CRIMSON CIRCLE MATERIALET

Serien om Oppdagelse

SHOUD 2: “Oppdagelse 2”
av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe

Presentert i Crimson Circle
5 oktober 2013
www.crimsoncircle.com

Jeg trekker pusten godt og dypt, jeg lukter en brennende ild av tre. Hm. Det bringer tilbake veldig mange minner, åpner opp sansene. Ah! Det er slike vakre ting ved å være et menneske, og når en har vært det, glemmer en egentlig aldri helt. Overhodet ikke.

Et litt annerledes publikum her i dag. Et litt annerledes publikum. (det er ikke noe live publikum på grunn av problemer som følge av oversvømmelse, stolene er fylte av kosedyr) Som Linda sa, har ødeleggelsene i det siste, det som har skjedd, hindret mange i å være her, men de er her virkelig. Åh, alle de faste er likevel her. Ja, det ser kanskje ut som kosedyr som sitter på plassene deres, men det er det egentlig ikke. Det er de vanlige Shaumbraene.

Jeg hørte Dave si; «Der er Edith.» (han tar opp et kosedyr) Men nei. Nei! Nei, Edith’s stol er så klart der. (ler) Så klart.

Så la oss trekke pusten godt og dypt, for rommet er virkelig ikke tomt. Rommet er fullt – fullt av Shaumbra energi, Shaumbra fra hele verden. Det er fint å ha dere her.

La oss trekke pusten godt og dypt, og samle alle inn i dette vakre, trygge rommet. Pust godt og dypt.

Om du lytter via internett, om du er en av de få som er her, om du lytter senere, så trekk pusten godt og dypt. Vi er alle her sammen.

Oppvåkning og Opplysthet

ADAMUS: Linda, jeg trenger deg på tavla i dag.

LINDA: Ja sir.

ADAMUS: La oss begynne med dette – og du kan skrive det på tavla, understreke, sette utropstegn: Du velger oppvåkning, men du tillater opplysthet! Hm. Ja. Sett i gang.

LINDA: “Du velger oppvåkning?”

ADAMUS: Nei, dere velger oppvåkning. Jeg er allerede våken. (litt latter) Dere velger oppvåkning. Dere velger oppvåkning – hva betyr det? Hva betyr det – «Du velger oppvåkning og du tillater opplysthet?»

Vel, på en måte valgte du oppvåkningen din enten du var høyst bevisst på det eller ei. Men du valgte den etter flere liv med å studere religion, spiritualitet. Du valgte den da du sa at du var lei av å være her, at du ikke orket det lenger, at noe måtte forandres. Det var slik du valgte det. Du valgte det ved dette livsuttrykket ditt. Du valgte det ved å ville mer, ønske mer.

Vel, faktum er at du kanskje har gått på et kurs som noen dro deg med på, eller du leste kanskje boken min eller en annen bok, og trodde at det var det som var øyeblikket for oppvåkning. Men nei, det begynte lenge, lenge før det.

Så begynte du og gå gjennom denne oppvåkningsprosessen, og underveis var det mange, mange muligheter til å si; «Nei, dette er ikke for meg. Jeg stopper her» - opp til et punkt. Opp til et punkt da det ikke var mulig å snu. (Linda tar et nytt papirark) Problemer med skrivinga i dag?

LINDA: Ja. Nei.

Så en kan si at dere har hatt muligheter til å ikke fortsette å gå gjennom oppvåkningen deres. Dere kunne ha blitt værende bare i et område av den, men dere fortsatte. Dere gjorde valg underveis. Det er noe – en drivende kraft inne i dere – som sa; «Nei, jeg vil mer. Jeg vil komme meg ut av denne illusjonen,» sa dere. Illusjon er ikke helt riktig ord, og det skal vi snakke om – «Jeg vil komme meg ut av denne tilstanden,» for dere visste – dere vet – at det finnes veldig mye mer, veldig mye mer der ute.

Så dere gjorde en rekke valg, enten dere forsto det … (ser på skrivingen til Linda) «Du velger oppvåkning, du tillater opplysthet.» Perfekt. Perfekt.

Så det var en rekke steg underveis, og mange, mine kjære venner, har ikke valgt å fortsette å gå. Mange har stoppet under veis. Ja, før eller senere vil de komme inn i sin fullstendige oppvåkning, før eller senere vil de tillate opplystheten sin, men de har valgt å stoppe underveis.

Hvorfor? Vel, det er en intens prosess. Som dere vet, vil den snu dere ut/inn og opp/ned. Den vil forandre livet slik dere kjenner det. Oppvåkning har en måte for å gå inn og vise dere alt som var ubalansert i dere, noe som er interessant, fordi en lever i en begrenset virkelighetstilstand – og igjen, jeg vil snakke om forskjellen mellom illusjon og virkelighet – men å leve i en begrenset virkelighetstilstand vil føre til ubalanser.

(til Linda) Det er det neste. Du kommer til å ha det veldig travelt i dag.

LINDA: Åh! Så glad jeg ble.

ADAMUS: Vil du ha en assistent?

LINDA: Nei.

ADAMUS: Åh. Å leve i en begrenset virkelighetstilstand vil føre til ubalanser.

Så denne ubalansen blir en drivende kraft, for dere sa til dere selv; «Jeg vil ikke ha dette nivået av ubalanse lenger.» Når dere går gjennom oppvåkning …

LINDA: Leve i en begrenset …

ADAMUS: Leve i en begrenset virkelighet … (hun skriver) Fint.

LINDA: Ja.

ADAMUS: … vil føre til ubalanse.

LINDA: Åh.

ADAMUS: Hvor var jeg?

LINDA: Å leve i en begrenset virkelighet vil føre til ubalanse.

ADAMUS: Ja, vil føre til ubalanse.

Så denne ubalansen vil bokstavelig talt gå inn i alle deler av oppvåkningen deres og avdekke seg for dere og stikke det opp i ansiktet deres. Og igjen, dere velger ikke bevisst å få alt dette kastet på dere – faktisk så prøver dere ofte å løpe fra det – men det er en form for renselsesprosess. Det er sin egen form for naturkatastrofe, men det er på en måte en sjelskatastrofe. Og det er ikke meningen å smile når jeg sier dette, men jeg kan smile fordi jeg vet dere kommer dere gjennom det. Jeg vet at hvis du akkurat nå lytter, og hvis du er her, hvis du er tunet inn på dette, så kommer du deg gjennom det.

Vel, det som faktisk forårsaker smerten, som er smertefullt eller vanskelig, er når dere prøver å kjempe mot akkurat den oppvåkningen som dere har valgt, for oppvåkning avslører ubalansen. Enten det er en ubalanse i det maskuline/feminine, lys eller mørke eller noen av disse tingene, så avsløres dette. Nei, det er fint (til Linda).

Så det vil snu livene deres opp/ned, ut/inn, og jeg vet at mange av dere til tider har sagt til dere selv; «Jeg skulle ønske jeg aldri hadde valgt denne oppvåkningen.» Men dere kommer til et visst punkt i oppvåkningen da dere virkelig ikke kan snu. Dere har lært for mye. Dere har vært utsatt for så mye. Dere vet for mye nå. Dere kommer til et punkt da dere ikke kan snu.

Det er et interessant punkt, for det er et punkt da dere på en måte egentlig går inn i en avgrunn, inn i tomrommet. Og har dere lagt merke til den gjentagende naturen til tomrommet på hele reisen deres? Men dere går inn i dette tomrommet, for dere vet at dere ikke kan vende tilbake, men det er likevel en frykt eller en usikkerhet i forhold til å gå fremover. Dere vil ha flere verktøy for å gå framover. Dere vil ha mer veiledning for å gå framover. Og det kommer til et punkt i oppvåkning da der egentlig ikke er noen, eller i alle fall ikke mange. Det er ikke mange på utsiden, for dit dere skal, er det veldig få engler som noensinne har vært før. Javisst, i hele kosmos er det få engler som noensinne har gått dit.

Vi snakker om det faktum at det er mindre enn 10.000 Oppstegne Mestere, og jeg ser ikke noen kø for å komme inn i Klubben for Oppstegne Mestere. Mange av dere fyller fremdeles ut søknadsskjemaet. Men det er ikke mange englevesener som har gått dit dere er.

Så hvilke råd kan de gi? Hvilke råd kan de gi? Og på toppen av det, driver egentlig ikke de Oppstegne Mestrene på med å gi en masse råd. Støtte, medfølelse, kjærlighet, oppmuntring, latter og til tider noen få tårer, men de forstår at hvis det blir for mange råd, hvis de forteller dere hvordan dere skal gjøre det, så er det ikke lenger deres opplevelse, og det ville faktisk gjøre opplystheten enda mer kaotisk. Det ville virke mer kaotisk. Så dit dere går er det få engler som har gått. Det er også fint å skrive på tavla (til Linda). Jeg holder deg veldig opptatt. Dit dere går, er det få engler som har gått.

Med andre ord: det er masse råd der ute for tiden. Internett er en kilde, en fantastisk kilde for råd og informasjon, og – (ser inn i kamera) hallo til alle dere som lytter, ja – det er en fantastisk kilde for informasjon. Nå for tiden kan dere gå på internett og tune dere inn på en masse forskjellige individer eller grupper som kommer med god spirituell informasjon – opp til et punkt. Det er bra opp til et punkt.

Det er veldig få vesener der ute, utenomjordiske vesener eller til og med englevesener, som egentlig forstår hvor dere skal.

Vel, det er en masse englevesener som er her for å gi veiledning for mennesker, la oss kalle det i dagliglivet, særlig når det gjelder kameratskap, vennskap, litt kjærlighet, for veldig mange mennesker føler seg alene. Det er en masse engler som en kan si er opplært i dette, i hvordan de skal jobbe med mennesker, eller opplært til hvordan de skal jobbe med mennesker når de dør. Alle mennesker har tilgang til englevesener når de dør. Det er ikke bare familien deres som har dratt før dere eller hundene og kattene deres eller elefantene eller hva det måtte være. Men det er englevesener som faktisk er der for dere, for det er kjent hvordan denne dødsprosessen og denne gjenfødselsprosessen er. Vanskelighetene og utfordringene ved å leve som mennesker i en begrenset virkelighet er kjent. Men det er veldig, veldig få som egentlig forstår hvordan det er dit dere skal nå, hvordan det er i opplysthet.

Tillate opplysthet

Jeg sier at dere velger oppvåkning og dere tillater opplysthet. Det er veldig sant, for dere kommer til dette bestemte punktet, veldig mange av dere har opplevd sjelens mørke natt, gått inn i tomrommet, følt veldig inn i ingenting – ingenting rundt dere bortsett fra dere selv – og ved et visst punkt kommer dere simpelthen inn i tillatelse. Dere forstår at det ikke er noen triks ved dette. Det er ingen hemmeligheter ved det. Det er ingen planer eller programmer lenger. Det er deg.

Det er deg, og det kommer ned til å tillate dette, tillate deg selv. Og når du gjør det, er det også å tillate den økte formen for bevissthet, den økte formen for oppfattelse. Tillate alt det du noensinne opplevde. Tillate det å komme til deg på en annen måte enn før. Tillate deg å legemliggjøre deg selv. Tillate deg å være tilstede i denne virkeligheten og tillate energiene å tjene deg.

Det er en av de største diskusjonene jeg har med dere for tiden – tillate energi å tjene. Dere hører ordene, men føler det stort sett ikke. Dere tillater det ikke. Det er fremdeles motstand mot å la energi tjene dere. Del av det er veldig gammelt og begrenset bevissthet om at det ikke er nok, eller at dere må jobbe hardt for å fortjene det, eller at dere ikke vil tillate det før dere er kvitt noen av ubalansene deres, til og med karmisk gjeld. Men dere kommer til et punkt da dere bare tillater energiene å tjene dere.

Det er et vakkert, vakkert punkt, for plutselig er ikke strevet der, kampen, følelsen av at der er begrensninger. Plutselig forstår dere at der er et hav av energi som er her for å tjene dere. Den har ingen agenda. Den bryr seg ikke om du er snill eller slem eller hvit eller svart eller maskulin eller feminin. Den bryr seg ikke. Den er der bare for å tjene deg. Så du kommer inn i å tillate opplysthet.

Ah, det er veldig vakkert. Noen av dere begynner å føle hvordan det er. Dere får glimt av det. Det er ikke bevisst med dere i alle øyeblikk, men dere begynner å få glimt av denne tillatingen.

Noen av dere har faktisk vært overrasket over hvor enkelt det er. Hvor enkelt, å så nesten en fornemmelse av at, vel, ja, dere vil at det skal være litt mer utfordrende. Men dere kommer også over det. (Adamus humrer litt)

Tillate opplysthet. Plutselig er det som å ha vært fastbundet, bundet og begrenset med en begrenset mengde luft som dere kan puste, så dere er veldig sammentrykt og sammenpresset. Og endelig bryter dere gjennom dette, og det er en tillatelse. Plutselig bare flyter lufta, og dere behøver ikke en gang å jobbe med pusten. Plutselig er bare livet der i en flyt for dere.

Vel, igjen, noen av dere som har fått glimt av dette eller følelse av dette vil da kanskje føle litt skyldfølelse, for det begynner å bli veldig mye lettere for dere, og dere ser at andre mennesker fremdeles strever. De er fremdeles bundet. De er fremdeles i fengselet sitt. De tillater egentlig fremdeles ikke flyten i livet. Men dere kommer til det punkt da dere forstår at de, som dere, kan gå gjennom, de kan velge oppvåkning. De kan velge å tillate når som helst de vil.

En av de tingene jeg er forberedt på å jobbe med med de som tillater legemliggjort opplysthet i dette livet, er å jobbe med noen av disse vanskelighetene og strabasene – å se andre mennesker som går gjennom utfordringer og vanskeligheter, ville redde dem, ville gi dem energien deres, noe som virkelig ikke er noen god ide. Det er virkelig ikke det, for som dere kommer de til å lære at de har sin egen energi. De har sine egne verktøy. De har sine egne svar.

Så, som jeg sier, oppvåkning er noe dere velger, opplysthet, der de fleste av dere befinner dere, er noe dere tillater.

Det hadde vært vanskelig å si dette for noe år siden, for de fleste av dere var fremdeles i oppvåkningstilstanden. Og når jeg snakket om å tillate, virket det på en måte som om det bare gikk rett forbi. Men nå, fordi dere befinner dere i denne neste ekspansjonen av opplysthet, den legemliggjorte opplystheten, kan vi plutselig snakke om å tillate.

La oss trekke pusten godt og dypt på det.

Illusjon og virkelighet

Noen filosofer har sagt at livet er en illusjon. Jeg tror kanskje til og med jeg selv en gang eller to har sagt at livet er en illusjon. Noe som betyr at det dere opplever ikke nødvendigvis er virkelig. Men jeg vil oppdatere det. Jeg vil korrigere det.

Livet er virkelig. De opplevelsene dere har er virkelige. Dette er ikke bare en kosmisk drøm som vil forsvinne og så våkner dere plutselig opp fullstendig opplyste. Nei, det dere går gjennom er virkelige opplevelser med virkelige følelser som til syvende og sist har virkelig visdom i seg. Så la oss ikke avfeie det og si at det bare er en illusjon, for det er veldig virkelig.

Men det dere går gjennom nå, og det dere kommer ut av nå, er en begrenset virkelighetstilstand. Med andre ord; dere ser bare del av den. Dere befinner dere i en flat virkelighet. Dere ser bare en liten del av det som er virkelig.

I dette rommet kan dere for eksempel nå se rundt et dusin mennesker, et dusin individer. Det er god tid til å sveipe over publikum med kamera. Dere ser bare noen få mennesker. Øynene deres forteller dere at det bare sitter noen få folk her. Det er en begrenset virkelighet.

Den ekspanderte, eller den fullstendige virkeligheten i dette rommet, er fullpakket med Shaumbra som vanligvis kommer hit, for energien deres er fremdeles her, med de som ville være her, men som ble fortalt at de ikke kunne, og med englevesener, vel, det er også noen uinkarnerte vesener, noen spøkelser som går rundt her, det er noen utenomjordiske vesener som går rundt her, og det er også noen FEMA* folk. De er ikke spøkelsene jeg snakket om. Det er helt forskjellige ting.

*Arbeidere fra Federal Emerency Manegment Agency som jobber på bakrommet til møtehallen.

Ja. Er det ikke fantastisk at vi kan være her midt oppe i katastrofen slik vi er, og det likevel er så rolig? Men slik er livet, og det er forresten det opplyste livet. Det er faktisk et veldig godt eksempel. Det var en masse ødeleggelser, men det var egentlig ikke ødeleggelser i dette området av Colorado. Det var en stor renselse. Noen folk gikk gjennom ødeleggelse.

Faktum er at dere, dere som bor her oppe, dere som bor i nærheten her, ikke gjorde det. Ubeleilig, ja. Irriterende, så absolutt. Men dere gikk ikke gjennom ødeleggelsen. Det er et veldig godt eksempel på hvordan en kan leve midt oppe i kaos. Dere kan leve med alt dette menneskelige dramaet og forvirringen og kaoset som pågår rundt dere, regjeringen som stenger ned – jeg visste ikke at de ikke hadde stengt ned (litt latter) – men dere kan leve midt oppe i det, og dere kan være suverene. Dere kan le. Dere kan feire livet, og dere kan være Standard for andre når dere ikke får panikk. Dere blir ikke helt opphengt i drama. Dere sier; «Å, en fantastisk storm ga rensing til området», og det er klart at det kommer til å bli et strålende sted å leve, for dette området har hatt en enorm rensing.

Så hvor var vi? Illusjon og virkelighet. Faktum er at den virkeligheten dere oppfatter gjennom de begrensede menneskelige sansene sier at det bare er noen få mennesker her, og kanskje sier til og med kroppen, de fysiske sansene; “Vel, det er bare noen få. Det virker på en måte tomt her inne.» Men jeg ber dere, jeg ber dere om å virkelig trekke pusten dypt nå, og selv om dere lytter online og dere ser denne ganske tomme hallen og bare meg som sitter er oppe, så trekk pusten dypt, for virkeligheten er – utover de fysiske sansene deres – at det er veldig fullt. Det er veldig, veldig fullt av vesener, og mange av dem forstår ikke en gang veggene og taket. Med andre ord, så har de ikke disse begrensningene. Det er en energetisk dimensjonal samling som finner sted, og det er veldig virkelig.

Det er litt morsomt for meg, for i min bevissthetstilstand er jeg veldig klar, veldig tunet inn på det. Og jeg lukker Cauldres øyne en liten stund slik at han kan føle det, for som jeg sier; øynene er en av de største bedragerne. Det er de som er nærmest forbundet til hjernen, så øynene ville si; «Vel, det er veldig få mennesker her.» Men hvis dere føler fra Jeg Er en liten stund, føler fra dette stedet inne i dere der det er ekte følelser, sensorisk klarhet, er rommet faktisk veldig fullt.

Så det som skjer, er at det er en del av dere som nå tillater eller åpner seg for opplysthet, og det er da det blir veldig, veldig frustrerende, for dere vet at det er mer. Men de menneskelige sansene deres – og matematikken og vitenskapen og alt dette – sier; «Nei. Dette er akkurat slik det er.” Men det er det ikke. Det er det ikke. Det er veldig mye mer.

På et dypere nivå i dere, og ofte i drømmetilstanden, vet dere at det er mer, men dere vet ikke hvordan dere skal få tilgang til det. Med andre ord, hvilke verktøy, hvilke sanser bruker dere? Hvordan kommer dere gjennom denne mentale barrieren som vil ha dere til å tro at dette er alt som er her? Hva gjør dere for å åpne opp?

Vel, til syvende og sist handler det om å tillate. Dere kan ikke tvinge det. Jeg kan egentlig ikke gi dere noen verktøyer eller noen særlige øvelser. Vi skal ha en opplevelse i dag, bokstavelig talt en DrømmeVandring – så kjære John, du vil kanskje sette sammen litt musikk til senere – men til slutt tillater dere det. Dere kan ikke tvinge dere selv til å gå ut av sinnet fra inne i sinnet. Men dere kan tillate det fra inne i ånden deres.

Vel, denne tillatelsen vil kreve litt tillit, og jeg vil si tålmodighet. Og mer enn noe denne frykten for hva som skjer hvis dere mister balansen deres, mister plassen deres i denne virkeligheten. Og det er en stor frykt. Hva skjer hvis dere bare glir ut av denne virkeligheten? Det skal vi snakke om i dag.

Gå gjennom 3D

Dere bryter dere ikke nødvendigvis ut av 3D. Dere går ikke ut av 3D. Jeg vet at de på en masse kurs underviser om, de snakker om andre dimensjon, tredje dimensjon, fjerde, femte og alt dette. Det handler om hvordan dere skal forlate tredje dimensjon og gå til femte. Nei. Overhodet ikke.

Jeg antar en kan si at det er en måte for å uttrykke eller si noe, men det er ikke bokstavelig det som skjer. Så det som skjer, og en av de tingene vi skal gjøre i dag, er at dere ikke går ut av 3D, dere går gjennom 3D. Dere må vente med å oppleve dette for å få den fulle forståelsen av det jeg sier. Men dere går ikke ut av 3D eller 4D eller noen av de andre, dere går tilbake gjennom dem.

Så en av de tingene vi skal gjøre i dag, er å gå tilbake gjennom 3D.

Vel, det menneskelige selvet sier kanskje; «Åhh, jeg vil bare komme meg for helvete ut herfra. Jeg vil bare bryte meg ut, dere vet, akkurat slik du Adamus brøt deg ut av krystallfengselet ditt.» Faktisk så gikk jeg gjennom krystallfengselet mitt, og i dag skal vi gå gjennom 3D.

Nettoresultatet er at dere ikke bare forlater det. Hvis dere for eksempel skal bryte dere ut av fengsel – dere finner en måte for å bryte dere ut og rømme – har dere fremdeles alle problemene deres der i fengselet, og alle problemene som fikk dere i fengsel i utgangspunktet. Og ved å bryte dere ut har dere egentlig ikke frihet. Dere har egentlig ikke det. Dere er fremdeles på flukt. Dere får kanskje noen få bedre måltider enn dere fikk i fengsel, men det er det hele. Dere er fremdeles i et fengsel.

Så når dere prøver å bryte dere ut av 3D, prøver å komme dere ut av noe som dere egentlig er lei av nå. Hvis dere prøver å slå dere ut av det, vil dere fremdeles ta det med dere, og det er noe av dynamikken som skjer. Særlig har jeg lagt merke til dette når det gjelder Shaumbra de siste par månedene. Hvis dere har hatt drømmer for eksempel, drømmer om hendelser som har skjedd i livene deres for årevis siden, eller hvis dere kanskje bare har hatt tanker som har kommet gjennom sinnet i det siste. Og prøvd å komme dere bort fra dem, har prøvd å utslette dem, er det fordi dere ikke går tilbake gjennom 3D. Dere gikk ikke tilbake gjennom opplevelsen. Og dette gir kanskje mer mening etter at vi har hatt opplevelsen.

Men faktum er at dere har levd i en begrenset virkelighet. Det er som denne boken. Denne boken. Ja. Vi tar det herfra. (han holder opp en bok) Så det ville være som å leve på toppen av bokomslaget, og alt dere ser, er toppen på bokomslaget. Faktum er at det er mange, mange sider her. Og dette er forresten en strålende bok – «Englenes reise», av Tobias. Og det ville være som å leve på denne boken og aldri være klar over at alle disse sidene med all visdommen eksisterte under.

Dere har levd og opplevd i en relativt flat virkelighet. Det er egentlig ikke en illusjon, men det er bare del av bildet. Så når dere tillater dere opplysthet, er det som plutselig begynner å skje, at dere begynner å se at det er mye mer ved den (han åpner boka).

Dere har levd på toppen av denne virkeligheten, og alt dere har sett er det som er på overflaten her, og dere har i grunnen prøvd å unngå virkeligheten fra å tippe for mye, for dere står der, og når dere føler at virkeligheten tipper og kommer ut av lage, blir dere nervøse og prøver å komme dere tilbake til det dere tror er balansert, men det er egentlig en begrenset virkelighet.

Vel, faktum er at når dere tillater opplystheten deres, så vil den tippe opp/ned. Den vil åpne seg, og den vil kanskje til og med revne i stykker, noe jeg ikke vil gjøre her. Men den vil kanskje til og med revne fra hverandre, og det spiller ingen rolle, for dere begynner i det minste å leve i den virkelige virkeligheten, den mer fullstendig ekspanderte virkeligheten.

Kan dere forestille dere det – jeg vil kalle det press – de dynamikkene som var med i bildet for å få dere stappet inn i denne fysiske kroppen, stappet inn i fysisk virkelighet og fokusert bare på dette flate nivået av eksistens, og så være enige med andre folk som også bor på dette flate nivået om at dere lever på dette flate nivået og at det er veldig lite, om i det hele tatt noe annet. Men faktisk så er det mye mer.

Forandre perspektiv.

Når dere tillater dere selv inn i opplysthet, er det som vil skje – og det som har skjedd i det siste – et skift i perspektiv. Skift av perspektiv. Perspektiv er et ord vi som Linda vet har brukt på noen av samlingene, workshopene i det siste, og det er noe dere vil komme til å føle i livene deres, etter skiftet av perspektiv. Dere har vært vant til å se på verden som toppen av denne boken.

Sansene deres, de fysiske sansene, har tilpasset seg til dette og justert seg til dette. Så gjennom programmering og deres egen selvhypnose, leder dere da dere selv til å tro at dette er det hele. Men det er likevel noe som skjer i kjernen av dere, under og overalt som sier; «nei, det er ikke det hele.» Det er veldig mye mer.

Så det som skjer akkurat nå, er at sansene deres av perspektiv forandrer seg. Dere begynner å bli bevisste på at det finnes en innside av boken, og at det finnes en underside, og at boken ikke behøver å … virkeligheten behøver ikke alltid å være flat og rolig, den kan snu seg opp/ned og sideveis, og den kan kastes rundt. (han kaster den til David) uten noen virkelig skade. Kan du kaste den tilbake. (David gir den til ham) Kast den tilbake! Fint.

Så det er det som skjer akkurat nå. Perspektivet forandrer seg.

På et veldig menneskelig nivå vil det føles merkelig. Det vil føles veldig merkelig, for, vel, som dere vet, er ikke ting slik de pleide å være. Det virker som om alt blir kastet opp/ned. På den ene siden prøver dere å holde dere fokuserte og sentrerte i en verden som egentlig ikke er virkelig. Det er en begrenset verden, og den kommer bare ikke til å fungere lenger. Det er det eneste budskapet dere får fra denne dagen – det kommer ikke til å fungere lenger. Så slutt og sloss mot det. Begynn å tillate opplysthet, for, vel, a) du valgte det, b) det skjer.

Perspektivet forandrer seg til det punkt da dere ikke kommer til å se dere selv på den måten dere tidligere har sette dere selv. Dere kommer ikke til å se noen form for virkelighet slik dere tidligere har sett den – andre folk, situasjoner, noe som helst.

Som jeg snakket om i forrige Shoud, den første Shouden i Serien om Oppdagelse, vil hele settet deres av tro, som ble støpt akkurat her på overflaten av virkeligheten deres, begynne å falle fra hverandre, og det kommer til å føles uvanlig, merkelig. Den måten sinnet jobber og responderer på vil komme til å forandre seg.

Det jeg ber dere om å gjøre, det jeg bønnfaller dere om å gjøre, er å simpelthen tillate det.

Hvis dere blir helt mentale når det gjelder dette og begynner å si; «Slik skal jeg behandle eller justere det som skjer med meg, slik skal jeg prøve å holde senteret mitt». Det kommer til å gjøre vondt. Det kommer til å være ukomfortabelt, og det kommer til å skape enda et nivå av ubalanse i dere. Husk at ubalanse egentlig er ubehag, og ubalanse fører til at alt blir ristet på. Det kommer til å føre til et annet nivå av ubalanse. Det vil jobbe seg selv gjennom, men hvorfor gå inn i opplysthet baklengs, med motstand, slåss? Hvorfor ikke gå yndefullt og smidig inn i det?

Så, ja, dere kommer til å gå ut av sinnet deres. Ja, dere kommer til å gå av overflaten. Ja, dere kommer til å gå ut av denne virkeligheten, men inn i noe mye mer virkelig, inn i noe mye, mye mer virkelig.

La oss trekke pusten dypt med det perspektivet.

Akkurat nå er perspektivet vanligvis begrenset til de menneskelige sansene, verdiene og trossystemene. Det perspektivet dere ser ting i, eller tar inn ting i, er veldig mye basert på den troen dere har.

Men når dere tillater perspektivet, bevisstheten, å ekspandere, forandres den måten ting blir tatt inn på – ting som informasjon og innsikter og observasjoner og den måten dere opplever livet på – og ganske snart vil dere oppdage at dere ikke bare opplever overflaten.

Dere vil oppleve omslaget, dere vil oppleve sidene, og dere vil oppleve at boken aldri har en siste side, at den fortsetter og fortsetter og fortsetter. Det er skjønnheten. Det er gleden. Det er friheten ved å komme seg ut av denne veldig begrensede formen for væren. Fint.

Så langt alt vel Linda.

LINDA: Strålende. Fantastisk.

ADAMUS: Strålende. Takk.

Om 3D

Så vi har tidligere snakket om 3D. Det er et veldig ønske om å komme seg ut av 3D, men faktum er at dere ikke går ut av 3D, dere går gjennom 3D. Dere går gjennom det.

Om en liten stund skal vi ha en liten opplevelse med det. Men før vi har opplevelsen, la oss snakke litt om den.

Igjen, dere lever i en veldig flat virkelighet, bare veldig, veldig tredimensjonal. Veldig tredimensjonal. Men hvis dere prøver å bryte dere ut av denne virkeligheten – vel, prøver å bryte dere ut mentalt, fungerer det ikke. Dere prøver å bryte dere ut på annen måte – stoff, drama eller slike ting – og det fungerer egentlig ikke så bra, for det er en masse ting her som en kan si fremdeles har dynamikk i seg, som fremdeles er i live, fremdeles ute av balanse.

Så ta deres egne liv fra den gangen dere var barn og gikk gjennom skolen og inn i tenårene og de voksne årene. Det er fremdeles en masse som en kan si er ubalansert. Dere vil selvfølgelig komme dere bort fra det. Dere vil forlate det, men det er der fremdeles.

Det er klart, vi har snakket om det faktum at dere ikke bør prøve å behandle det, for det som skjer når dere behandler, er at dere går tilbake – dere prøver å dykke tilbake – inn i dette begrensede perspektivet av det som egentlig skjedde. Dere dykker på en måte tilbake gjennom en tunnel, tilbake til den hendelsen som skjedde i livene deres ut fra dette veldig begrensede perspektivet, og alt dere gjør er at dere nærer dette begrensede perspektivet av det som skjedde. Dere prøver egentlig ikke å fikse det, for det var ingenting som var ødelagt.

Det er en fornemmelse, eller en følelse av at det var noe som var ute av balanse, men til syvende og sist var det egentlig ikke noe som var ødelagt. Hvis dere prøver å gå tilbake og fikse det, så igjen, dere gir bare mer tro, får bare mer tro på det faktum at det var noe galt. Og det er egentlig ikke noe galt. Det eneste som skjer tilbake i disse hendelsene som skjedde i livene deres, er at dere ikke har – eller dere hadde ikke – perspektivet på det som egentlig skjedde. Så vi prøver ikke å benekte opplevelsen heller, og noen av dere har prøvd å glemme det, begrave det, legge det bort. Det fungerer ikke, for det er fremdeles en ubalanse på grunn av det perspektivet dere hadde.

Vel, det gjelder ikke bare dette livet. Det gjelder alle de tidligere livene. Dere har egentlig ikke … stort sett, så sloss dere ikke direkte med disse, for det er fremdeles aspekter som er der ute som gjør det, når dere besøker ubalanserte deler av livene deres, så besøker de samtidig ubalanserte deler av disse livene. Så alt dette skjer.

Vel, hvis det er et integrert aspekt, skjer det relativt smidig. Hvis det er et aspekt som er veldig atskilt eller har masse mørk energi, føler dere den effekten på dere. Det vil komme til dere med sinnet sitt, med sine forsøk på løsninger, for det er veldig fastlåst i det gale perspektivet, dette begrensede flate perspektivet av hva som egentlig skjedde.

Så hva skal en gjøre? Hva skal en gjøre? Det er da jeg sier at vi ikke går – og dette kan du skrive på tavla Linda – dere går ikke ut av 3D, dere går tilbake gjennom – eller la oss bare si gjennom – 3D. Det er det jeg gjerne vil gjøre med en DrømmeVandring om en liten stund.

Vel, dette er ingen merabh. En merabh er når vi sitter og bare bruker noen få minutter og tillater et bevissthetsskifte. En DrømmeVandring er en faktisk reise og opplevelse. Så energidynamikken mellom dem er ganske annerledes. I en DrømmeVandring er dere aktivt involvert. I en merabh kan dere bare sitte og tillate bevissthetsforandringen. Men her i en DrømmeVandring er det faktisk en del av en opplevelse. Så jeg vil be dere om å ikke gå ut av 3D, dere går gjennom. Dere går gjennom den.

Og når vi gjør denne DrømmeVandringen om bare en liten stund, vil jeg be dere om å være bevisste, men ikke mentale. Det er på en måte vanskelig å vite forskjellen akkurat nå, men være veldig bevisste.

Når vi gjør denne DrømmeVandringen, handler det ikke om å falle i søvn. Det handler om å være veldig bevisst på bilder, følelser, de forskjellige tingene som kommer til dere. Det kan kanskje til og med være et av disse «aha»-øyeblikkene, eller dere vil kanskje synes at det er veldig utfordrende eller vanskelig. Men jeg vil dere skal være veldig, veldig bevisste. Delta i denne DrømmeVandringen, for denne DrømmeVandringen vil gi dere en smakebit, et eksempel på hvordan dere skal gå gjennom 3D og ikke bare prøve å bryte dere ut av det. Og jeg håper at når vi gjør denne DrømmeVandringen, jeg vet at dere plutselig vil begynne å forstå det, hvordan vi gjør dette.

Så la oss få lysene halvveis dempet, bare halvt, og la oss få litt fin DrømmeVandrer musikk. Dette vil ta godt og vel 15 til 20 minutter, så jeg vil ha nok musikk til å gå gjennom det.

(musikken begynner, tittelsporet fra albumet «Chrystalis» fra 2002)

DrømmeVandrer intro

La oss trekke pusten godt og dypt. Takk.

La oss trekke pusten godt og dypt, og føle inn i energiene i denne opplevelsen.

DrømmeVandringen begynner i Nå-øyeblikket, akkurat her, akkurat der du befinner deg. DrømmeVandringen begynner i Nå-øyeblikket. Det handler ikke om å forlate kroppen eller forlate noe som helst. Det handler om å ekspandere.

Trekk pusten godt og dypt, og vi går ut sammen som en gruppe. Men ved et visst punkt begynner det å bli en veldig personlig opplevelse for deg.

Trekk pusten godt og dypt.

Dere kan føle, dere har lenge visst at denne virkeligheten, denne begrensede virkeligheten, det noen vil kalle en illusjon, bare er en liten del av det som foregår. Det er veldig mye mer som foregår.

Det er for eksempel energi i lufta rundt dere, men dere ville ikke kjenne den, og instrumentene ville ikke måle den. Det er deler av dere som drømmer akkurat nå. Med andre ord, så har de en opplevelse et annet sted, selv om nøkkeldelen er det som er akkurat her – du, som er bevisst i dette Nå-øyeblikket. Men det er veldig mange andre ting som foregår. Sinnet stenger det til tider ute. Men det er det mine venner.

Troen får dere til å tro at alt er i lineær tid. Det er det ikke. Det betyr ikke at alt skjer samtidig, det er heller ikke sant. Men ting utfolder seg med opplevelse og med visdom. Denne kosmiske tiden – opplevelse, visdom, ekspansjon. Ekspansjon som går ut og inn, opp og ned samtidig.

Det er veldig mye mer ved livet her på denne planeten – mye mer enn bare skjønnheten i forhold som dere har, eller skjønnheten i trærne og skogene og elvene og dyrene og kosedyrene – veldig mye mer. Det er derfor dere har valgt å være her. For å oppdage – for å oppdage – det som alltid har vært her, men som har vært utestengt gjennom begrensninger, gjennom programmering, eller bare gjennom ønsket om å ha denne veldig sammenpressede opplevelsen i dette som dere kaller 3D.

Inspirasjonen var å være her i kropp og å oppleve hvordan det egentlig er her på mange nivåer samtidig. Ikke bare et om gangen, men for å oppleve. For å oppleve englevesener som er like virkelige som de menneskelige vesenene, for å oppleve dere selv som går gjennom en skog, men også flyter gjennom lufta. Dette er ikke bare luftslott. Det er ikke bare håp om et eller annet utopia. Det er derfor dere ville være her.

Det er mye mer som foregår akkurat nå enn bare dette mennesket som aldres år for år for år, går gjennom noen opplevelser. Det er veldig mye mer som foregår på et sjelenivå, på et intimt nivå. Det er veldig mye mer enn bare livets utfordringer, veldig mye mer. Det var egentlig ikke designet for å være utfordrende. Veldig mye mer enn mål og planer og … livet kan inneholde veldig mye mer. Og det er derfor dere valgte å være her.

La oss trekke pusten dypt når vi nå legger ut på denne Drømmevandringen, ut på en ekspansiv måte.

Her har vi dette som kalles 3D – begrenset, veldig solid, veldig virkelig på en måte, men også veldig, veldig isolert. Ikke bare isolert fra andre dimensjonale ting som skjer rundt dere, men isolert fra dere selv. Det er på en måte som – den menneskelige virkeligheten er som – å være i et symfoniorkester og være … la oss si i strengeseksjonen og spille folin, og bare høre fiolinen. Bare høre fiolinene rundt dere. Ingenting annet. Bare høre det.

Vel, det er interessant, for dere fokuserer i det minste på fiolinene og deres eget spill og samspillet mellom dere og de andre fiolinistene. Men det er likevel en del av dere som vet at det er et helt symfoniorkester som spiller. Det er veldig mye mer. Så dere ekspanderer. Gjennom å tillate ekspanderer dere til dit dere i det minste kan la dere selv høre de andre strengene. De andre strengene, de vakre strengene som spiller. Ikke bare fiolinene.

Men det er likevel mer. Det er mer ved denne symfonien. Det er en avdeling for treinstrumenter. Den vakre avdelingen for treinstrumenter – ah! – med sine noter og sin musikk, annerledes enn fiolinen din, men likevel i harmoni med strengene. Det blir spilt veldig annerledes – de vibrasjonene de gir, de lydene de skaper, men likevel er det i resonans med den lille fiolinavdelingen din.

Og så tillater du deg enda mer bevissthet. Bare ved å tillate. Ikke ved å tvinge. Ikke ved å kreve. Bare tillate. Og når du tillater, når du enkelt tillater, forstår du plutselig at der er en dobbel brassavdeling. Ah! Trompeter, tromboner og horn – åh! – veldig annerledes enn fiolinen din, veldig modig og dynamisk og emosjonell, men likevel i resonans, i harmoni med fiolinen din. Veldig annerledes, den måten det blir spilt på er så absolutt annerledes, og notene og vibrasjonene den sender ut, men den er likevel i resonans.

Dere forstår, det er ingen disharmoni. Det er ikke atskilt. Det er del av den samme symfonien. Akkurat som tredje dimensjon og fjerde og femte og hva det måtte være, alt resonerer sammen. Det er ikke forskjellige hus. Det er bare forskjellige rom i det samme huset.

Og så, når du endelig virkelig slapper av i dette og tar denne modige bevegelsen av ekspansjon, forstår du at der er en avdeling for slaginstrumenter - Boom! Ba-boom! Store lyder, skarpe lyder, dype underliggende lyder, rytmer, slag, som orkesterets hjerteslag. Veldig annerledes enn fiolinen. Nesten, åh, til tider virker det krast sammenlignet med fiolinen, men det legger likevel til en annen kvalitet, et annet lag og et annet nivå til dette som kalles livet – dette orkesteret, denne livssymfonien. Det legger til dybde og det resonerer, det harmoniserer med fiolinen din.

Du trekker pusten dypt, og du tillater deg å være i alle disse virkelighetene, og du forstår at du bare kan tune deg inn på slaginstrumentene eller bare hornene eller bare treinstrumentene. Eller du kan kombinere trommene og treinstrumentene. Du kan sette alle sammen. Nå kan du til og med ta inn vokalene, sangerne, de vakre menneskelige tonene, og det harmoniserer seg igjen. Og du tenker for deg selv; «Jeg trodde at verden bare var en fiolin, men så er det så mye mer. Og det harmoniserer. Det jobber sammen. Alt pulserer, resonerer, beveger seg, flyter sammen.»

Dette er en analogi for hvordan det er å være på denne menneskelige 3D reisen – flat, relativt lineær, overfokusert. Når dere tillater dere inn i opplysthet, begynner dere å forstå at det er veldig mye mer. Og i hver avdeling, i treinstrument avdelingen, spiller du. Og i hornavdelingen spiller du. I slaginstrumentavdelingen trommer du i vei, og i vokalavdelingen synger du, forstår du. Og de har alltid vært der.

De har alltid vært der, men når du har levd i denne 3D lineære fiolinvirkeligheten, har du bare glemt det.

Du tillater dette å forandre seg akkurat nå. Du tillater et større perspektiv, større bevissthet. Og igjen, jeg sa ikke at dere skal tvinge, lage, studere eller anstrenge dere

Noen ganger er det en panikk som pågår dypt inne i dere – «Hva er det jeg gjør? Hva kommer til å skje?» Husk dette eksempelet med orkesteret, for alle avdelinger, alle biter jobber sammen. Dere kan bokstavelig talt føle dere selv bevege dere energetisk – bevisstheten beveger seg – fra seksjon til seksjon. Dere kan forlate fiolinene en liten stund, og gå over til treinstrumentene og være der, og du spiller der. Med andre ord, du behøver ikke bare å være fiolinspiller.

Kommer det til å få fiolinen ut av lage? Vil det ødelegge fiolinen? Nei, men det vil forandre selve naturen av oppfattelsen din av deg selv som bare fiolinisten. Det vil det. Det vil i seg selv føre til litt diskomfort til å begynne med, for du har identifisert deg med å være fiolin. Men du vil justere deg. Du vil komme til å forstå og være klar over at det er mye mer enn bare den identiteten.

Så nå, med det, la oss legge ut på reisen vår. I den ekspanderte symfonien av deg, la oss legge ut på denne reisen.

DrømmeVandring gjennom 3D

Du har hatt mange år på denne planeten. Du valgte å komme tilbake i den beste tiden, men likevel kanskje den vanskeligste tiden.

Dere valgte familier delvis basert på karma, delvis på grunnlag av beleilighet. Dere valgte tidlige livsopplevelser som til slutt kunne lede dere inn i oppvåkning. Det gjorde dere.

Dere valgte opplevelser som kunne hindre dere i å bli distrahert.

Dere valgte opplevelser av kjærlighet og karriere og veldig mange andre ting som virkelig hindret dere i å bli distraherte, hindret dere i å komme inn i legemliggjort opplysthet. Noen ganger var de metodene dere brukte ganske tøffe for å holde dere i denne kanalen av deres egen opplysthet, men det var dette dere var bestemt på å gjøre.

Men det vi nå har, er en rekke av opplevelser med at dere vokste opp hos foreldrene deres, vennene deres, med uheldige situasjoner, pengesituasjoner kanskje, og dessverre, oppfattelser eller tro om dere selv som noen ganger var så vanskelig, så avskyelig, at det til og med er vanskelig å forholde seg til. Men jeg vil ta dere med på en reise til disse opplevelsene.

Vel, vi skal egentlig ikke gå tilbake, for disse opplevelsene er fremdeles her. Med andre ord, så går vi ikke tilbake i tid. Vi skal gå til disse opplevelsene. Ikke prøve å behandle dem. Vi skal gå tilbake for å observere dem, og når dere observerer og tillater, kan dere samle sammen, bringe inn visdommen av det som egentlig skjedde.

Det er ikke noe behov for å gå tilbake til dramaet. Dere vil kanskje føle litt emosjonell smerte eller ubalanse, men jeg vil at dere skal være medfølende observatører i disse hendelsene i livene deres. Når dere gjør det, når dere er denne medfølende observatøren, er det som skjer at visdommen, visdommen og skjønnheten i disse opplevelsene, blir destillert til ren visdom for sjelen. Og plutselig, kanskje nå, kanskje senere, får dere plutselig denne «aha» opplevelsen om at opplevelsen egentlig ikke var som dere trodde. Det var bare et perspektiv. Det var bare et emosjonelt perspektiv, men det var mye mer som skjedde.

Småbarnstadiet

Så la oss gå tilbake til da dere var barn. Dere begynte først å forstå – bevisst forstå – at dere var her i menneskelig form som et veldig ungt barn, ett, kanskje to år gammelt.

Trekk pusten godt og dypt. Føl tilbake i denne opplevelsen.

Ting skjedde den gangen, ting som var vanskelige for en sensitiv sjel som deg å håndtere, hardheten i verden rundt deg.

En av de største tingene som skjedde med veldig mange av dere den gangen, var en form for traume eller tårer. Dere befant dere i fysisk kropp igjen, og undret dere, bekymret dere for om dere ville være i stand til å opprettholde forpliktelsen til dere selv, lurte på om dere ville være i stand til å være trofast mot dere selv i enda en fysisk inkarnasjon med så mange distraksjoner.

Dere var klar over at det var inkarnasjoner før der dere hadde blitt veldig distrahert, blitt viklet inn i karma, ubalanser. Her er du, et år gammel, et og et halvt, og lurer på om du på noen måte kan komme deg gjennom denne graviteten, overkomme denne graviteten, denne fysiske graviteten ved enda et liv på Jorda.

Det fikk fram veldig mye smerte, veldig mye følelse av svakhet, overveldethet. Men mine kjære venner, der var også håp. Der var bestemthet. Der var også dette lyset som dere tok med dere inn i dette livet, om at dere visste at dere ikke ville bli utslettet uansett hva som skjedde, uansett hvem som prøvde å utslette det, uansett, selv om dere prøvde å løpe fra dere selv, så ville dette lyset som dere tok med dere inn komme til å skinne og skinne og skinne.

Observer deg selv, et sensitivt barn, men likevel et veldig vist vesen.

Det var mye mer som skjedde der enn bare sjokket og forståelsen for at dere var tilbake i enda en inkarnasjon, enda et liv.

Barndom

Da dere var, la oss si mellom fire og kanskje åtte år gamle, var det skolestart, ordene fra foreldre og lærere om at dere ikke burde gjøre ditt, og ikke kunne gjøre datt. Og nå prøvde dere å tilpasse dere og behage andre, begynte med hensikt å stenge ute vitenen om hvem dere var. Dere fant forskjellige måter å gjøre dette på, mentalt og noen ganger fysisk. Dere prøvde å tilpasse dere, være som de andre. Dere stengte med hensikt ned.

Det var en dyp uro på innsiden. Ville dere noensinne i det hele tatt våkne? Hvis dere stengte ned, kunne dere da våkne igjen?

En del av dere visste at det ikke var riktig tid. Noen av dere følte at dere av kjærlighet til foreldrene deres ikke kunne avsløre dere som den dere egentlig var. Så dere fant måter for å stenge ned. Det gjorde vondt. Det smertet dypt. Det skapte sår som ville føre til andre opplevelser – opplevelser der barn plaget dere, opplevelser der foreldrene deres ble sinte, opplevelser med å komme opp i slåsskamp. Dette var egentlig ikke så viktig. Det var denne hendelsen, denne følelsen av å stenge ned.

Dette førte til en slik uro at dere ble sinte, følte dere fanget, og igjen lurte dere på om dere i det hele tatt ville våkne opp. Ville verden noensinne være klar for å se dere som den dere egentlig var?

Vær observatør av denne tiden i livet ditt.

Som observatør, føl visdommen i det du gjorde. Det dere husker var nedstengingen, traumet ved nedstengingen. Men det som egenlig foregikk her, var at dere bare tillot dere å vente – vente til riktig tid. Det som skjedde, var at dere tillot dere å virkelig være i livet, enda en gang gå rundt i menneskelig sko og den menneskelige opplevelsen, enda en gang føle kjærlighet og smerte, enda en gang ha empati og medfølelse for den menneskelige reisen.

Tenårene

Da dere gikk inn i tenårene deres – energetisk var disse årene rett før og rett etter puberteten veldig intense – kom dere i konflikt med veldig mange trossystemer. Dere nesten tvang dere selv til å tilpasse dere til trossystemer fra samfunnet. Foreldre, lærere, andre barn, og dere visste at det egentlig ikke var helt riktig. Noe dypt på innsiden visste at disse trossystemene ikke var sannheten, din sannhet. Men dere tillot dere å tilpasse dere til dem, å ta dem inn som deres egne, og bokstavelig å programmere dere inn i disse trossystemene.

Disse trossystemene førte til slutt til en masse opplevelser, noen av dem traumatiske, vanskelige, ting dere kanskje fremdeles føler skyldfølelse eller skam for. Men når vi er i denne DrømmeVandringen og føler og observerer, vil jeg dere skal føle visdommen i det dere gjorde, for, for å virkelig tillate dere frihet i dette livet, var det viktig å vite hvordan trossystemer blir skapt slik at dere til slutt kunne bli i stand til å forløse alle trossystemene, eller i hvert fall bruke dem til fordel for dere. Å, dere kan alltid bruke trossystemer til deres fordel. Og så forløse dem.

Jeg vil dere skal føle inn i visdommen av ting som skjedde her, for de fleste av dere, særlig i alderen 12, 15, 16 år gamle. Særlig i forhold til det å fordøye trossystemer som egentlig ikke var deres.

Dette skapte andre traumatiske hendelser, og dere forstår, mange ganger når dere går tilbake til ting som skjedde med dere i fortiden, når dere har fått påminnelser om noen traumatiske opplevelser, har dere ikke sett hva som egentlig skjedde. Dere skylder på denne opplevelsen og sier; «Jeg gjorde en feil. Jeg gjorde noe som flinke jenter ikke skal gjøre. Jeg gjorde noe som skadet andre.» Men dere forstår, dere hadde ikke perspektivet eller bevisstheten om hvor dette kom fra, hvorfor det var der. Det var der på grunn av trossystemer som dere tok inn som ikke var deres.

Det er perspektivet. Det var det som førte til disse andre tingene som skjedde.

Ung voksen

Og mange av dere kom så inn i denne veldig lineære delen av livet. Etter at dere sluttet på skolen, begynte dere å jobbe. Dere ble veldig lineære. Jeg var forbauset da jeg fulgte med veldig mange av dere, hvordan dere tvang dere selv, særlig etter at noen av dere hadde veldig befriende opplevelser på videregående. Så tvang dere dere selv lineært – jobber, familier, regninger og forpliktelser.

Jeg vil si at det kanskje er noe av den vanskeligste tiden, for det var på en måte kjedelig. Det var lineært. Nå befant dere dere i en grop, i en form for, vel, felle, og dere visste bedre, men dere visste ikke hvordan dere skulle gjøre det annerledes. Alle andre hadde familier. Alle andre hadde jobber. Alle andre hadde regninger. Hva skulle dere gjøre?

Vel, dere visste at det ville være en enorm distraksjon å dra av sted og bo i et eller annet samfunn eller kollektiv, så dere bare gikk gjennom det – lineært. Det var vanskelig. Det gjorde vondt. Det var nesten som om dere ikke kunne se slutten på det. I barndommen og i tenårene kunne dere se æraer eller sykluser i dere selv. Men nå var dere her – ville dere bare leve og så dø i denne lineære og begrensede formen for virkelighet? Det gikk imot kjernen av det virkelige deg. Det var kjedelig. Det var veldig kjedelig.

Det var en del av dere som skrek ut. Jeg sier ikke at det ikke var gledesfulle øyeblikk, men det var noe som skrek ut; «Dette er ikke riktig! Det var ikke derfor jeg kom hit! Det er ikke dette jeg velger,» men dere fortsatte med det. Og det førte til noen opplevelser. Og opplevelsene skapte traumer, og det er traumene dere går tilbake til. Dere går tilbake for å besøke denne stygge slåsskampen dere hadde rett før en skilsmisse. Dere går tilbake og besøker ting dere gjorde mot andre og som dere visste såret dem. Dere går tilbake og besøker dette traumet eller denne smerten, i stedet for å føle inn i hva som egentlig skjedde, hvorfor det skjedde.

Så nå går vi tilbake, tilbake til 3D, men som observatør. Vi går tilbake som den som tillater – tillater seg selv å forstå hva som egentlig foregikk. Ikke noe fokus på spesifikke hendelser, men for å føle skjønnheten i det dere gjorde, skjønnheten i reisen deres.

Å ja, det førte til en masse opplevelser som kanskje var tøffe, og som det fremdeles virker som kommer tilbake og jakter på dere i drømmene deres og til og med i våken tilstand – glimt, minner, stikk av skyld eller skam. Men når vi går tilbake gjennom 3D, tilbake som Mester, går vi tilbake til Jeg Er perspektivet, og forstår det som egentlig skjedde hele denne tiden. En kan si at vi går tilbake for å samle, for å høste visdommen og forløse traumene. På en måte tilbake for å gjenoppleve.

Og dere forstår, i akkurat dette øyeblikk, mens vi sitter her, mens vi går gjennom denne DrømmeVandringen, forandres faktisk opplevelsene. Ja. Det som skjedde forandres faktisk.

Så dette kan ha vært veldig traumatiske hendelser i livene deres, med innelåste traumer, med innelåst emosjon i det cellulære selvet deres. Men når vi nå går tilbake gjennom 3D, forandres den faktiske opplevelsen. Det er fantastisk.

Det som skjedde, skjedde ikke.

Det handler ikke om at alt viskes ut. Det handler om at alt blomstrer. Alt får sin fullstendige farge. Alt kommer til sin fullstendige virkelighet. Det er ikke lenger innelåst i denne virkeligheten som er fremsiden på bokomslaget. Nå blir det hele boka, og det dere trodde skjedde var faktisk langt større, langt visere når dere går tilbake gjennom 3D.

Når dere går til denne større formen for bevissthet og dimensjoner, bærer dere med dere visdommen fra 3D, visdommen om alt som skjedde i det dere kaller fortiden deres. Dere bærer med dere skjønnheten og gleden, den søte visdomsnektaren, når dere ekspanderer inn i andre dimensjoner. Dere tar med dere denne kronen – ja, en vakker krone – av det dere har gjort her i denne virkeligheten.

Og skjønnheten er at dere kan fortsette å oppleve i denne virkeligheten. Det er noen som får dere til å tro at når dere drar av sted til en fjerde eller femte eller sjette dimensjon, så er dere ikke lenger i tredje – hvis vi skal bruke tall for å identifisere dem på den måten – overhodet ikke. Dere kan fortsette å oppleve her, men ikke lenger bare som fiolinisten, ikke lenger bare være i strengeseksjonen, men nå – nå – i alle deler av orkesteret. Dere fortsetter å eksistere her, men i en mye mer bevisst tilstand med perspektivet av dere selv som Mesteren i stedet for studenten, med vitenen til Jeg Er, i stedet for menneskets begrensninger.

Trekk pusten godt og dypt … i denne opplevelsen, denne DrømmeVandringen gjennom 3D.

Mine kjære venner, dere vil komme til å gjenoppleve dette. Det jeg ville gjøre i dag, var å bare gi dere en smak av hvordan det er å gå tilbake gjennom. Og når dere går tilbake gjennom, vil dere oppdage at det ikke var slik dere trodde det var, overhodet ikke. For når dere tillater opplystheten deres, tillater dere også dere selv å begynne å oppfatte en større virkelighet, til og med når det gjelder fortiden.

Og når dere tillater denne mer åpne bevisstheten om fortiden, tillater dere også større oppfattelse av fremtiden, av alle dens potensialer. Dere forstår at dere ikke lenger er innelåst i tro, ikke lenger innelåst i fortiden deres. Dere er ikke lenger innlåst i noen begrensninger i fremtiden. Dere lever ikke lenger på forsiden av denne boka. Dere blir sidene i den. Dere blir papiret. Dere blir historien som fortsetter og fortsetter, til og med utover selve boka.

Slik er det for en legemliggjort Mester.

Da jeg tidligere sa at det er få engler som har gått dit dere befinner dere akkurat nå, så er det få som noensinne har gått tilbake gjennom 3D. Det er få som noensinne har gått

tilbake gjennom fortiden sin. Det er få som noensinne har tillatt seg å ta i hus, høste visdommen fra livene sine mens de fremdeles lever, mens de fremdeles er her. Åh, de hadde villet det, og det er derfor dere, mine kjære venner, valgte å komme dere gjennom dette i stedet for å dra. For å være her i bevissthet, fullstendig bevissthet, i det fullstendige Jeg Er.

La oss trekke pusten dypt når vi kommer gjennom 3D.

Trekk pusten godt og dypt, vær veldig tilstede i Nå-øyeblikket.

Perspektivet forandres, perspektivet deres, når dere kan komme dere av dette omslaget og tillate dere selv å gå, akkurat nå egentlig gå, gjennom rebalansering av ubalansene. Dere rebalanserer dere ikke tilbake til omslaget på denne boka. Dere balanserer inn i en langt større tilstand av bevissthet, en langt større virkelighet. Det var derfor dere valgte å være her.

La oss trekk pusten dypt og godt mens vi skrur opp igjen lysene. Trekk pusten godt og dypt.

Det er få engler som noensinne, noensinne har kommet så langt, gått denne veien, tillatt seg selv å gå tilbake – egentlig ikke tilbake, men gå gjennom det de trodde de prøvde å forlate. Det er få engler som noensinne har kommet til det punkt da de kunne tillate opplystheten sin, bevisstheten sin på et slikt nivå i en slik tett virkelighet. Veldig få. Og dere gjør det. Dere alle.

En verden våkner opp

Vel, hva med resten av verden? Hm. Hm. Hva med resten av verden?

Verden … (Adamus sukker) Veldig mange mennesker er akkurat nå ved det punktet da de velger oppvåkning. Ja, mange er i de tidlige stadiene av oppvåkning. Mange er ved punktet for å velge oppvåkning.

Det er en slags eksponensiell kurve her. Hvis bare noen få mennesker tillater opplystheten sin, setter ikke det opp en dynamikk for at en masse mennesker begynner å velge sin oppvåkning. Men når nok mennesker tillater opplystheten sin, setter det på en måte opp en slags … det er som en solskinnseffekt på de som fremdeles lever i denne veldig begrensede virkeligheten, som fremdeles lever på omslaget av boka. En kan si at deres tillatelse av opplysthet blir solskinn på omslaget av boka deres, og de begynner å se at det bare er det forbannede omslaget. Det er overhodet ikke virkeligheten.

Så akkurat nå har vi en masse mennesker på denne planeten som akkurat er ved punktet for å velge oppvåkningen sin, eller i de veldig tidlige stadiene der en fremdeles kan velge å ikke våkne. De kan bare velge å stå stille. Det skaper noen interessant dynamikker som dere ser i verden rundt dere, ser på nyhetene. Dere ser at det skaper en masse merkelig og bisarr oppførsel. Men det burde ikke være noen overraskelse, for, vel, det var det dere gjorde da dere gikk inn i deres – åh ja, dere husker – da dere akkurat gikk inn i oppvåkningen deres. Det er en masse sprø ting som skjer akkurat nå.

Vel, dere vet det, men jeg minner dere om å ikke bli fanget i dramaet. Ikke bli fanget i dramaet «verden faller fra hverandre». Nei, omslaget på boka forandrer seg. Det snur seg opp/ned, inn/ut. Tillat dem å gå gjennom oppvåkningen sin slik de velger eller ikke velger. Tillat dem å ikke velge det.

I disse neste generasjonene kommer det til å bli mer og mer vanskelige for folk som prøver å forbli sovende, for sola skinner – heh, sola er dere – fordi denne sola skinner akkurat nå veldig intenst på gamle systemer og verdier, gammel tro, gamle begrensninger. Så det er en enorm form for det en kan kalle press på verden akkurat nå, og på de innkommende englene som ikke har vært her før, et utrolig press om å våkne opp.

Vel, noen av dere vet hvordan det er – en sover bokstavelig talt i senga si, sover godt, og så er det noen som prøver å vekke en, eller en vekkerklokke, og dere vet hvordan noen av dere er. Dere er som bjørner. Dere er groggy. Dere vil ikke våkne. Dere har motstand. Men dere vet at dere før eller senere våkner, for de kommer til å fortsette å pushe dere, denne vekkerklokka vil fortsette å ringe, og det er på en måte slik det er på planeten akkurat nå. Det er ikke det at alle våkner opp, men nok til at det fører til et utrolig press. Så med andre ord, ting vil fortsette å forandre seg i veldig, veldig, veldig hurtig tempo.

Da skjer det ting, som været deres som skjedde her som kom for å rense ut ting det ikke lenger er behov for. Så ja, dere kommer til å se flere værhendelser. Dere kommer til å se flere mennesker – dere vet hvordan det er når de blir sinte, når de blir irriterte – dere kommer til å se flere folk som prøver å nære seg på andre, mer drama, for det får fram ubalansene. Det får dem fram for å få løsning.

Så dere kommer til å være midt opp i all denne galskapen. Akkurat i midten av den. Men dere mine kjære venner a)behøver ikke å løse det, b)behøver ikke å bli involvert i det, og 3)kan ha fantasiske plasser på dette strålende livets teater for å bare følge med på hva som skjer, og for å være observatør og Standard og solskinn på samme tid, men tillat dere å virkelig nyte det.

Vel, det er, jeg vil si … jeg vil kaste ut en hanske. Kan dere ha medfølelse til å faktisk tillate dere å først og fremst nyte livene deres, og for det andre, i hvert fall i det minste sette pris på det andre går gjennom? Vel, jeg vet at dere kommer til å si; «Men mennesker lider hver dag.» Ja, det gjør de, og de velger det, og det gjorde dere. Dere valgte det. Dere valgte det da dere gikk gjennom lidelsen deres. Og dere kommer til å si; «Men verden er full av krig og kaos og alt dette andre …» Vel, ja, det er den, og det vil løse seg. Det vil løse seg.

Jeg støtter på ingen måte noe av dette. Det behøver ikke å være slik. Men hvis dere tillater dere gleden ved livet, hvis dere tillater opplystheten deres, vil det ha mer effekt, denne solskinnseffekten, enn noe annet. Det morsomme er at dere ikke prøver å være solskinn for å forandre dem. Dere gjør det for dere selv, men det har en påvirkning på dem.

Så jeg nevner dette spesielt i dag, fordi det er en energi her i rommet. Vi har Shaumbra. Vi har englevesener. Vi har kosedyr og vi har litt av alt. Det er også en veldig interessant dynamikk i disse fasilitetene, og det er disse offentlig ansatte arbeiderne som er her for å hjelpe til etter katastrofen. Og de gjør en fantastisk jobb med å hjelpe beboerne i området. Men det skaper en interessant energi som blir blandet inn i denne shouden slik at dere alle føler det, for hva er de? Bortsett fra å jobbe for det offentlige, er de energiholdere, de er der dere pleide å være, der dere kom fra som energiholdere. Det er fremdeles et lite ønske om å gå tilbake til dette, ikke nødvendigvis for å jobbe for dette spesielle offentlige byrået, men for å være der som energiholdere. Og de gjør en flott jobb med å hjelpe andre, holde energien.

Det er på en måte en flott påminnelse, for til og med da vi gjorde DrømmeVandringen, var den energien veldig tilstede i det vi gjorde. Noen av dere har kanskje til og med bevisst følt dette, eller vært bevisste på det. Dette gamle draget tilbake, dette gamle nappet som sier; «Å denne tiden som energiholdere. Åh! Det var da jeg tjente planeten og alt annet.» Men jeg vil at dere skal forstå at akkurat nå handler det om å tjene dere selv, la energiene tjene dere. Det høres egoistisk ut. Det er det ikke. Det var derfor dere kom hit, og det har større effekt på Jorda enn alle de byråene alle land kan sette sammen. Bare en person. Bare du.

La oss trekk pusten dypt i denne veldig spesielle Shouden, shoud 2 i Serien om Oppdagelse, der vi tar en spasertur tilbake gjennom 3D.

Vi går tilbake gjennom den, vi hopper ikke ut av den, prøver ikke å bryte oss ut av den. Vi går tilbake gjennom den med medfølelse og forståelse for at dere fremdeles kan være i denne 3D, men dere kan også være i andre dimensjonale kvaliteter hvis dere velger det. Med andre ord; nyt livet.

Og husk alltid at alt er vel i hele skapelsen.

Med det, Namaste.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tobias fra Crimson-rådet blir presentert av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA. Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av destruksjon og inn i Den Nye Energien.

Crimson Circle er et verdensomspennende nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte av Geoffrey Hoppe.

Samlingene i Crimson Circle er åpen for alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.

Hensikten med Crimson Circle, er å tjene som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal gjøre.

Hvis du leser dette og føler en anelse av sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i hele verden og engler i rikene omkring deg.

Denne teksten kan fritt distribueres på en ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado. 

© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden, CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes).

Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for ytterligere informasjon.