahh!! Jeg visste at det kom! Jeg visste at det kom!

 

ADAMUS: Vi skal bruke dette senere. (han setter speilet til side) Så hvor var vi? Gud. Det er en slik interessant bevissthet om gud. (han tar av seg den våte jakken og gir den til Linda) Til rensing takk. Ja. Det er en slik… (han tar på seg frakken) denne er mer elegant. Å ja, å ja. Ja.

 

Så hvor var vi – gud. De fleste mennesker ville være enige i at disse gudegreiene, dere vet, disse gudegreiene er veldig gammelt, veldig begrenset, veldig skremmende, veldig… vel, når en tenker på gud, så tenker en ikke på «Leve!» en tenker på «Hold deg unna guds radar. Hold deg liten.»

 

LINDA: Ja.

 

ADAMUS: Så, ja, la oss gjøre det. La oss sette opp det når det nye studioet åpner. Vi lager en «Faen ta, gud.» (Linda gisper igjen, litt latter) Åh, ja. Hva? Vi er Mestere. Hva har vi å frykte? Vi lever.

 

Dere forstår, det er forhandlinger. Det vet vi alle. Vi vet alle at den menneskelig oppfatningen av gud a) er falsk, b) er gammel, c) er skikkelig ille. Den tjener ingen lenger. Så la oss bryte det para-… la oss ha litt moro med det. Er dere klare? (publikum responderer med «ja») Flott, flott, flott. Linda? (hun lager en grimase) Åhhhh! Få et bilde av det der. Åhhhh. Åh nei, dette blir fantastisk.

 

Dere vet, dere har gjort de sprøeste ting disse sist årene, ting som har gitt dere fordøyelsesproblemer og hodepine og angst, men dere bare gjorde det. Det føltes nesten som om dere ble presset til det – og det ble dere (litt latter) – men de har vist seg å være de beste. Det å si at dere ville ta denne fantastiske reisen. Dere visste at det var passende, men så kom tankene inn. «Jeg burde kanskje ikke gjøre det. Det koster kanskje for mye penger. Kanskje, kanskje.» Men dere gjorde det, og er dere ikke glade for at dere ikke forhandlet det bort? Er dere ikke glade for at dere bare gjorde det, enten det var å slutte i jobben eller forandre noe i livene deres? Det er veldig lett å gå inn i denne hengemyra av tanker og forhandlinger.

 

Den sanne Mesteren passerer bare gjennom, og derfor lever han/hun, feirer. Og ikke bekymre dere for om dere gjør noe galt eller sårer noen. Ja, dere kommer til å såre noen, for dere bare… det kommer til å skje. De har forventninger til dere som dere ikke burde ha til dere selv, så det kommer til å såre dem litt. Men det vil hjelpe dem til slutt. Ja. (Adamus humrer) Var ikke det, det foreldrene deres sa?

 

Så la oss snakke litt om energien. Så, ikke forhandle med dere selv lenger, og husk at dere bare passerer gjennom.

 

Energiene nå

 

Så, Mestere, her er vi, knapt nok litt over tre måneder inn i dette nye året. Knapt nok. Virker det ikke som slutten på året? (publikum er enige) Noen av dere har tenkt; “Åh, dette må være november, for…” (Adamus humrer) Nei, det er tidlig i april.

 

Så jeg vil be dere om å definer energiene som er i sving akkurat nå. Hvordan vil dere si at… hva er det med energiene, la oss si på global, større basis? Linda med mikrofonene, hva er det med energiene? Og kan du Vili skrive noe av dette? Hva skjer med energiene Pete?

 

PETE: Jeg kan ikke snakke for verden, men jeg vet hva som skjer for meg.

 

ADAMUS: Fint, hva skjer?

 

PETE: Jeg blir sammenpresset, og det tvinger meg mer på innsiden av meg selv.

 

ADAMUS: Sammenpresset.

 

PETE: Sammenpresset.

 

ADAMUS: Ja. Hva føler du? Føler du det i kroppen? Gjør kroppen vondt?

 

PETE: Vel, jeg er mer sentrert i meg selv nå.

 

ADAMUS: Ok.

 

PETE: Jeg har brutt løs mange aspekter eller avhengigheter. Jeg ble virkelig klar over hvor mye jeg lever i dem. Greit. Og bli kvitt denne lave energien som de kaller det nå. Ikke dårlig energi eller noe slikt, men lav energi.

 

ADAMUS: Riktig, riktig. Så du har krasjet inn i deg selv.

 

PETE: Ja.

 

ADAMUS: Det er en veldig fin måte å si det på.

 

PETE: Ja.

 

ADAMUS: Ja, ja. Fint. Fint. Og hvordan føles det?

 

PETE: Åh, fantastisk.

 

ADAMUS: Åh, sier du det? (litt latter)

 

PETE: Ja. Ja, seriøst, for det vekker meg til den jeg egentlig er – Kilden – og takknemlighet, takknemlig for å være skapt.

 

ADAMUS: Ja. Bakdelen med å ha denne sammenpressingen er at en på en måte må se seg selv i speilet.

 

PETE: Korrekt. (Adamus tar speilet bort til ham) Ja.

 

ADAMUS: For det er bare deg. Ja, ja.

 

PETE: Der er jeg.

 

ADAMUS: Ja.

 

PETE: Ja.

 

ADAMUS: Du smiler! Åh, det er bra. Det er bra.

 

PETE: Jeg elsker det!

 

ADAMUS: Strålende! Fint, fint. Takk. Utmerket.

 

Neste. Hva er det som foregår med disse energiene? Det er viktig å virkelig forstå at energiene både er interne og eksterne, for det er masse som foregår akkurat nå. Jeg tror Linda her om dagen nevnte på radioprogrammet deres – hva var det som ble sagt om energiene?

 

LINDA: Snakker du om Bob Scheiffer? Åh. Det er et veldig, veldig… et show på TV som kalles Face of the Nation (Nasjonens ansikt), og en vert som heter Bob Scheiffer som har vært der i flere tiår – jeg mener, jeg kan ikke forstå at han fortsatt er i live – og han åpnet showet sitt forrige søndag med å si at han ikke kunne huske å noen gang i sin tid ha åpnet showet hvor det var så mange store begivenheter som foregikk – betydningsfulle hendelser – som foregår i verden akkurat nå.

 

ADAMUS: Det er sant, det er det. Og vi på den andre siden ser ikke på det som overskrifter og bokstavelige hendelser. Vi ser bare på energifaktoren og energibevegelsen. Med andre ord, hvor mye generell energi det er, og hvor fort beveger den seg.

 

Det har vært tider på planeten da det har vært en masse energi, men den har egentlig ikke beveget seg, Men dette er helt makeløst, mengden av energi – og det er slik vi ser ting. Vi ser ikke dere som de fysiske vesenene dere ser dere selv som. Vi ser dere bare som energiballer. Vi ser på denne planeten som en energihelhet. I det er det en hel masse… en kan si at det er farger, nivåer, nyanser. Men vi ser bare på det som en form for helhet av energi, og på aktiviteten. Og akkurat nå er det begge deler. Så mange av dere føler det bokstavelig talt i beina deres, jeg mener, for det er masse. Fint. Neste. Ja.

 

LINDA: Her.

 

ADAMUS: Ja. Energy. Hva foregår med den?

 

JIN: Den river i livet mitt. (han ler)

 

ADAMUS: Ja. Hvordan?

 

JIN: Inn/ut.

 

ADAMUS: River livet ditt inn/ut. Hvordan?

 

JIN: Vel, jeg kvitter meg med dritten som er inne i meg.

 

ADAMUS: Ja. Fint. Slåss du med det? Slår du tilbake?

 

JIN: Ja, det har jeg gjort, men jeg ga på en måte opp.

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

JIN: Og det er bra.

 

ADAMUS: Ja, fint. Fint. Energiene – takk – så intense som energiene er, så – vi har sagt det før – men de kan på en måte bare pulverisere dere hvis dere har motstand. Og disse energiene – jeg snakker ikke om at de tilhører noen eller noe. Det er bare energi som er tilkalt til denne planeten akkurat nå. Og i deler av dere vil det føles som om dere knuses. Og til og med det som før pleide å være en form for flukt – som å legge seg om kvelden – er ikke noen flukt lenger. Det er faktisk spørsmål om hva som er mest utfordrende, stressende – den våkne tilstanden, eller søvntilstanden. Med andre ord, det er ikke så mange fluktmuligheter. Det er akkurat der. Men, dere vil føle at den presser dere sammen. Det kan komme til det punkt da det bare føles som om den knuser dere, og den generelle følelsen er faktisk passende. Det er bare når dere begynner å slåss med den eller forhandle med den eller noe annet at den gjør vondt. Så hva gjør dere? (noen sier «tillater») Dere pusten og tillater. Det er det dere gjør. Pust og tillat. Så absolutt. Fint. Noen få til, kjære Linda. Ja. Energiene akkurat nå.

 

SHAUMBRA 1 (kvinne): Tilgjengelig.

 

ADAMUS: Fint. Hvordan fungerer det?

 

SHAUMBRA 1: Personlig, for meg, har jeg begynt å tillate at ting skjer i livet mitt, og jeg gjør meg klar til å reise til Peru.

 

ADAMUS: Fint. Utmerket.

 

SHAUMBRA 1: Som sykepleier.

 

ADAMUS: Ja. Utmerket. Fint. Veldig tilgjengelig, faktisk nesten sjokkerende tilgjengelig. Og igjen, dere ser at det er dette sammenfallet, alle disse energiene som kommer sammen, og med det, fantastiske muligheter. Muligheter dere på ingen måte kunne ha forestilt dere, eller sagt på en bedre måte; dere ville ikke la dere selv forestille dere det tidligere. Med andre ord, dere er ganske lineære når det gjelder hva dere lar dere selv forestille dere.

 

Så plutselig kommer all denne energien inn, og en kan si at den er som et vakkert energiteppe eller sky rundt denne planeten. Og alt er der, det som tidligere pleide å være et annet sted. Og særlig for de som er klar over det, er det der. Det er der.

 

En masse mennesker går på en måte bare rett forbi det, og merker ikke det faktum at den er der, De føler seg bare enda mer sprø i hjernen enn noensinne. Men for de som er klar over det, er den så tilgjengelig, at i stedet for bare en grei trappetrinneffekt med ting som skjer for dere, så skjer alt sammen. Det er ingen trapper. Alt er bare der.

 

Det kan føre til at en blir litt overveldet akkurat nå. Litt som en enormt stor tidevannsbølge (tsunami) som kommer inn på en gang. Men det vil ikke…

 

LINDA: Du mener sprøtt, som med vannet?

 

ADAMUS: Unnskyld?

 

LINDA: Sprøtt som med vannet?

 

ADAMUS: Ja, sprøtt som med… ja. Nei, det er en annen plage som… (litt latter, og Adamus humrer) Så, ja, veldig tilgjengelig. Og akkurat nå som dere sanser dette, kan det skje veldig mye i livene deres. Det er som om det er der, men så er det noen ganger en tendens til å trekke seg tilbake og lure på om dere er klar for det, lure på om dere kan håndtere det, alt dette. Det kan dere så absolutt, men det krever at dere gjør et par ting – ingen forhandlinger, ingen begrensning, bare tillate. Tillate.

 

Vel, når dere tillater, er det som å åpne deler av dere. Når dere tillater, er det som om en senker en stor ball ned i et vannbasseng. Når dere gjør det, stiger vannet opp over kanten fordi dere har lagt noe ned i dette rommet – dere har i grunnen lagt dere selv inn i dette rommet ved å tillate – det vil kaste ut noen andre ting. Det vil rense ut noen andre ting. Så det er en form for sideeffekt ved å tillate. Det får ut all dritten.

 

Til slutt så – ahem, bare vent litt (til Linda) – til slutt bringer tillatelse inn hele deg, en kan si det guddommelige, Jeg Er. Til slutt er det alt som vil være i denne beholderen, jeg bruker analogien med et basseng eller en stor bøtte vann. Når du tillater, beveges plutselig alt som ikke er deg, alt som er fremmed seg ut. Så denne interessante sideeffekten skjer, og igjen, noen ganger kommer tankene inn. Dere sier; «Hva er det som skjer? Hvorfor skjer alt dette…?» Det er fordi du tillater. Dere vet, å tillate er å tillate. Der er ikke å bare slippe inn litt og så prøve å håndtere det. Det er det som skjer når det gjelder å tillate. Det er som; «Vel, jeg skal tillate, men jeg gjør bare litt, og så prøver jeg å håndtere det.» Å nei. Å tillate er å tillate. Ja. Fint. Neste.

 

SHEEMA: Hei.

 

ADAMUS: Hei.

 

SHEEMA: Jeg er Sheema.

 

ADAMUS: Ja, jeg er Adamus. (hun ler) Jeg møtte en gang Shiva. Dere er vel ikke i slekt?

 

SHEEMA: Å, herregud, nei.

 

ADAMUS: Å, herregud, nei. (de ler begge) Ja. Hun var ikke så hyggelig.

 

SHEEMA: Nei, men det er jeg.

 

ADAMUS: Nei. Ja, ja. Joda.

 

SHEEMA: Jeg vet ikke hvordan du gjør det. Du snakker alltid om akkurat det som foregår med meg.

 

ADAMUS: Hvordan jeg gjør det?

 

SHEEMA: Jeg vet ikke, men…

 

ADAMUS: Er det ikke fantastisk? Jeg vet bare… ja. Tror du jeg er synsk? (hun ler) Ikke si det Linda. Ja, eller Garret. (han ler) Nei faktisk – og det er faktisk det fantastiske – alt dette med å være synsk eller slike ting er veldig overvurdert. Det er bare å tillate. Vi skal gå inn på det om en liten stund, hvis jeg ikke snakker for mye i dag. Men jeg skal egentlig vise dere hvor enkelt det er. Men det kan være tøft.

 

SHEEMA: Åh, fint.

 

ADAMUS: Ja, det blir tøft.

 

SHEEMA: Vel, det er det, for jeg har tillat og følt meg fantastisk og følt meg som en Mester og strålende, og så våknet jeg plutselig opp i april – på aprilsnarr dagen…

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

SHEEMA: … og følte meg helt fryktelig. Det var en pine. Jeg var sammenpresset. Det var til det punktet da jeg i går, jeg mener, jeg ville ikke en gang stå opp.

 

ADAMUS: Ja.

 

SHEEMA: Jeg følte at det ikke var noe håp. Det var…

 

ADAMUS: Kom du deg ut av senga?

 

SHEEMA: Ja, det gjorde jeg. Det var som en død.

 

ADAMUS: Åh. Jeg ville holdt meg i senga.

 

SHEEMA: Vel, det gjorde jeg. Jeg sto opp, og så la jeg meg igjen.

 

ADAMUS: Ahh. Ja, ja.

 

SHEEMA: Så kom jeg meg opp! Jeg la meg igjen! (hun ler)

 

ADAMUS: Åh. Se på forhandlingene her. «Jeg må komme meg opp. Jeg må overbevise meg selv.» Og så forhandler du, og det er som; «Nei, jeg går og legger meg igjen. Men jeg må komme meg opp og gjøre noe.» Hold deg i senga! Du passerer bare gjennom. Du vet, til slutt vil du si; «Jeg er så glad jeg holdt meg i senga den dagen eller den uka.»

 

SHEEMA: Men det var virkelig det. Det var som en død.

 

ADAMUS: Ja, ja.

 

SHEEMA: Jeg følte at det var noe inne i meg som døde. Det var – og jeg antar det er det du snakker om når det gjelder å tillate, at alt mulig kommer ut.

 

ADAMUS: Det gjør det! Det gjør det!

 

SHEEMA: Du vet.

 

ADAMUS: Ja, noen ganger fra merkelige steder. (litt latter, og hun ler høyt)

 

LINDA: Åhhh!

 

ADAMUS: Jeg snakker om tankene dine.

 

SHEEMA: Det kommer i hvert fall ut!

 

ADAMUS: Ja. (Adamus humrer)

 

SHEEMA: Så jeg er glad jeg er her.

 

ADAMUS: Fint. Takk. Mange takk. Ok. En til. Energien. Hva er det som foregår?

 

LINDA: Uh-oh. Uh-oh.

 

ADAMUS: Hva er det som foregår i denne verden?

 

LINDA: Uh-oh.

 

MARTY (MOFO): Jeg skal være grei. Det er forskjellig.

 

ADAMUS: Forskjellig. En fin måte å si det på.

 

MARTY: Og du har allerede berørt – vi har allerede vært inne på det, men ja, det er veldig forskjellig, for høydene er veldig høye nå, og det lave er som “hvor kom det der fra?” (litt latter)

 

ADAMUS: Ja, så hva gjør en?

 

MARTY: Bare flyter gjennom det.

 

ADAMUS: Jada.

 

MARTY: Pust baby, pust.

 

ADAMUS: Ja. Pust og tillat. Ja, ja. Jada. Takk. Forskjellig, intenst, overveldende, fantastiske muligheter, vi glemte å nevne at verden faller fra hverandre, at folk blir sprøere enn noen gang før. Ja. Ja, alt dette er her. Og takk – takk gud – for at du Gud, er innsiktsfull nok, vis nok til å vite at du kan komme hit og høre deg selv, for det er akkurat det vi gjør her. Dere kan komme hit og – ahem – jeg må… i det nye senteret trenger jeg et virkelig stort speil.

 

LINDA: Det er helt greit.

 

ADAMUS: Dere kan komme hit og se dere selv i speilet gjennom meg. (latter når han holder opp speilet) Dave! Ta bilde! Se deg selv i speilet gjennom meg. (Dave tar et bilde) Ja, sånn ja. Aghhh! (Adamus humrer) Så, et stort speil.

 

Så det er veldig, veldig sprø tider, sprøere enn noensinne, mer ubalansert enn noensinne. Og en av sideeffektene, som dere er klar over, men som jeg heldigvis ikke tror dere kommer til å få så mye problemer med – en av sideeffektene er at flere og flere mennesker går ut av sinnet akkurat nå.

 

Vel – og jeg får egentlig ikke lov til å snakke om dette, men jeg gjør det likevel. (Linda sukker høyt); dette er artig – det er en epidemi av folk som bruker medisiner for angst og depresjon på denne planeten. Og en kan kanskje si at det er passende, for det er veldig mange folk som går ut av sinnet. Veldig mange folk som bryter sammen. Men det morsomme er at disse medisinene egentlig ikke hjelper i det lange løp. Javisst, ta dem midlertidig, og du vil føle deg litt bedre. Men har dere ikke hørt reklamen på TV og radio som sier; «Forresten, hvis antidepresjonsmedisinene ikke fungerer, og du føler deg mer suicidal enn noensinne, prøv denne i tillegg.» (latter) Som om en til vil gjøre deg mindre suicidal? Jeg tror ikke det.

 

Hypnose

 

Det dere først og fremst ser, er at vi beveger oss utenfor den mentale æraen som har vært veldig lenge. Denne planeten beveger seg utenfor det mentale. Men det er veldig mye intensitet og press, og folk forstår ikke hva tankene deres er. Med andre ord, hvor en tanke kommer fra. De forstår ikke den sanne følelse og den sanne essens. Så de går ut av sinnene sine.

 

Og for å gjøre elendigheten enda verre – og dette er noe av det vi faktisk vil komme til å jobbe med eller leke med – er at hypnose er fremtredende på denne planeten. Den er der sammen med SEV, det seksuelle energiviruset[1] Og det ble aldri brakt inn med overlegg. Det ble på en måte bare slik at sinnet ble veldig flink til å ta inn ting fra utsiden som ikke hørte til det, og eie det, men likevel avvise sine egne sanne følelser og det jeg vil kalle sanne tanker, i stedet for det emosjonelle selvet eller begrensede egne tanker. Så det er på en måte en merkelig særegenhet i den menneskelige intelligens – det er på en måte en selvmotsigelse – tenkingen. Så det tar inn tanker som ikke hører til det. Det er derfor dere av og til har en dårlig dag. Dere kan for eksempel ha et par gode dager fordi dere er i energien deres, men så er det noe som får dere tilbake til alt der ute, og dere føler det, for dere er fremdeles inntunet på det. Dere er på en måte fremdeles innstilt på det, og plutselig krasjer dere.

 

Og så klandrer dere, dere selv. «Hva er galt med meg? Hvorfor har jeg en dårlig dag? Spiste jeg feil mat? Tillot jeg ikke på riktig måte?” Dere vet, “Er jeg en dårlig person i hjertet mitt?” Og dere vet, alt dette andre. Nei. Det er bare det at dere går gjennom intensiteten. Det er da dere trekker pusten dypt og slutter å bekymre dere over det. Dere slutter å bekymre dere over det. Dere passerer bare gjennom. Dette er bare en heisatur. Dere har det bare moro, ikke sant? Huh. (noen sier “ja”) Ja. Fint. (Adamus humrer) Ufff. Uffff.

 

Så, mine kjære venner, dere har alle disse faktorene som pågår og denne hypnosen – det er veldig, veldig fremtredende på planeten akkurat nå, skremmende fremtredende på planeten – ikke for dere, men for andre.

 

Dere kan på en måte ikke gå tilbake til den hypnotiske tåken, den hypnotiske søvnen. Det kan dere ikke. Så vær så snill å ikke vær redde for at jeg plutselig vil hypnotisere dere og få dere til å reise dere og gå rundt om i rommet og skrike som kyllinger, (litt latter) Så… men dere har denne hypnotiske effekten som pågår rundt om på planeten. På en måte vever den seg sammen, eller danser med SES viruset og et par andre ting, og det skaper en veldig masse merkelige og bisarre mønstre og hendelser på planeten akkurat nå.

 

Dere ser det på kveldsnyhetene, hvis dere ser på nyheter, eller hører det fra vennene deres – når de snakker om massemordere så sies det “Han virket som en slik hyggelig kar. Jeg har bodd ved siden av ham i 20 år, og jeg kunne aldri ha trodd dette.» Dere vet, «han meldte seg frivillig», eller hun, jeg beklager at jeg plukker på mennene i dag – «hun», dere vet, gjorde alt dette frivillige arbeidet, og plutselig tok hun fram rifla og blåste vekk halve… hva det nå måtte være.» (En person ler, og så ler Adamus) Det er sannsynligvis ikke passende å le. (latter) Jeg bare sier det. Jeg bare sier det! Det er sannsynligvis ikke den beste tiden å le på! (mer latter) Jada. Greit. (Adamus ler, mer latter når han holder opp speilet for publikum) Ja, det ser ganske bra ut, ikke sant? Jada, jada, jada. Fint. Greit.

 

Så det får meg til å komme inn med litt drama her. Hva skjedde med flight 370? (publikum responderer med «Åhh!») Nei, jeg spør dere. Det er dere som bor her. Det gjør ikke jeg. Jeg passerer bare gjennom. Hva skjedde? Linda, kan du – jeg vil gjerne høre et par teorier. Hva skjedde? Hva skjedde med flight 370? Bare lev, jeg mener, bare si det. Kom igjen. Reis deg.

 

DAVID M.: Det krasjet. (latter og noen sier “Whoaaa!”)

 

ADAMUS: Det var faktisk bra. Takk. Ingen intergalaktisk portal?

 

DAVID M.: Nei.

 

ROBERT: Det krasjet ikke.

 

ADAMUS: Åh! Åh! Åh! Åh, dere to. (mye latter) hvis det ikke krasjet, hvor landet det? (noen roper «UFOer!»)

 

ROBERT: I en annen dimensjon.

 

ADAMUS: I en annen dimensjon. Greit. Muligens. Veldig mulig. Jeg er sikker på at det er litt interdimensjonal aktivitet som omgir det akkurat nå. Ja. Så flyr det bare rundt i en annen dim-… som 24 dimensjon? Disse stakkars flypassasjerene. (latter) Det er ikke mer mat å servere, og toalettene er fulle. Vel, hva gjør de? (noen sier «eser opp») Eser opp er riktig. Alle som flyr. Ja. David.

 

DAVID S.: Fra Crash om krasj. Ja, det krasjet.

 

ADAMUS: Ja, det krasjet.

 

DAVID S.: På bunnen av havet, lenger sør enn der de leter.

 

ADAMUS: Ja, fint.

 

DAVID S.: Og den beste måten å beskrive det på, er at det ikke var piloten som begikk selvmord, men la oss si at det elektroniske veiledningssystemet ble hacket.

 

ADAMUS: Fint.

 

DAVID S.: Og det er en masse penger involvert. Jeg kan ikke gå inn på det akkurat nå. Men dette er via fjernkontrollering, for de som vet hva det er. Teknisk fjernkontroll.

 

ADAMUS: Fint. Konspirasjon, eller skal vi si at det var mer overlagt? Overlagt. Er det ikke det du sier Dave? Overlagt?

 

DAVID S.: Jo.

 

ADAMUS: Greit. Fint. En til.

 

DAVID: S: Dette kommer fra utover.

 

ADAMUS: Fra utover. En til.

 

LINDA: Åh, åh. Carol har et. Og så er det en etter Carol. Jeg så enda en hånd i været.

 

ADAMUS: Ok. Fint.

 

CAROL: Det kom en UFO og reddet dem, for de hadde hydrauliske problemer, og de…

 

ADAMUS: Og UFOen var?

 

CAROL: UFOen, Ashtar …

 

ADAMUS: Hadde UFOen hydrauliske problemer?

CAROL: Nei.

 

ADAMUS: Oh, oh fint…

 

CAROL: Nei, nei. De reddet dem…

 

ADAMUS: … for jeg har aldri vært på en UFO som har hydraulikk. (litt latter)

 

CAROL: Og tok dem til en planet utenfor…

 

ADAMUS: Gi dem tilbake!

 

CAROL: De har det bedre der enn de hadde det her.

 

ADAMUS: De har det bedre! (Adamus humrer) Greit, men det er likevel uforskammet.

 

CAROL: Uforskammet!

 

ADAMUS: Det å bare plukke opp et fly og ta det bort.

 

CAROL: De krasjet. De krasjet.

 

ADAMUS: Ja, ja. Men de burde bare forsiktig ha satt dem tilbake. Ja.

 

LINDA: Siste.

 

ADAMUS: Ja.

 

JIN: Det gikk gjennom en uventet sprø opplevelse. (litt latter)

 

ADAMUS: Vel, jeg hevder at det er så mye hypnose som foregår på planeten, og så mange mennesker som er mottakelige for den, at selv den hyggelige naboen, selv, åh, la oss bare si 2. piloten på et fly, kan ha blitt implantert med et hypnotisk forslag – av mangel på bedre ord – for en stund tilbake, og visste det ikke en gang. Var ikke en gang klar over det. Og plutselig kommer signalet – la oss si at det kunne være et mønster av telefonsamtaler, hvis noen sjekker telefonlista – mønster av telefonsamtaler som initierte en handling som vesenet aldri ellers ville ha utført. Men plutselig befinner han seg i en hypnotisk transe, plutselig gjør han ting han ikke en gang er klar over, som om han er en robot. Forandrer, manipulerer flyplanen, senker trykket i hele kabinen slik at ingen kan klage, hvis dere forstår hva jeg mener. Og etter at han har drept kollegaen i kabinen, tar han av seg masken og lar det bare gå.

 

Hvorfor? Hvorfor ville noen gjøre det? Hvorfor? Hvorfor ville de implantere et virus på computeren deres? Og hvorfor ville de ødelegge harddisken deres? Fordi de kan, selv om de ikke får et øre ut av det. En veldig, veldig merkelig energi. Hvorfor? Fordi de ville se om det fungerte, og det gjorde det. Og det gjorde det.

 

Og det er ikke den eneste gangen. Hvis dere går tilbake og leser om de siste, la oss si tre eller fire års massemord eller sprø handlinger som folk har utført, så går politiet tilbake og prøver å finne ut av det som skjedde. Og så blir psykiatere og psykologer involvert og kommer fram med alle sine intetsigende teorier om det. Men det som skjedde, er at det er denne hypnosen, Jeg vil igjen fortelle dere at dere ikke behøver å bekymre dere for det, verken det å være den som utfører en sprø handling, eller være offer for en slik sprø handling. Dere er ute av den energien. Men det kommer til å skje mer og mer på denne planeten. Det er som å sende inn en drone, men denne dronen er et menneske, et ellers godt menneske, kanskje et menneske som går til kirken, og det vil bare bli mer og mer av det.

 

Vi befinner oss rett på denne merkelige kanten når det gjelder sinnet på denne planeten, og det som trengs er noen få mennesker, en gruppe mennesker som forstår sinnets mekanismer. Og jeg snakker ikke om hvordan væskene fungerer eller den elektromagnetiske balansen og alt annet. Men jeg snakker om hva sinnet egentlig er, den rollen det spiller, og enda mer; hva en tanke er.

 

Men den, faktisk veldig enkle grunnleggende forståelsen, av hva en tanke er, kan en gå utover den tanken. Dere kan komme dere ut av denne tankefellen. Dere kan komme dere ut av det begrensede, emosjonelle menneskelige tankeselvet. Det vil forandre dynamikken for planeten, for bevisstheten generelt, men mer enn noe annet vil dere ha det moro med dette. Og så vil dere begynne å forstå at dere bare passerer gjennom. Dere sitter ikke fast her.

 

Tanker

 

Så la oss snakke litt om tanker. Dere vet, jeg har snakket mye tidligere. Jeg har brukt ordet sinn. Faktisk så er sinnet, hjernen, et veldig nødvendig element. Da dere begynte å komme til denne planeten og tok på dere fysisk form, var det veldig vanskelig å bli værende her, å holde seg balansert. Det var på en måte et lysvesen som prøvde å være fysisk vesen. Sinnet var en slags forbindelsesbit, den delen som tillot dere å være i balanse her.

 

Sinnet var vant til å forstå – faktisk til å dirigere – biologi. Det var det viktigste formålet – å dirigere biologi gjennom dette som vi kaller anayatron - kommunikasjonssystemet. Så det var grunnen - å integrere lysselvet inn i biologi.

 

Så ble det brukt til enkle minner og den enkle formen for et forhold til tid og rom. Den ekte lyskroppen forstår egentlig ikke tid og rom. Den vil ikke det. Den akklimatiserer seg ikke så godt til tid og rom. Så den er som en stor oppblåst, glidende ting. Så det var veldig vanskelig å holde seg legemliggjort her. Men gjennom denne forbindelsesinnretningen som kalles sinnet, ble dere i stand til det.

 

Sinnet tillot også en dømmekraft i denne dimensjonen som vi kan si at den guddommelige intelligensen egentlig ikke hadde. Guddommelig intelligens var ikke vant til denne fysiske virkeligheten, og hadde derfor veldig liten sans for dømmekraft.

 

Men som menneskelige representanter for sjelen, som den som har gått gjennom alle livene, lærte dere mye om dømmekraft på denne planeten. Jeg snakker ikke nødvendigvis om bedømmelse, som dere også har, men dømmekraft. Ikke legge handa på den varme ovnen, da brenner du deg. Den formen for enkle, grunnleggende bedømmelser. Ikke gå utfor kanten av klippen. Du har ikke vinger slik som fuglene. Så dere lærer disse tingene underveis, og sinnet tjener et veldig briljant formål når det gjelder dette.

 

Det er også gjennom sinnet at… akkurat som sinnet var denne forbindelsesinnretningen for at lyskroppen deres opprinnelig kunne komme inn i det fysiske, vil sinnet også være en integrert del av å la den sanne lyskroppen komme inn. Det ble brukt til å på en måte justere lyskroppen tidligere, men nå vil det faktisk tillate denne lyskroppen. Og sinnet har blitt så dyktig når det gjelder kjemikalier og elektromagnetisme og noen av de andre energipulseringene, at det nå vet hvordan det skal holde en balanse. Så det er faktisk gjennom hjernens mekanisme at mye av lyskroppen vil komme inn. Vi skal gå mer i detaljer om det. Det skjer uansett akkurat nå.

 

Så sinnet tjener et veldig godt formål, men underveis har sinnet, Selvet, fått en del andre dynamikker, dette som kalles tanker – tanker – og det er disse tankene som er det som virkelig har blitt begrensende.

 

Tankene var på en måte en form for minibevissthet eller begrenset bevissthet som kom fra kombinasjonene av hjerne og forståelsen av denne virkeligheten, men som også startet troen på begrensning. Så du kan si at sjelen legelimelig gjorde en del av seg selv, en stråle av seg selv, inn i denne fysiske virkeligheten, tok bolig i en kropp, fikk en hjerne og deretter prompet, og de er tanker. (latter) Og det er faktisk ganske sant.

 

Det kom fram med en tanke. Tanken var begrenset. Tanken var basert på en masse tro og begrensninger og frykt og slike ting. Så folk, mennesker, har blitt tankevesener.

 

Vel, det er en forskjell mellom sinnet og det dette vet og en tanke. Tanken inneholder vanligvis bedømmelse og begrensning og frykt og uro, og etter en stund med en lang rekke tanker – som egentlig ikke er intelligens, det er ingen høy bevissthet, de er på en måte som små promper underveis, det er den beste måten jeg kan beskrive det på. Små bobler som skjer. Disse små tankene kommer ut, men i en slik rekke eller progresjon at dere ganske snart begynner å tro tankene og dere begynner å tro at dere er tankene. Og ganske snart begynner tankene å dominere, de begynner å kontrollere, de begynner å kjøre showet.

 

Jeg vil hevde at disse tankene faktisk er ca. like verdifulle som en promp, og de er ca. like innsiktsfulle som det. (litt latter) Det er sant, og de kommer fra et veldig falskt sted. De kommer fra en form for falsk oppfattelse av ellers veldig sanne data. Og det sanne datavesenet, du vet, du er her på planeten og legger handa på ovnen, så brenner du deg, og hvis du slår noen i ansiktet, slår de sannsynligvis tilbake eller saksøker deg. Det pleide å være slik at vi slo tilbake, og nå får dere bare tak i en advokat og saksøker.

 

Så nå har dere alle disse tankerekkene, som dere holder på med, og så sender dere ut enda en tanke for å prøve å kontrollere alle disse andre tankene som dere egentlig ikke liker. Men det som skjer, er at det bare smelter sammen med disse tankene som dere ikke liker, og blir enda mer tanker som dere ikke liker. Og så tenker dere på «Vel, hvordan kommer jeg meg ut av alle disse tankene?» og så kommer enda en av disse prompene ut, og slår seg sammen med de andre stinkende tankene. Og så, i desperasjon; «Hvordan kommer jeg meg ut? Hva skal jeg gjøre? Jeg vet ikke hva jeg skal tenke lenger,» og det er da mennesket blir sprø. Det begynner å gjøre veldig bisarre ting.

 

For jeg vil hevde at tanker også tar liv, av liv. De gjør virkelig det. Det er disse tingene dere forhandler med dere selv om. Det er en tankeforhandling med en annen tanke. Det er som om en dårlig tarmgass forhandler med en annen tarmgass, og begge stinker. Jeg beklager at jeg… begge stinker. (litt latter) Ser dere, jeg forhandler ikke verken med Cauldre eller meg selv. Jeg kaller bare en promp for en promp. For dere som lytter inn for første gang, så er dette en spirituell samling. (latter, og noen sier ”Det er gass”) Ja, ja. Det er en gass. Fint. (mer latter)

 

Så dere har tanker som prøver å forhandle og prøver å kontrollere andre tanker, og la oss føle litt inn i det. La oss føle litt inn i tanker. Hvor kommer de fra?

 

Hvorfor har ingen noensinne stilt spørsmålet: “Hvor kommer tankene fra?” Dere prøver å spore en tanke tilbake. La oss si at dere akkurat nå har en tanke om at dere vil komme dere fort herfra. (litt latter) La oss si at dere har en tanke, en emosjonell tanke. Dere har alle hatt flere av det i dag – en emosjonell tanke, en følelse om dere selv, en emosjonell tanke om en annen person, eller en emosjonell tanke når jeg sier; «Ha det moro når du går tilbake på jobben din i båsen din på mandag. Åhhh! (Adamus humrer) For en emosjonell tanke.

 

Så hvor kommer disse fra? Hvorfor er det ingen som i det hele tatt har sett på det og sagt: «Hvor kommer de fra?» Vel, vitenskapen vil si at de kommer fra hjernen. Nei, de gjør faktisk ikke det. De kommer ikke fra hjernen. Hjernen har ikke emosjonelle tanker i det hele tatt. Den lagrer fakta og tall. Den trekker fram historiske data når emosjonelle tanker ber om det. Hvor kommer disse tankene fra? Ja. Stort mysterium. Stort mysterium.

 

Vel, mange folk sier; “Vel, det er bare deg. Det er den du er.» Ah! Jeg hevder, og en Mester burde forstå dette; de er ikke dine. Overhodet ikke. De er bare små bobler, dere vet, som blir spydd ut. De er ikke deres. Og hvis dere prøver å spore dem tilbake og finne opprinnelsen til en tanke – for en strålende tittel på en bok; «Opprinnelsen til en tanke» - så vil det nesten være umulig, for sporene har blitt tildekket med veldig mange andre spor til andre tanker. Og ganske snart begynner dere å se på spor på spor, og dere kan aldri komme til opprinnelsen for en tanke. Men likevel er den der, dere reagerer på den, dere tror den, dere tror at det er dere – og det er det ikke.

 

Denne tanken kan også være gruppetanke eller massebevissthetstanke. Det kan være en tanke som kommer fra andre folk som dere bare – shwssttt! – slipper inn i tankene deres. Andres promper slår seg sammen med deres promper, og dere sier; «Å ja, mine er skikkelig ille, ikke sant?» (litt latter) Vel, nei! Faktisk så var det ikke din i utgangspunktet. Det var bare stank der ute som du aksepterte som deg selv.

 

Og jeg pekte på dette med hypnose tidligere, for det er slik folk har blitt. Det er slik bevissthet har blitt. Det er bare en masse aksept eller mangel på virkelig forståelse av disse tankene. Folk sier; «Vel, disse sprø tankene er mine,» og så går de til psykiater. Det er som å gå til en større promp for å forstå de små prompene dine. (latter) Og psykiaterne eller psykologene prøver å hjelpe dere til å forstå hvorfor dere er sprø, og de vet ikke en gang hvor tankene kommer fra. De forstår ikke hjernen. Det forstår ikke dens rolle. De forstår ikke hva en tanke er og hvordan tanker kommer sammen. De forstår ikke at på grunn av den tankebaserte aktiviteten på denne planeten, kan en veldig lett implantere en ide om; «Hallo, land det flyet i havet.» Det var det grunnleggende forslaget. Det var ikke «Dra av sted og drep ca. 250 mennesker.» Det var; «Hallo, land det flyet i havet,» og det var et slikt hypnotisk program. Og det var ikke – en kan si at de ikke snakket om døden. De – da de gjorde programmeringen sin – snakket de ikke om negative ting. Det var bare «land på havet.» Det er ikke annerledes enn at jeg sier; «Parker bilen din nede i gata i kveld.» Åh, greit. Åh, det skal jeg gjøre.

 

Vel, og jeg bruker dette som et eksempel, for det viser tankens påvirkning, og det viser kraften – og det er en masse kraft bak det – til tanken. Og det viser egentlig også den totale mangelen på forståelsen for hvor tanker kommer fra, hvordan folk reagerer på dem, og hvordan de påvirker samfunnet.

 

Vel, det er ikke dårlig å ha tanker, og dere kommer til å fortsette å ha dem, selv som Mester. Men dere vil begynne å skille mellom hva som egentlig er deres tanker, og hvor de kommer fra. Kommer de fra den sanne Jeg Er-heten? Eller kommer de fra en eller annen kommunal septiktank?

 

De er ikke deres. De er ikke deres, og den største utfordringen min i arbeidet med dere, er å hjelpe dere til å forstå at disse tankene – forestill dere dem som små stinkende bobler som kommer ut av dere – de er ikke deres. Og når dere prøver å påvirke dem og kontrollere dem med enda en stinkende boble, fungerer det bare ikke. Det gjør det bare verre helt til det sliter dere ut, helt til det bryter dere ned. Og da får dere enten en spirituell åpenbaring, eller de plasserer dere på galehus. (litt latter) Det er i grunnen så enkelt, det ene eller det andre. Det er kanskje ikke så mye forskjell, men i den ene lever dere i hvert fall. Spørsmålet er hvilken av dem det er. Nå kan dere le. Den var morsom. (litt latter)

 

Så, tanker. Tanken er den største bedrageren. Og mine kjære Mestere, lærere, venner, hvis det er noe jeg vil be dere om å lære fra dere til andre, så er det at tankene virkelig er bedragerske. De er ikke deres, og når dere underviser studentene deres, får dere dem til, hjelper dem – ikke tving dem, til å forstå at disse ikke er deres med mindre de vil at de skal være det. Men det vil føre til at alle slags hellveter bryter løs, for de kommer til å si; «Jeg vet ikke hvilke. Jeg vet ikke om jeg vil at det skal være tanken min.» Og så får de enda en tankepromp for å prøve å forstå om den tanken er deres eller ei, og dere ser dilemmaet. Dere ser dilemmaet.

 

Illusjonen om atskillelse

 

Nå skal jeg skifte over til neste tema. Dette er forbundet til den største illusjonen av alle, utover alle, og det er atskillelse. Atskillelse. Dere har en illusjon om at dere er atskilt fra det høyere selvet deres, for dere er blitt fortalt det, fordi dere har stygge tanker, stinkende tanker. Dere har en illusjon om at dere er atskilt fra gud, en illusjon om at dere er atskilt fra de andre dimensjonene, når faktum er at dere ikke er det. Det er ingen forskjell mellom Edith som sitter der og tenker på seg selv som et menneske, og den Edith som er fullstendig guddommelig og integrert, fullstendig. Ingen forskjell i det hele tatt. Det er illusjonen om atskillelse.

 

Det er en illusjon som mange av dere lærte da dere var unge, om at det er gud – som jeg ikke bryr meg så mye om – at det er denne guden, og så er det dere. Og så er det illusjonen som dere kjøpte dere inn i da dere kom til new age, som var at det er dette høyere selvet, og så er det lille deg. At det er store engler og åndeguider og så er det deg. Atskillelse, atskillelse, atskillelse. Sammenligning på sammenligning på sammenligning på sammenligning. Og det er en illusjon som tankene deres har kjøpt seg inn i fordi de på en måte liker det. De liker på en måte all denne sammenligningen. Det hjelper dem til å ha flere tanker, og disse sammenligningene, disse illusjonene – og det er alt de er. De er ikke virkelige. Det finnes ingen virkelige vegger. Det er ingen forskjell mellom den dimensjonen dere befinner dere i nå og de andre dimensjonene.

 

Tenk på det. Atskillelse – maskulint/feminint, godt/dårlig, svart/hvitt, være nederlandsk eller spansk, alt dette – atskillelse etter atskillelse etter atskillelse. Jeg vil be dere om å føle – ikke tenke, men føle – inn i alle atskillelsene dere naturlig har kjøpt dere inn i. Dere kjøpte dere i atskillelsen vedrørende alder, atskillelse når det gjelder nesten hva som helst – helse – og det fortsetter og fortsetter. Og hvis dere kan forestille dere den energetiske matriksen dette har skapt, de energetiske mønstrene, så er det som om atskillelsene fortsetter å skape oppdeling på oppdeling på oppdeling på oppdeling, og så prøver dere å finne veien ut av denne hengemyra og tilbake til enkelheten deres, tilbake til skjønnheten deres. Dere har så mange – det er som en enorm labyrint med blindveier – at dere simpelthen gir opp. Dere anstrenger dere litt, og så kommer det en tanke som får dere til å kompromisse og si; «Jeg klarer det ikke. Det er for komplisert. Jeg venter bare på…» hva det nå er – den neste boka, den neste Mesteren, det neste hva det enn måtte være som dukker opp – og det gjør det ikke. I mellomtiden kjøper dere, dere inn i enda flere atskillelser av enda flere elementer.

 

Faktum er at disse atskillelsene bare er en illusjon som begynner med atskillelsen mellom dere og gud, dere og det høyere selvet deres. Vel, jeg bruker uttrykkene «det begrensede selvet» eller «det begrensede emosjonelle selvet» versus «det frie selvet», for det er denne delen av dere som sitter her akkurat nå, Sart, som er det frie selvet. Det er der allerede. Det er ikke der ute. Det er ikke bak noen hemmelige vegger. Det er akkurat her. Men illusjonen, som er intensivert gjennom tankene, er så sterk at dere kjøper dere inn i den. Dere kjøper dere inn i den.

 

Og en kan nesten si, ut fra basisen for tanker – et tankevesen, vel disse små… tankene er begrensede, bedømmende, forvrengte virkeligheter, men dere begynner å plassere dette… (Linda gir ham noe å drikke) Takk. Dere begynner å plassere alle disse tankene sammen med atskillelse, og det er nesten ikke mulig å forestille seg hvordan dere kommer dere ut. Det er da folk blir sprø – «Hvordan kommer jeg meg ut?» Det er da jeg sier tillat. Tillat.

 

Tillate

 

Tillate er – noen har sagt at det er overforenkling, og jeg sier; takk og pris. Dere har rett. Dere har rett. Det er overforenkling, og det er det som skal til, for det er de som fremdeles vil ha tanker, små prompebobler, jage etter andre tanker og samle dem sammen, kontroller dem, og nå blir det bare enda mer rot – flere tanker og mer atskillelse. Hva gjør en? Hva gjør en?

 

Trekk pusten dypt og tillat.

 

Dere tillater dere selv. Dere tillater en naturlig prosess med å egentlig koble dere fra, koble dere fra alle tankene som har vært linket sammen, som har skapt en form for merkelig band til hverandre, men som likevel skaper et enormt slør eller en enorm illusjon. De kan ikke være forbundet på sin dysfunksjonelle måte – tankene deres – i det øyeblikket du begynner å tillate.

 

Og plutselig disse båndene - Det er ikke bare bånd, men disse tankene er linket til hverandre, på en måte som atomene i et molekyl – de er linket til hverandre, de limer seg på hverandre, og så kommer plutselig det noen og tar over en hel gruppe av små sammenlimte tanker og på en måte omslutter dem, sluker dem, og så kommer enda en tanke inn og sluker disse tankene.

 

Når en tillater, er det i grunnen et oppløsningsmiddel for limet som har limt sammen en masse tanker. Det begynner å koble dem fra. Limet var troen på at dette var virkelig, og da dere begynte å tillate, begynte limet å løse seg opp. Dere behøver ikke å gjøre noe som helst. Ikke gå inn med en liten skurebørste og en liten spruteflaske for å prøve å… dere blir bokstavelig talt så fortapt i tankene deres at de vil absorbere dere.

 

Så hva gjør dere? Dere lener dere tilbake. Dere behøver ikke en gang å forholde dere til selve tankene. Dere behøver ikke å tenke på tankene deres, for det er ikke så bra. Dere trekker pusten dypt, og dere tillater.

 

Hva tillater dere? Alt. Og det er ingen forhandlinger i tillatelsen, for hvis dere begynner å forhandle tenker dere, og denne tanken om å tillate – som faktisk er veldig begrenset på det tidspunktet – vil faktisk plutselig bare sette i gang og sluke de andre tankene. Så dere bare stopper opp litt og tillater. Dere tillater ikke gud eller meg eller englene. En kan si at dere tillater sannheten, og den eneste sannheten er deg.

 

Dere har også en masse usannheter – faktisk for det meste usannheter – og det er helt greit. Det er veldig forståelig, for når dere passerer gjennom denne korridoren, denne dimensjonen, denne opplevelsen, akkumulerer dere en masse ting som ikke er deres. Dere akkumulerer en masse tanker. Dere akkumulerer emosjoner. Dere akkumulerer til og med opplevelser som egentlig ikke er deres. Dere akkumulerer en masse ting mens dere passerer gjennom. Det er del av opplevelsen.

 

Dere vil ikke passere gjennom så rene og intakte at dere egentlig aldri opplevde livet. Men på den andre siden, når dere er klare til å si to ting; «Jeg vil fortsette å passere gjennom. Jeg ble på en måte sittende fast her, som en bil som blir sittende fast i gjørma. La oss få den i gang igjen» og «jeg vil leve, for jeg vil ikke passere gjennom før jeg virkelig har levd. Jeg vil ikke passere gjennom dette stedet før jeg kan si til meg selv; «Jeg har levd. Jeg har levd.» Så dere trekker pusten dypt, og dere tillater.

 

I det øyeblikk du tillater – virkelig tillater – kommer du til sannheten din. Ingen universell sannhet, kosmisk sannhet, gude sannhet, engle sannhet, men din sannhet. Det er da du tillater – deg.

 

Vel, vil tankene komme inn? Så absolutt. De vil komme inn og si; «Ja, men hva er deg? Og hva er sannhet?» (spytter) Flere promper. (litt latter) Jeg gjorde det nesten her, men...

 

Så dere trekker pusten dypt, og dere ler og dere bare tillater, for det er naturlig å passere gjennom. Opplevelsen av å leve, virkelig leve, er helt naturlig. Med andre ord så er det å koble seg fra tankene, legge fra seg illusjonen, naturlig.

 

Dere kan ikke knuse illusjonen med enda en illusjon, og det er det veldig mange har prøvd på tidligere. Det er det vi kaller for makyo, og det er det som skjer når en begynner å komme inn i mesterskapet sitt – en masse flere illusjoner som følger etter andre illusjoner. Det er som; «Greit, jeg er ikke lykkelig med disse illusjonene som jeg har i livet mitt og de manifestasjonene som de skaper. Så hva skal jeg gjøre? Skape enda en illusjon som jakter på disse.» Nå får dere bare flere illusjoner, flere prompebobler med i leken. Det er alt dere gjør, helt til dere stopper opp, trekker pusten dypt, og tillater.

 

Dere lar dere selv være. Det finnes ingen knep. Det er ingen manipulering. Det handler ikke om å gjøre det i 20 minutter hver dag eller noe slikt. Det er ikke en gang et verktøy mine venner. Et verktøy antyder at dere går inn og begynner å manipulere noe. Det er ikke et verktøy. Det er den du egentlig er. Det er det hele.

 

Vel, tankene vil komme inn dit, og de vil prøve å blande seg inn, og det er da dere bare sier til dem; “Hold kjeft. Du er en promp.» Jeg tror det var der uttrykket «prompehode» kom fra. Tankehjerne og prompehode – det er det samme. (noen sier «hjernepromp») Ja. (Adamus humrer) Hjernepromp.

 

Så dere bre stopper og lar den naturlige prosessen som er inne i dere – ikke der ute, ikke der borte, men inne i dere – skje. Ganske skremmende på en måte, ganske vakker og enkel, men ganske skremmende på en måte.

 

Illusjonen om atskillelse er så enorm at noen på vår side har sagt at den illusjonen er så sterk at den faktisk ikke kan forsvinne, ikke tas bort, løses opp, bortsett fra gjennom en enorm traumatisk hendelse. Det tro ikke jeg. Den personen som sa det, det vesenet som sa det, måtte faktisk gå gjennom en traumatisk opplevelse. Så de kjøpte seg kanskje inn i det. Men dere behøver ikke å gå gjennom det. Dere har ikke behov for at det skal skje en enorm traumatisk opplevelse i livene deres for at dere skal forstå at atskille så absolutt er en illusjon. Dere behøver heller ikke å være intellektuelle, filosofer for å forstå det. Det er i kjernen deres.

 

Dere vet akkurat hva jeg mener når jeg akkurat nå sier at atskillelse bare er en lek. Atskillelse er en måte for å leke en enorm lek. Det vet dere allerede. Dere gjør det bare for å gjøre det. Men å prøve å komme seg ut av denne atskillelsen? Dere setter sinnet i funksjon, dere sier; «Jeg er her, jeg er ett.» Åh, hold kjeft! Dere tror det egentlig ikke. Jeg mener, dere tror det ikke fordi det bare er enda en tanketing der ute. Men dere kan føle det. Dere kan føle det.

 

Så, når det er sagt, videre til neste steg. Så vi har tanker. De er ikke dine. Jeg vil at dere virkelig som forestille dere dem, føle dem mellom nå og neste samling når disse små boblene blir sveivet ut. Jeg hadde bedt Linda om et lite mannekenghode som vi skulle knuse i dag, men hun hadde ikke med seg noe. (litt latter)

Er det noen som vil få hodet sitt knust siden…(mer latter)

 

LINDA: Wow, how jeg var visst ikke synsk nok til å få det til.

 

ADAMUS: (ler) Ja.

 

Så, forestill dere at dere kjører avgåre i bilen, eller at dere gjør noe, og så kommer dere inn i tankene, i tankemodus, og de små tankene deres begynner å pøse ut – brummp, brummpp, brummpp, brummpp – og det kommer egentlig ikke fra hjernen.

 

Faktisk så snakket jeg tidligere om opprinnelsen til tankene. Opprinnelsen til tankene kommer faktisk ikke fra hjernen. Ved et eller annet punkt løper de sammen med, eller faller sammen med hjernen, og så sies det; «Ah, se der, disse kom fra hjernen. Det gjorde de ikke. De kommer fra dette litte stedet som ikke er i den fysiske kroppen, men dette lille stedet inne i dere – denne bitterlille boksen, dette lille skapet som er langt, langt bak i avkrokene i vesenet deres – og det er begrenset bevissthet. Det er på en måte som en bevissthetskrusedull, en morsom liten ting i det større bevissthetsfeltet deres som tror på begrensninger, og det er en slags virkelig krusedull. Det er der tankene kommer fra. De kommer ikke fra sinnet eller fra hjertet.

 

Det er på en måte bare små… det er på en måte en hard bevissthetskant som egentlig aldri har blitt pusset bort slik resten av bevisstheten deres har blitt. Så det er fremdeles en litt hard kant som egentlig ikke helt forstår Jeg Er den Jeg Er enda. La oss si at 99 prosent av resten av bevisstheten deres forstår det og sier; «Å ja. Jeg Er den Jeg Er. Veldig kult.» Men dere har fremdeles denne lille harde kanten som trenger litt pussing – den ser faktisk etter en passende tid for det – og det er denne ene, det er dette lille hjørnet som sier at det er begrenset, og det maler ut disse små tankene.

 

Tankepromp

 

Jeg er bare nysgjerrig. Hva skjer når den kverner ut tanker om begrensninger, tanker om atskillelse, tanker om angst, tanker om mangel på overflod og bare ppppbbbbttttttt! (prompelyd) Bare kverner ut… (Linda lager en grimase) vil du gjøre det? Du vil gjøre det. Det er… det er… ahh! Ja. (Linda ler) En behøver ikke å være synsk for å forstå Linda. Kom igjen. Kom opp å hjelp meg med det.

 

LINDA: (ler) Neeeiiii!

 

ADAMUS: Kom igjen.

 

LINDA: Neeeeiiii!

 

ADAMUS: Vi gjør det sammen. Kom igjen, så gjør vi det sammen.

 

LINDA: Nei…!

 

ADAMUS: Pppppbbbbttttttt! Det er den lille, begrensede bevisstheten som gjør det. Klar?

 

LINDA: Ja.

 

LINDA: Pppppppppppppbbbbbbbbbbbbbbbttttttttttttttt! (latter)

 

ADAMUS: Mine venner, dette er tankene deres. Dette er tankene deres – ppppbbbttttt!ppppbbbbbttt! – og det er ikke så konsistent. Pppptt! Og så hører dere ingenting. Pppppbbbbbttttt! Det er som… ja, det er sant. Kan dere føle det? Det er tankene deres, og noen ganger stinker de og de er egentlig ikke deres. Men nå har de kommet inn i et mønster. De bare fortsetter å komme.

 

Dere er tankemønstret. Jeg vil at dere virkelig skal føle inn I dette – hvordan dere genererer tanker. Dere våkner om morgenen, og vanligvis, innen ca. et minutt til 90 sekunder – ppppbbbbtttt! I begge ender. (litt latter) Det er biologisk. Men dere begynner å tenke. Dere begynner å tenke; «Hva skal jeg gjøre i dag? Hva står jeg overfor? Å, herregud, enda en dag. Åhhh, jeg våkner og er fremdeles ikke hel opplyst. Uggh, hva må jeg gjøre? Hold kjeft! (latter) Tillat! Dere vet det. Dere gjør det. Jeg ser det. Og så roer dere ned en liten stund. Dere holder dere opptatt med… (Linda tilbyr ham en Hold Kjeft knapp) Nei, nei. Jeg vil ha en prompeknapp. (Adamus ler)

 

LINDA: Det er lett å finne dem!

 

ADAMUS: en Mester prompeknapp.

 

LINDA: Det er det lett å finne!

 

ADAMUS: Og så holder dere, dere opptatt, for det er som; “Å, herregud, jeg er lei av disse tankene.» Så hva gjør dere? Dere begynner å holde dere opptatt med å lage kaffe, gjør tingene deres, går på internett. Men så begynner disse tankene å komme inn. Midt på morgenen tanker. Så er det pånytt igjen, dere vet, dere har gjort unna noen av detaljene, dere har fått dagen deres i gang, så dere kan stoppe opp og ta, eh, bare en pust en liten stund. Hva gjør dere? Det er denne tankeprompingen som bare kvernes ut igjen. Og så blir dere veldig lei av det, det sliter dere ut, og dere sier; «Greit, jeg får klare meg til lunsj i dag.» Og det tretter forresten ut kroppen. Kroppen liker virkelig ikke tankepromper. Kroppen sier liksom; «Hva er det som foregår? Kan de ikke bare tillate?» tillate kroppen. Den helbreder seg selv, men ikke med tankepromp.

 

Så de er mønstre gjennom dagen. De verste har en tendens til å komme inn sent på kvelden, særlig før dere går til sengs, eller når dere er i senga. Ååååh, den er tøff, for nå er dere i liggende stilling, dere er stille, og det er da disse virkelig kan komme fram. Og dere prøver å få sove, men denne tankeprompemaskinen bare går, og dere sier; «Åh, herregud.»

 

Så hva gjør dere? Enten står dere opp og prøver å holde dere opptatt, eller dere tar et glass vin, eller noen av dere tar sovemedisin eller hva det måtte være, helt til dere sliter ut dere selv. Er dere klar over at det sannsynligvis er standardmåten for å håndtere tanker? Emosjonelle tanker, begrensede tanker som egentlig ikke er deres – å slite dere selv ut. Og så kan dere bare kollapse. Det pågår ikke lenger.

 

Det finnes faktisk en bedre måte. Det er å tillate. Tillate. Det er ingen tanke. Det er det virkelige deg. Det er det virkelige deg. Smil, Edith. Ja. Du så veldig alvorlig ut en stund. Mmm. Så, nå over til den neste veldig viktige progresjonen i dag. Faktisk ikke viktig i det hele tatt, men en morsom progresjon.

 

Ekte forestillingsevne

 

Jeg vet hvordan det noen ganger er når jeg ber dere om å forestille dere; dere puster, og dere forestiller dere. Dere vet, forestill dere livene deres om to år fra nå. Dere vet, forestill dere hvor dere vil bo. Forestill dere hvem dere er sammen med, og det er ganske moro. Å forestille seg. Dere vet, forestill deg at du er fri for noen av byrdene i livet ditt. Du behøver egentlig ikke å jobbe lenger. Forestill deg at kroppen din har fornyet seg selv.

 

Vel, alt det er interessant opp til et visst punkt, og det er forresten der virkelig mesterskap kommer inn. Det er interessant opp til et punkt. Men dere har tanker involvert i dette, og dere vet at dere har tanker – begrensede tanker – først og fremst når dere begynner å forhandle og si; «Vel, jeg kan ikke ha så stort hus. Jeg kan ikke ha…» Og også mine venner – hør godt etter – hvis dere har behov for å visualisere i forestillingen deres. Visualisering. Så noen sier «om to år» - de guider, leder en meditasjon «om to år er livet ditt fritt, og…» Nå vil tankene umiddelbart – ikke så mye sinnet, men tankene – vil begynne å forestille seg hvordan det store huset, den store bilen, den strålende jobben, eller hva som helst, ser ut. Først og fremst kommer det til å være visuelt, om lag 85 til 90 prosent visuell, men du vil også få inn en liten del av auditiv, en liten del lyd sensasjon; en gang i blant litt lukt sensasjon og en sjelden gang smak.

 

Så Mesteren forstår at den sanne forestillingsevnen går utover det visuelle. Den virkelige forestillingsevnen går utover sansene. Den sanne forestillingsevnen går utover den typiske strukturen som dere har hatt.

 

Vel, jeg har lyst til å gi dere et eksempel på dette, og det kommer til å bli interessant, kanskje utfordrende, for dere er vant til å ha en visualisering der mye av den faktisk kommer fra denne tanken, denne harde delen av bevisstheten deres, den umodne delen av bevisstheten.

 

Så dere er vant til å få fram denne tanken og forbinde den til hjernen, til de menneskelige sansene, og så skape bildet for forestillingen deres. Men det er likevel begrenset. Faktisk veldig begrenset. Og for det andre så er det ikke så mye lidenskap i det, for det har blitt så utvannet, tildekket, og når dette visuelle kommer fram – dere vet, forestille dere at dere har perfekt biologi – når det kommer fram, er det veldig innsnevret. Det har veldig lite lidenskap. Det lever ikke. Det er bare en fin liten visualisering i hjernen.

 

Og så skjer det ikke, og dere får en tanke. Dere sier; «Vel, jeg er ikke så flink til å forestille meg, og jeg er egentlig ikke en veldig god person. Punktum. Dere vet, men jeg kan ikke gjøre det.» Og så har dere disse tankene, denne umodne lille bevisstheten som spyr ut denne lille dritten. Vi skal gå utover det. Hvorfor? Og her er hvorfor? Cauldre sier at jeg blir langtekkelig. Jeg syns ikke det. Vi er ca. halvveis gjennom dagen. (Linda ler)

 

Mesteren forstår at i det øyeblikk de – knips! – velger det, så er det der. Tobias kalte det et punkt av atskillelse. Jeg kaller det bare væren. Dere tenker ikke på ting. Hvis dere for eksempel vil være på et visst nivå av forståelse, så tenker du ikke på hvordan du kommer til dette nivået av forståelse. Du bare blir det. Du bare er. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, bortsett fra å si; ikke jobb med det. Hvis dere må jobbe med det, så tenker dere, og det er begrenset.

 

Så når dere for eksempel gjør Jeg Er, behøver dere ikke å anstrenge dere fra menneske til Jeg Er. Det er bare «Jeg Er». Det er det hele. Ingen forhandlinger, ingen diskusjoner, ingen tenking. Jeg Er.

 

Jeg kaller det faktisk for stjernehopping. Hvordan kommer en seg til en fjern stjerne? Du bare – du er der! Du tenker ikke på hvordan du kommer deg dit. Du tenker ikke på at du må gå gjennom åtte lag av dimensjoner. Pffffft! Det er bare for tapere. Du bare er der. (litt latter) Du bare er der. Takk (til noen som lo) Du er bare… jeg vil gjerne få ta opp latteren hans, og så skal vi til tider spille den. (mer latter) Når ingen andre ler, når ikke du er her – på en måte et latterspor. Ja. Fint. (Linda gir Jin mikrofonen.) Så kan du komme med en god en, og så dubber vi over, på en måte mikser det.

 

JIN: Kom med en god vits!

 

ADAMUS: Uh… (Jin ler høyt; publikum ler) Jeg fortalte en energetisk vits. Det var en skitten, energetisk vits, og han oppfattet den! (de ler begge, og det tar litt tid for å få tilbake pusten, publikum ler) Åh! Greit. Latteren er så…

 

JIN: Viktig.

 

ADAMUS: … vakkert. Den bringer inn liv, og det er egentlig det dagens samtale handler om, jøss, det er tid for å leve. Men vi må snakke om hva som har holdt dette tilbake.

 

Så hvor var vi? Vi snakket om promper. Vi snakket om å leve. (noen sier «forestillingsevne») Vi snakket om forestillingsevne. Mesteren går utover det. Når Mesteren vil være på en fjern stjerne, så er de bare der – knips! – som det. De bare er. Når Mesteren vil ha overflod, så bare er det, det. Dere stopper ikke opp og tenker på hvor lite penger dere har nå, på hva dere må gjøre for å implementere dette. Dere velger det. Men det er ikke en tanke, forstår dere, for en tanke vil plutselig begrense det og forurense det og gi dere all denne andre dritten og alt annet. Dere bare er. Det er det hele. Så raskt gjør en Mester ting.

 

Fysisk, biologisk helse – ikke les 18 bøker om, dere vet, helse i new age, for alle vil fortelle dere forskjellige ting, og de er fulle av promp. De er alle veldig mentale. Det vil bli den vanskeligste utfordringen min i forhold til dere, den vanskeligste utfordringen deres – eller ikke – men tenking. Slutt å tenke på det. Og det er ingen falsk tro. Det er bare: “Hallo, jeg velger å være frisk.» Boom! Gi slipp. Gå vekk. Ikke tenk på det, for i det øyeblikket får dere denne umodne bevisstheten som spytter ut om det. Den er begrenset, den går gjennom… ughh, og da fungerer det ikke.

 

Så la oss gjøre dette. La oss ha en opplevelse med forestillingsevne, men uten bilder. Uten bilder. Husk når – Cauldre fortalte historien – den gangen han jobbet sammen med Tobias, før han i det hele tatt begynte å kanalisere. Tobias kom til ham en dag og sa; «Ingen flere ord.» Cauldre sa selvfølgelig; «skal vi skrive brev?» (litt latter ) Jeg fikk en god latter. (mer latter) Ingen flere ord, for ord er forbundet med tanker, og de er begrensede, og de menneskelige ordene kan aldri fullstendig uttrykke essensen.

 

Så Tobias sa; “Ingen flere ord”, og det var vanskelig for denne her (Cauldre) men han fikk det til, og han sa til slutt; “Ah! Alt er der. Jeg behøver ikke ord for å føle det.» Ordene blir faktisk en byrde. Ord er noen ganger nyttige, de er til tider fine verktøyer å bruke, men ord er veldig begrensende.

 

Det same gjelder bilder i forestillingene deres. Det handler om essensen i denne forestillingen. Det er essensen av den sunne kroppen uten tanker. Det blir kanskje litt vanskelig, kanskje ikke. Dere er kanskje virkelig klare til å gå utover dette visuelle og inn i essensen. Det er der livet, essensen, energien er, i det.

 

Forestillings opplevelse

 

Så jeg vil be om at lysene dempes. Litt merabh-musikk takk, men dette er ingen merabh. Bare litt fin bakgrunnsmusikk. Hvorfor? Jeg liker musikk. (musikken begynner) Hvorfor? Fordi det på en måte holder dere opptatt.

 

(pause)

 

Dere passerer bare gjennom, mine venner. Dere passerer bare gjennom denne vidunderlige opplevelsen kalt livet på denne planeten. Fylt av liv. Ingen begrensninger, men liv.

 

Liv er frihet. Liv er å vite at du aldri vil bli sittende fast.

 

Liv er å vite at veldig mange av tankene og de tingene du har strevet med ikke er dine.

 

Liv er frihet til å la denne sjelen, dette guddommelige skinne fra inne i deg.

 

Liv er å forstå at det ikke er noe som jobber mot deg, overhodet ingenting.

 

Liv er å vite at det kan være atskillelse når du vil leke leken om atskillelse, men det kan også øyeblikkelig forsvinne når du vil føle tilbake til Jeg Er, helheten.

 

Livet som Mester betyr at kroppen ikke lenger bare er denne biologiske bagasjen, at den er en måte for at du kan føle og oppleve livet slik det er, med all sin sensualitet. Denne kroppen din, jeg vet at du noen ganger har en tanke om at en tidsklokke tikker, tar kroppen din inn i mer alder, til tider inn i mer smerte, mindre fleksibilitet.

 

Jeg vil du skal forestille deg denne kroppen din, dette fartøyet ditt, i en tilstand av radiant helse. Men før du gjør det, ikke bruk tanker. Ikke se kroppen din, eller se den visuelt med sinnets øyne. La oss gå inn i essensen.

 

Åh, javisst, sinnet – det vil prøve å legge inn tanker. La oss bare trekke pusten dypt, kom så med meg utover tanken. Kom med meg inn i følelsen, essensen. Hva er biologi? Det er lys kombinert med fysiske partikler. Det er lyset ditt brakt inn i stor fortetning. Det er lys brakt inn i en levende, voksende, bevegelig organisme. Hva er kroppen? Det er en måte for dere å oppleve livet på. Det er biologi i bevegelse. Det er lys i bevegelse. På en veldig sakte, veldig fortettet måte, men det er lys I bevegelse. Det er det det er.

 

Du har en kropp. Den er faktisk egentlig ikke din. Det er en form for interessant tolkning av evolusjon, forfedrene dine, litt av tankene dine, men mest disse andre tingene.

 

Vi har tidligere snakket om biologi og om healing, og du har prøvd å forestille deg, deg selv, se deg selv på en bestemt måte med sinnets øyne. La oss nå gå utover dette. La oss ikke legge tanker inn i det. La oss føle denne essensen.

 

Hva er biologi? Det er lys i bevegelse på en veldig interessant måte. Den vil tiltrekke ting som DNA og molekyler og kromosomer og alt dette andre, men det er i hovedsak lys i bevegelse.

 

Jeg ber deg om å føle inn i dette. Ikke en gang visualisere. Føl inn i essensen av lys i bevegelse.

 

Gå nå til og med utover dette bildet som du får av lys, roterende lys. La oss gå utover dette. Dere sier; «Hvordan kommer jeg meg ut av sinnet? Hvordan unngår jeg å få dette bildet? Er det ikke bare mørke hvis det ikke er noe bilde?» Nei, mine venner, det er det ikke. Bare gå dit. Ikke tenk på hvordan dere kommer dit. Bare gå dit. Utover.

Du forstår, du bare gjør det. Du er der. Du er der på dette stedet. Det er essensen. Det er en følelse. Det er ingen tanke. Det er det sanne deg.

 

Ja, det er veldig enkelt. Plutselig virker det som om tanken kommer tilbake, og du trekker denne dype pusten. Og du kommer med meg utover dette visuelle en gang til, utover tankens forestilling og inn i essensen. Essensen er deg som utstråler deg selv, opplever deg selv gjennom biologi. Du bare er der.

 

Trekk pusten dypt, og jeg føler litt uro. Du er bare der, inn i essensen, lidenskapen, lidenskapen for å være så sensuell at selv om du passerer gjennom, kan du faktisk delta gjennom kroppen din. Du kan være del av denne opplevelsen, denne dimensjonen. Lidenskapen for å være i den – ikke bare fra utsiden, ikke bare betrakte livet på Jorda slik noen engler må gjøre – men være i det.

 

Denne lidenskapen, denne essensen, det er det som er den virkelige kroppen din. Det er den. Det er den virkelige kroppen din som er der.

 

Når du går inn I denne essensen, vil du ikke føle dette trykket på hodet fra det å prøve å tenke eller forestille deg. Du bare tillater det. Forestillingsevnen ble ofte pushet eller tvunget, og egentlig aldri så effektiv. Du går inn i essensen ved å bare la deg selv være der – essensen av kroppen, utover tanker eller utover bilder, inn i lidenskapen. Det er der vi går, mine venner. Det er der vi går.

 

Utover tanke.

Utover anstrengelser.

Utover begrensninger.

 

Så jeg vil be om at dere leker med følelsen inn i essensen disse neste ukene. Ikke tenk dere dit. Ingen visualisering, Vel, visualisering vil forekomme, men la deg selv stjernehoppe. La deg selv gå utover det visuelle, utover mental definisjon, utover tanken. Det er dit vi skal mine kjære venner. Og når vi gjør det, når du tillater fartøyet, når du tillater Jeg Er å komme inn i denne virkeligheten – som jeg tidligere sa, så er det som å putte en stor ball opp i en bøtte med vann, ting vil renne ut over kanten – men det er ting det ikke er behov for, en masse gamle tanker og gamle måter – for å lage rom for Jeg Er i denne virkeligheten.

 

Når dere begynner å forstå hva tanker egentlig er, hvor de kommer fra og hvorfor de ikke er deres, vil dere begynne å se det i dere selv, men dere vil også begynne å se det i andre folk. Dere vil se at disse tankeprompene kommer fram i en normal konversasjon, eller i en offentlig situasjon. De kommer fram og lander på dere, og det kommer til å være ganske irriterende. Veldig irriterende, og enda mer intenst, for når dere forstår dynamikken i det som skjer, er det vanskeligere å være i dette.

Men dere trekker pusten dypt, og forstår at dette bare er del av overgangen, og dere forstår at dere ikke sitter fast her. Du er besøkende. Du passerer bare gjennom, og du husker også at…

 

ADAMUS AND AUDIENCE: … alt er vel i hele skapelsen.

 

ADAMUS: Takk.  Ppppppbbbbbbbbttttttttt! (latter og applaus)


[1] Dette viruset er diskutert i Den Seksuell Energi Skolen (SES).

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.

Korrektur: Evy Finjord Heggelund

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må̊ betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.

Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes). Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.