CRIMSON CIRCLE MATERIALET
Serien om Oppdagelse
SHOUD 2: “Oppdagelse 2”
av ADAMUS, kanalisert av Geoffrey Hoppe
Presentert i Crimson Circle
5 oktober 2013
www.crimsoncircle.com
Jeg Er den Jeg Er, Adamus av Suverent og Fritt
Domene.
Jeg trekker pusten godt og dypt, jeg lukter en
brennende ild av tre. Hm. Det bringer tilbake veldig mange minner, åpner opp
sansene. Ah! Det er slike vakre ting ved å være et menneske, og når en har vært
det, glemmer en egentlig aldri helt. Overhodet ikke.
Et litt annerledes publikum her i dag. Et litt
annerledes publikum. (det er ikke noe live publikum på grunn av problemer som
følge av oversvømmelse, stolene er fylte av kosedyr) Som Linda sa, har
ødeleggelsene i det siste, det som har skjedd, hindret mange i å være her, men
de er her virkelig. Åh, alle de faste er likevel her. Ja, det ser kanskje ut
som kosedyr som sitter på plassene deres, men det er det egentlig ikke. Det er
de vanlige Shaumbraene.
Jeg hørte Dave si; «Der er Edith.» (han tar opp et
kosedyr) Men nei. Nei! Nei, Edith’s stol er så klart der. (ler) Så klart.
Så la oss trekke pusten godt og dypt, for rommet
er virkelig ikke tomt. Rommet er fullt
– fullt av Shaumbra energi, Shaumbra fra hele verden. Det er fint å ha dere
her.
La oss trekke pusten godt og dypt, og samle alle
inn i dette vakre, trygge rommet. Pust godt og dypt.
Om du lytter via internett, om du er en av de få
som er her, om du lytter senere, så trekk pusten godt og dypt. Vi er alle her
sammen.
Oppvåkning og Opplysthet
ADAMUS: Linda, jeg trenger deg på tavla i dag.
LINDA: Ja sir.
ADAMUS: La oss begynne med dette – og du kan
skrive det på tavla, understreke, sette utropstegn: Du velger oppvåkning, men
du tillater opplysthet! Hm. Ja. Sett i gang.
LINDA: “Du velger oppvåkning?”
ADAMUS: Nei, dere
velger oppvåkning. Jeg er allerede våken. (litt latter) Dere velger oppvåkning.
Dere velger oppvåkning – hva betyr det? Hva betyr det – «Du velger oppvåkning
og du tillater opplysthet?»
Vel, på en måte valgte du oppvåkningen din enten
du var høyst bevisst på det eller ei. Men du valgte den etter flere liv med å
studere religion, spiritualitet. Du valgte den da du sa at du var lei av å være
her, at du ikke orket det lenger, at noe måtte forandres. Det var slik du
valgte det. Du valgte det ved dette livsuttrykket ditt. Du valgte det ved å ville mer, ønske mer.
Vel, faktum er at du kanskje har gått på et kurs
som noen dro deg med på, eller du leste kanskje boken min eller en annen bok,
og trodde at det var det som var øyeblikket for oppvåkning. Men nei, det begynte lenge, lenge før det.
Så begynte du og gå gjennom denne
oppvåkningsprosessen, og underveis var det mange, mange muligheter til å si;
«Nei, dette er ikke for meg. Jeg stopper her» - opp til et punkt. Opp til et
punkt da det ikke var mulig å snu. (Linda tar et nytt papirark) Problemer med
skrivinga i dag?
LINDA: Ja.
Nei.
Så en kan si at dere har hatt muligheter til å
ikke fortsette å gå gjennom oppvåkningen deres. Dere kunne ha blitt værende bare
i et område av den, men dere fortsatte. Dere gjorde valg underveis. Det er noe
– en drivende kraft inne i dere – som sa; «Nei, jeg vil mer. Jeg vil komme meg
ut av denne illusjonen,» sa dere. Illusjon er ikke helt riktig ord, og det skal
vi snakke om – «Jeg vil komme meg ut av denne tilstanden,» for dere visste –
dere vet – at det finnes veldig mye mer, veldig
mye mer der ute.
Så dere gjorde en rekke valg, enten dere forsto
det … (ser på skrivingen til Linda) «Du velger oppvåkning, du tillater
opplysthet.» Perfekt. Perfekt.
Så det var en rekke steg underveis, og mange, mine
kjære venner, har ikke valgt å fortsette å gå. Mange har stoppet under veis.
Ja, før eller senere vil de komme inn i sin fullstendige oppvåkning, før eller
senere vil de tillate opplystheten sin, men de har valgt å stoppe underveis.
Hvorfor? Vel, det er en intens prosess. Som dere
vet, vil den snu dere ut/inn og opp/ned. Den vil forandre livet slik dere
kjenner det. Oppvåkning har en måte for å gå inn og vise dere alt som var
ubalansert i dere, noe som er interessant, fordi en lever i en begrenset
virkelighetstilstand – og igjen, jeg vil snakke om forskjellen mellom illusjon
og virkelighet – men å leve i en begrenset virkelighetstilstand vil føre til
ubalanser.
(til Linda) Det er det neste. Du kommer til å ha
det veldig travelt i dag.
LINDA: Åh! Så glad jeg ble.
ADAMUS: Vil du ha en assistent?
LINDA: Nei.
ADAMUS: Åh. Å leve i en begrenset virkelighetstilstand vil føre til ubalanser.
Så denne ubalansen blir en drivende kraft, for
dere sa til dere selv; «Jeg vil ikke ha dette nivået av ubalanse lenger.» Når
dere går gjennom oppvåkning …
LINDA: Leve i en begrenset …
ADAMUS: Leve i en begrenset virkelighet … (hun
skriver) Fint.
LINDA: Ja.
ADAMUS: … vil føre til ubalanse.
LINDA: Åh.
ADAMUS: Hvor var jeg?
LINDA: Å leve i en begrenset virkelighet vil føre
til ubalanse.
ADAMUS: Ja, vil føre til ubalanse.
Så denne ubalansen vil bokstavelig talt gå inn i
alle deler av oppvåkningen deres og avdekke seg for dere og stikke det opp i
ansiktet deres. Og igjen, dere velger ikke bevisst å få alt dette kastet på
dere – faktisk så prøver dere ofte å løpe fra det – men det er en form for
renselsesprosess. Det er sin egen form for naturkatastrofe, men det er på en
måte en sjelskatastrofe. Og det er ikke meningen å smile når jeg sier dette,
men jeg kan smile fordi jeg vet dere kommer dere gjennom det. Jeg vet at hvis
du akkurat nå lytter, og hvis du er her, hvis du er tunet inn på dette, så
kommer du deg gjennom det.
Vel, det som faktisk forårsaker smerten, som er
smertefullt eller vanskelig, er når dere prøver å kjempe mot akkurat den
oppvåkningen som dere har valgt, for oppvåkning avslører ubalansen. Enten det
er en ubalanse i det maskuline/feminine, lys eller mørke eller noen av disse
tingene, så avsløres dette. Nei, det er fint (til Linda).
Så det vil snu livene deres opp/ned, ut/inn, og
jeg vet at mange av dere til tider har sagt til dere selv; «Jeg skulle ønske
jeg aldri hadde valgt denne oppvåkningen.» Men dere kommer til et visst punkt i
oppvåkningen da dere virkelig ikke kan snu. Dere har lært for mye. Dere har
vært utsatt for så mye. Dere vet for mye nå. Dere kommer til et punkt da dere
ikke kan snu.
Det er et interessant punkt, for det er et punkt
da dere på en måte egentlig går inn i en avgrunn, inn i tomrommet. Og har dere
lagt merke til den gjentagende naturen til tomrommet på hele reisen deres? Men
dere går inn i dette tomrommet, for dere vet at dere ikke kan vende tilbake,
men det er likevel en frykt eller en usikkerhet i forhold til å gå fremover.
Dere vil ha flere verktøy for å gå framover. Dere vil ha mer veiledning for å
gå framover. Og det kommer til et punkt i oppvåkning da der egentlig ikke er
noen, eller i alle fall ikke mange. Det er ikke mange på utsiden, for dit dere
skal, er det veldig få engler som noensinne har vært før. Javisst, i hele
kosmos er det få engler som noensinne har gått dit.
Vi snakker om det faktum at det er mindre enn
10.000 Oppstegne Mestere, og jeg ser ikke noen kø for å komme inn i Klubben for
Oppstegne Mestere. Mange av dere fyller fremdeles ut søknadsskjemaet. Men det
er ikke mange englevesener som har gått dit dere er.
Så hvilke råd kan de gi? Hvilke råd kan de gi? Og
på toppen av det, driver egentlig ikke de Oppstegne Mestrene på med å gi en
masse råd. Støtte, medfølelse, kjærlighet, oppmuntring, latter og til tider
noen få tårer, men de forstår at hvis det blir for mange råd, hvis de forteller
dere hvordan dere skal gjøre det, så er det ikke lenger deres opplevelse, og
det ville faktisk gjøre opplystheten enda mer kaotisk. Det ville virke mer
kaotisk. Så dit dere går er det få engler som har gått. Det er også fint å
skrive på tavla (til Linda). Jeg holder deg veldig opptatt. Dit dere går, er
det få engler som har gått.
Med andre ord: det er masse råd der ute for tiden.
Internett er en kilde, en fantastisk kilde for råd og informasjon, og – (ser
inn i kamera) hallo til alle dere som lytter, ja – det er en fantastisk kilde
for informasjon. Nå for tiden kan dere gå på internett og tune dere inn på en
masse forskjellige individer eller grupper som kommer med god spirituell
informasjon – opp til et punkt. Det er bra opp til et punkt.
Det er veldig få vesener der ute, utenomjordiske
vesener eller til og med englevesener, som egentlig forstår hvor dere skal.
Vel, det er en masse englevesener som er her for å
gi veiledning for mennesker, la oss kalle det i dagliglivet, særlig når det
gjelder kameratskap, vennskap, litt kjærlighet, for veldig mange mennesker
føler seg alene. Det er en masse engler som en kan si er opplært i dette, i
hvordan de skal jobbe med mennesker, eller opplært til hvordan de skal jobbe
med mennesker når de dør. Alle mennesker har tilgang til englevesener når de
dør. Det er ikke bare familien deres som har dratt før dere eller hundene og
kattene deres eller elefantene eller hva det måtte være. Men det er
englevesener som faktisk er der for dere, for det er kjent hvordan denne
dødsprosessen og denne gjenfødselsprosessen er. Vanskelighetene og
utfordringene ved å leve som mennesker i en begrenset virkelighet er kjent. Men
det er veldig, veldig få som egentlig forstår hvordan det er dit dere skal nå,
hvordan det er i opplysthet.
Tillate
opplysthet
Jeg sier at dere velger oppvåkning og dere
tillater opplysthet. Det er veldig sant, for dere kommer til dette bestemte
punktet, veldig mange av dere har opplevd sjelens mørke natt, gått inn i
tomrommet, følt veldig inn i ingenting – ingenting rundt dere bortsett fra dere
selv – og ved et visst punkt kommer dere simpelthen inn i tillatelse. Dere
forstår at det ikke er noen triks ved dette. Det er ingen hemmeligheter ved
det. Det er ingen planer eller programmer lenger. Det er deg.
Det er deg, og det kommer ned til å tillate dette,
tillate deg selv. Og når du gjør det, er det også å tillate den økte formen for
bevissthet, den økte formen for oppfattelse. Tillate alt det du noensinne
opplevde. Tillate det å komme til deg på en annen måte enn før. Tillate deg å
legemliggjøre deg selv. Tillate deg å være tilstede i denne virkeligheten og
tillate energiene å tjene deg.
Det er en av de største diskusjonene jeg har med
dere for tiden – tillate energi å tjene. Dere hører ordene, men føler det stort
sett ikke. Dere tillater det ikke. Det er fremdeles motstand mot å la energi
tjene dere. Del av det er veldig gammelt og begrenset bevissthet om at det ikke
er nok, eller at dere må jobbe hardt for å fortjene det, eller at dere ikke vil
tillate det før dere er kvitt noen av ubalansene deres, til og med karmisk
gjeld. Men dere kommer til et punkt da dere bare tillater energiene å tjene
dere.
Det er et vakkert, vakkert punkt, for plutselig er
ikke strevet der, kampen, følelsen av at der er begrensninger. Plutselig
forstår dere at der er et hav av energi som er her for å tjene dere. Den har ingen
agenda. Den bryr seg ikke om du er snill eller slem eller hvit eller svart
eller maskulin eller feminin. Den bryr seg ikke. Den er der bare for å tjene
deg. Så du kommer inn i å tillate opplysthet.
Ah, det er veldig vakkert. Noen av dere begynner å
føle hvordan det er. Dere får glimt av det. Det er ikke bevisst med dere i alle
øyeblikk, men dere begynner å få glimt av denne tillatingen.
Noen av dere har faktisk vært overrasket over hvor
enkelt det er. Hvor enkelt, å så nesten en fornemmelse av at, vel, ja, dere vil at det skal være litt mer
utfordrende. Men dere kommer også over det. (Adamus humrer litt)
Tillate opplysthet. Plutselig er det som å ha vært
fastbundet, bundet og begrenset med en begrenset mengde luft som dere kan
puste, så dere er veldig sammentrykt og sammenpresset. Og endelig bryter dere
gjennom dette, og det er en tillatelse. Plutselig bare flyter lufta, og dere
behøver ikke en gang å jobbe med pusten. Plutselig er bare livet der i en flyt
for dere.
Vel, igjen, noen av dere som har fått glimt av
dette eller følelse av dette vil da kanskje føle litt skyldfølelse, for det
begynner å bli veldig mye lettere for dere, og dere ser at andre mennesker
fremdeles strever. De er fremdeles bundet. De er fremdeles i fengselet sitt. De
tillater egentlig fremdeles ikke flyten i livet. Men dere kommer til det punkt
da dere forstår at de, som dere, kan gå gjennom, de kan velge oppvåkning. De
kan velge å tillate når som helst de vil.
En av de tingene jeg er forberedt på å jobbe med
med de som tillater legemliggjort opplysthet i dette livet, er å jobbe med noen
av disse vanskelighetene og strabasene – å se andre mennesker som går gjennom
utfordringer og vanskeligheter, ville redde dem, ville gi dem energien deres,
noe som virkelig ikke er noen god ide. Det er virkelig ikke det, for som dere
kommer de til å lære at de har sin egen energi. De har sine egne verktøy. De
har sine egne svar.
Så, som jeg sier, oppvåkning er noe dere velger,
opplysthet, der de fleste av dere befinner dere, er noe dere tillater.
Det hadde vært vanskelig å si dette for noe år
siden, for de fleste av dere var fremdeles i oppvåkningstilstanden. Og når jeg
snakket om å tillate, virket det på en måte som om det bare gikk rett forbi.
Men nå, fordi dere befinner dere i denne neste ekspansjonen av opplysthet, den
legemliggjorte opplystheten, kan vi plutselig snakke om å tillate.
La oss trekke pusten godt og dypt på det.
Illusjon og virkelighet
Noen filosofer har sagt at livet er en illusjon.
Jeg tror kanskje til og med jeg selv en gang eller to har sagt at livet er en
illusjon. Noe som betyr at det dere opplever ikke nødvendigvis er virkelig. Men
jeg vil oppdatere det. Jeg vil korrigere det.
Livet er virkelig. De opplevelsene dere har er
virkelige. Dette er ikke bare en kosmisk drøm som vil forsvinne og så våkner
dere plutselig opp fullstendig opplyste. Nei, det dere går gjennom er virkelige
opplevelser med virkelige følelser som til syvende og sist har virkelig visdom
i seg. Så la oss ikke avfeie det og si at det bare er en illusjon, for det er
veldig virkelig.
Men det dere går gjennom nå, og det dere kommer ut
av nå, er en begrenset virkelighetstilstand. Med andre ord; dere ser bare del
av den. Dere befinner dere i en flat virkelighet. Dere ser bare en liten del av
det som er virkelig.
I dette rommet kan dere for eksempel nå se rundt
et dusin mennesker, et dusin individer. Det er god tid til å sveipe over
publikum med kamera. Dere ser bare noen få mennesker. Øynene deres forteller
dere at det bare sitter noen få folk her. Det er en begrenset virkelighet.
Den ekspanderte, eller
den fullstendige virkeligheten i dette rommet, er fullpakket med Shaumbra som
vanligvis kommer hit, for energien deres er fremdeles her, med de som ville
være her, men som ble fortalt at de ikke kunne, og med englevesener, vel, det
er også noen uinkarnerte vesener, noen spøkelser som går rundt her, det er noen
utenomjordiske vesener som går rundt her, og det er også noen FEMA* folk. De er
ikke spøkelsene jeg snakket om. Det er helt forskjellige ting.
*Arbeidere fra
Federal Emerency Manegment Agency som jobber på bakrommet til møtehallen.
Ja. Er det ikke fantastisk at vi kan være her midt
oppe i katastrofen slik vi er, og det likevel er så rolig? Men slik er livet,
og det er forresten det opplyste livet. Det er faktisk et veldig godt eksempel.
Det var en masse ødeleggelser, men det var egentlig ikke ødeleggelser i dette
området av Colorado. Det var en stor renselse. Noen folk gikk gjennom
ødeleggelse.
Faktum er at dere, dere som bor her oppe, dere som
bor i nærheten her, ikke gjorde det. Ubeleilig, ja. Irriterende, så absolutt.
Men dere gikk ikke gjennom ødeleggelsen. Det er et veldig godt eksempel på
hvordan en kan leve midt oppe i kaos. Dere kan leve med alt dette menneskelige
dramaet og forvirringen og kaoset som pågår rundt dere, regjeringen som stenger
ned – jeg visste ikke at de ikke hadde stengt ned (litt latter) – men dere kan
leve midt oppe i det, og dere kan være suverene. Dere kan le. Dere kan feire
livet, og dere kan være Standard for andre når dere ikke får panikk. Dere blir
ikke helt opphengt i drama. Dere sier; «Å, en fantastisk storm ga rensing til
området», og det er klart at det kommer til å bli et strålende sted å leve, for
dette området har hatt en enorm rensing.
Så hvor var vi? Illusjon og virkelighet. Faktum er
at den virkeligheten dere oppfatter gjennom de begrensede menneskelige sansene
sier at det bare er noen få mennesker her, og kanskje sier til og med kroppen,
de fysiske sansene; “Vel, det er bare noen få. Det virker på en måte tomt her
inne.» Men jeg ber dere, jeg ber dere om å virkelig trekke pusten dypt nå, og
selv om dere lytter online og dere ser denne ganske tomme hallen og bare meg
som sitter er oppe, så trekk pusten dypt, for virkeligheten er – utover de
fysiske sansene deres – at det er veldig fullt. Det er veldig, veldig fullt av
vesener, og mange av dem forstår ikke en gang veggene og taket. Med andre ord,
så har de ikke disse begrensningene. Det er en energetisk dimensjonal samling
som finner sted, og det er veldig virkelig.
Det er litt morsomt for meg, for i min
bevissthetstilstand er jeg veldig klar, veldig tunet inn på det. Og jeg lukker
Cauldres øyne en liten stund slik at han kan føle det, for som jeg sier; øynene
er en av de største bedragerne. Det er de som er nærmest forbundet til hjernen,
så øynene ville si; «Vel, det er veldig få mennesker her.» Men hvis dere føler
fra Jeg Er en liten stund, føler fra dette stedet inne i dere der det er ekte
følelser, sensorisk klarhet, er rommet faktisk veldig fullt.
Så det som skjer, er at det er en del av dere som
nå tillater eller åpner seg for opplysthet, og det er da det blir veldig,
veldig frustrerende, for dere vet at det er mer. Men de menneskelige sansene
deres – og matematikken og vitenskapen og alt dette – sier; «Nei. Dette er
akkurat slik det er.” Men det er det ikke. Det er det ikke. Det er veldig mye mer.
På et dypere nivå i dere, og ofte i
drømmetilstanden, vet dere at det er mer, men dere vet ikke hvordan dere skal
få tilgang til det. Med andre ord, hvilke verktøy, hvilke sanser bruker dere?
Hvordan kommer dere gjennom denne mentale barrieren som vil ha dere til å tro
at dette er alt som er her? Hva gjør dere for å åpne opp?
Vel, til syvende og sist handler det om å tillate.
Dere kan ikke tvinge det. Jeg kan egentlig ikke gi dere noen verktøyer eller
noen særlige øvelser. Vi skal ha en opplevelse i dag, bokstavelig talt en
DrømmeVandring – så kjære John, du vil kanskje sette sammen litt musikk til
senere – men til slutt tillater dere det. Dere kan ikke tvinge dere selv til å
gå ut av sinnet fra inne i sinnet. Men dere kan tillate det fra inne i ånden
deres.
Vel, denne tillatelsen vil kreve litt tillit, og
jeg vil si tålmodighet. Og mer enn noe denne frykten for hva som skjer hvis
dere mister balansen deres, mister plassen deres i denne virkeligheten. Og det
er en stor frykt. Hva skjer hvis dere bare glir ut av denne virkeligheten? Det
skal vi snakke om i dag.
Gå gjennom 3D
Dere bryter dere ikke nødvendigvis ut av 3D. Dere
går ikke ut av 3D. Jeg vet at de på en masse kurs underviser om, de snakker om
andre dimensjon, tredje dimensjon, fjerde, femte og alt dette. Det handler om
hvordan dere skal forlate tredje dimensjon og gå til femte. Nei. Overhodet ikke.
Jeg antar en kan si at det er en måte for å
uttrykke eller si noe, men det er ikke bokstavelig det som skjer. Så det som
skjer, og en av de tingene vi skal gjøre i dag, er at dere ikke går ut av 3D,
dere går gjennom 3D. Dere må vente med å oppleve dette for å få den fulle
forståelsen av det jeg sier. Men dere går ikke ut av 3D eller 4D eller noen av
de andre, dere går tilbake gjennom dem.
Så en av de tingene vi skal gjøre i dag, er å gå
tilbake gjennom 3D.
Vel, det menneskelige selvet sier kanskje; «Åhh,
jeg vil bare komme meg for helvete ut herfra. Jeg vil bare bryte meg ut, dere
vet, akkurat slik du Adamus brøt deg ut av krystallfengselet ditt.» Faktisk så
gikk jeg gjennom krystallfengselet
mitt, og i dag skal vi gå gjennom 3D.
Nettoresultatet er at dere ikke bare forlater det.
Hvis dere for eksempel skal bryte dere ut av fengsel – dere finner en måte for
å bryte dere ut og rømme – har dere fremdeles alle problemene deres der i
fengselet, og alle problemene som fikk dere i fengsel i utgangspunktet. Og ved
å bryte dere ut har dere egentlig ikke frihet. Dere har egentlig ikke det. Dere
er fremdeles på flukt. Dere får kanskje noen få bedre måltider enn dere fikk i
fengsel, men det er det hele. Dere er fremdeles i et fengsel.
Så når dere prøver å bryte dere ut av 3D, prøver å
komme dere ut av noe som dere egentlig er lei av nå. Hvis dere prøver å slå
dere ut av det, vil dere fremdeles ta det med dere, og det er noe av dynamikken
som skjer. Særlig har jeg lagt merke til dette når det gjelder Shaumbra de
siste par månedene. Hvis dere har hatt drømmer for eksempel, drømmer om
hendelser som har skjedd i livene deres for årevis siden, eller hvis dere
kanskje bare har hatt tanker som har kommet gjennom sinnet i det siste. Og
prøvd å komme dere bort fra dem, har prøvd å utslette dem, er det fordi dere
ikke går tilbake gjennom 3D. Dere gikk ikke tilbake gjennom opplevelsen. Og
dette gir kanskje mer mening etter at vi har hatt opplevelsen.
Men faktum er at dere har levd i en begrenset
virkelighet. Det er som denne boken. Denne boken. Ja. Vi tar det herfra. (han
holder opp en bok) Så det ville være som å leve på toppen av bokomslaget, og
alt dere ser, er toppen på bokomslaget. Faktum er at det er mange, mange sider
her. Og dette er forresten en strålende bok – «Englenes reise», av Tobias. Og
det ville være som å leve på denne boken og aldri være klar over at alle disse
sidene med all visdommen eksisterte under.
Dere har levd og opplevd i en relativt flat
virkelighet. Det er egentlig ikke en illusjon, men det er bare del av bildet.
Så når dere tillater dere opplysthet, er det som plutselig begynner å skje, at
dere begynner å se at det er mye mer ved den (han åpner boka).
Dere har levd på toppen av denne virkeligheten, og
alt dere har sett er det som er på overflaten her, og dere har i grunnen prøvd
å unngå virkeligheten fra å tippe for mye, for dere står der, og når dere føler
at virkeligheten tipper og kommer ut av lage, blir dere nervøse og prøver å
komme dere tilbake til det dere tror er balansert, men det er egentlig en
begrenset virkelighet.
Vel, faktum er at når dere tillater opplystheten
deres, så vil den tippe opp/ned. Den vil åpne seg, og den vil kanskje til og
med revne i stykker, noe jeg ikke vil gjøre her. Men den vil kanskje til og med
revne fra hverandre, og det spiller ingen rolle, for dere begynner i det minste
å leve i den virkelige virkeligheten, den mer fullstendig ekspanderte
virkeligheten.
Kan dere forestille dere det – jeg vil kalle det
press – de dynamikkene som var med i bildet for å få dere stappet inn i denne
fysiske kroppen, stappet inn i fysisk virkelighet og fokusert bare på dette
flate nivået av eksistens, og så være enige med andre folk som også bor på
dette flate nivået om at dere lever på dette flate nivået og at det er veldig
lite, om i det hele tatt noe annet. Men faktisk så er det mye mer.
Forandre perspektiv.
Når dere tillater dere selv inn i opplysthet, er
det som vil skje – og det som har skjedd i det siste – et skift i perspektiv.
Skift av perspektiv. Perspektiv er et ord vi som Linda vet har brukt på noen av
samlingene, workshopene i det siste, og det er noe dere vil komme til å føle i
livene deres, etter skiftet av perspektiv. Dere har vært vant til å se på
verden som toppen av denne boken.
Sansene deres, de fysiske sansene, har tilpasset
seg til dette og justert seg til dette. Så gjennom programmering og deres egen
selvhypnose, leder dere da dere selv til å tro at dette er det hele. Men det er
likevel noe som skjer i kjernen av dere, under og overalt som sier; «nei, det
er ikke det hele.» Det
er veldig mye mer.
Så det som skjer akkurat nå, er at sansene deres
av perspektiv forandrer seg. Dere begynner å bli bevisste på at det finnes en
innside av boken, og at det finnes en underside, og at boken ikke behøver å …
virkeligheten behøver ikke alltid å være flat og rolig, den kan snu seg opp/ned
og sideveis, og den kan kastes rundt. (han kaster den til David) uten noen
virkelig skade. Kan du kaste den tilbake. (David gir den til ham) Kast den
tilbake! Fint.
Så det er det som skjer akkurat nå. Perspektivet forandrer seg.
På et veldig menneskelig nivå vil det føles
merkelig. Det vil føles veldig merkelig, for, vel, som dere vet, er ikke ting
slik de pleide å være. Det virker som om alt blir kastet opp/ned. På den ene
siden prøver dere å holde dere fokuserte og sentrerte i en verden som egentlig
ikke er virkelig. Det er en begrenset verden, og den kommer bare ikke til å
fungere lenger. Det er det eneste budskapet dere får fra denne dagen – det
kommer ikke til å fungere lenger. Så slutt og sloss mot det. Begynn å tillate
opplysthet, for, vel, a) du valgte det, b) det skjer.
Perspektivet forandrer seg til det punkt da dere
ikke kommer til å se dere selv på den måten dere tidligere har sette dere selv.
Dere kommer ikke til å se noen form for virkelighet slik dere tidligere har
sett den – andre folk, situasjoner, noe som helst.
Som jeg snakket om i forrige Shoud, den første
Shouden i Serien om Oppdagelse, vil hele settet deres av tro, som ble støpt
akkurat her på overflaten av virkeligheten deres, begynne å falle fra
hverandre, og det kommer til å føles uvanlig, merkelig. Den måten sinnet jobber
og responderer på vil komme til å forandre seg.
Det jeg ber dere om å gjøre, det jeg bønnfaller
dere om å gjøre, er å simpelthen tillate det.
Hvis dere blir helt mentale når det gjelder dette
og begynner å si; «Slik skal jeg behandle eller justere det som skjer med meg,
slik skal jeg prøve å holde senteret mitt». Det kommer til å gjøre vondt. Det
kommer til å være ukomfortabelt, og det kommer til å skape enda et nivå av
ubalanse i dere. Husk at ubalanse egentlig er ubehag, og ubalanse fører til at
alt blir ristet på. Det kommer til å føre til et annet nivå av ubalanse. Det
vil jobbe seg selv gjennom, men hvorfor gå inn i opplysthet baklengs, med
motstand, slåss? Hvorfor ikke gå yndefullt og smidig inn i det?
Så, ja, dere kommer til å gå ut av sinnet deres.
Ja, dere kommer til å gå av overflaten. Ja, dere kommer til å gå ut av denne
virkeligheten, men inn i noe mye mer virkelig, inn i noe mye, mye mer virkelig.
La oss trekke pusten dypt med det perspektivet.
Akkurat nå er perspektivet vanligvis begrenset til
de menneskelige sansene, verdiene og trossystemene. Det perspektivet dere ser
ting i, eller tar inn ting i, er veldig mye basert på den troen dere har.
Men når dere tillater perspektivet, bevisstheten,
å ekspandere, forandres den måten ting blir tatt inn på – ting som informasjon
og innsikter og observasjoner og den måten dere opplever livet på – og ganske
snart vil dere oppdage at dere ikke bare opplever overflaten.
Dere vil oppleve omslaget, dere vil oppleve
sidene, og dere vil oppleve at boken aldri har en siste side, at den fortsetter
og fortsetter og fortsetter. Det er skjønnheten. Det er gleden. Det er friheten
ved å komme seg ut av denne veldig begrensede formen for væren. Fint.
Så langt alt vel Linda.
LINDA: Strålende. Fantastisk.
ADAMUS: Strålende. Takk.
Om 3D
Så vi har tidligere snakket om 3D. Det er et
veldig ønske om å komme seg ut av 3D, men faktum er at dere ikke går ut av 3D,
dere går gjennom 3D. Dere
går gjennom det.
Om en liten stund skal vi ha en liten opplevelse
med det. Men før vi har opplevelsen, la oss snakke litt om den.
Igjen, dere lever i en veldig flat virkelighet,
bare veldig, veldig tredimensjonal. Veldig tredimensjonal. Men hvis dere prøver
å bryte dere ut av denne virkeligheten – vel, prøver å bryte dere ut mentalt,
fungerer det ikke. Dere prøver å bryte dere ut på annen måte – stoff, drama
eller slike ting – og det fungerer egentlig ikke så bra, for det er en masse
ting her som en kan si fremdeles har dynamikk i seg, som fremdeles er i live,
fremdeles ute av balanse.
Så ta deres egne liv fra den gangen dere var barn
og gikk gjennom skolen og inn i tenårene og de voksne årene. Det er fremdeles
en masse som en kan si er ubalansert. Dere vil selvfølgelig komme dere bort fra
det. Dere vil forlate det, men det er der fremdeles.
Det er klart, vi har snakket om det faktum at dere
ikke bør prøve å behandle det, for det som skjer når dere behandler, er at dere
går tilbake – dere prøver å dykke tilbake – inn i dette begrensede perspektivet
av det som egentlig skjedde. Dere dykker på en måte tilbake gjennom en tunnel,
tilbake til den hendelsen som skjedde i livene deres ut fra dette veldig
begrensede perspektivet, og alt dere gjør er at dere nærer dette begrensede perspektivet
av det som skjedde. Dere prøver egentlig ikke å fikse det, for det var
ingenting som var ødelagt.
Det er en fornemmelse, eller en følelse av at det
var noe som var ute av balanse, men til syvende og sist var det egentlig ikke
noe som var ødelagt. Hvis dere prøver å gå tilbake og fikse det, så igjen, dere
gir bare mer tro, får bare mer tro på det faktum at det var noe galt. Og det er
egentlig ikke noe galt. Det eneste som skjer tilbake i disse hendelsene som
skjedde i livene deres, er at dere ikke har – eller dere hadde ikke –
perspektivet på det som egentlig skjedde. Så vi prøver ikke å benekte
opplevelsen heller, og noen av dere har prøvd å glemme det, begrave det, legge
det bort. Det fungerer ikke, for det er fremdeles en ubalanse på grunn av det
perspektivet dere hadde.
Vel, det gjelder ikke bare dette livet. Det
gjelder alle de tidligere livene. Dere har egentlig ikke … stort sett, så sloss
dere ikke direkte med disse, for det er fremdeles aspekter som er der ute som
gjør det, når dere besøker ubalanserte deler av livene deres, så besøker de
samtidig ubalanserte deler av disse livene. Så alt dette skjer.
Vel, hvis det er et integrert aspekt, skjer det
relativt smidig. Hvis det er et aspekt som er veldig atskilt eller har masse
mørk energi, føler dere den effekten på dere. Det vil komme til dere med sinnet
sitt, med sine forsøk på løsninger, for det er veldig fastlåst i det gale
perspektivet, dette begrensede flate perspektivet av hva som egentlig skjedde.
Så hva skal en gjøre? Hva skal en gjøre? Det er da
jeg sier at vi ikke går – og dette kan du skrive på tavla Linda – dere går ikke
ut av 3D, dere går tilbake gjennom – eller la oss bare si gjennom – 3D. Det er
det jeg gjerne vil gjøre med en DrømmeVandring om en liten stund.
Vel, dette er ingen merabh. En merabh er når vi
sitter og bare bruker noen få minutter og tillater et bevissthetsskifte. En
DrømmeVandring er en faktisk reise og opplevelse. Så energidynamikken mellom
dem er ganske annerledes. I en DrømmeVandring er dere aktivt involvert. I en
merabh kan dere bare sitte og tillate bevissthetsforandringen. Men her i en
DrømmeVandring er det faktisk en del av en opplevelse. Så jeg vil be dere om å
ikke gå ut av 3D, dere går gjennom. Dere går gjennom den.
Og når vi gjør denne DrømmeVandringen om bare en
liten stund, vil jeg be dere om å være bevisste, men ikke mentale. Det er på en
måte vanskelig å vite forskjellen akkurat nå, men være veldig bevisste.
Når vi gjør denne DrømmeVandringen, handler det
ikke om å falle i søvn. Det handler om å være veldig bevisst på bilder,
følelser, de forskjellige tingene som kommer til dere. Det kan kanskje til og
med være et av disse «aha»-øyeblikkene, eller dere vil kanskje synes at det er
veldig utfordrende eller vanskelig. Men jeg vil dere skal være veldig, veldig
bevisste. Delta i denne DrømmeVandringen, for denne DrømmeVandringen vil gi
dere en smakebit, et eksempel på hvordan dere skal gå gjennom 3D og ikke bare prøve å bryte dere ut av det. Og jeg håper
at når vi gjør denne DrømmeVandringen, jeg vet at dere plutselig vil begynne å
forstå det, hvordan vi gjør dette.
Så la oss få lysene halvveis dempet, bare halvt,
og la oss få litt fin DrømmeVandrer musikk. Dette vil ta godt og vel 15 til 20
minutter, så jeg vil ha nok musikk til å gå gjennom det.
(musikken begynner, tittelsporet fra albumet
«Chrystalis» fra 2002)
DrømmeVandrer
intro
La oss trekke pusten godt og dypt. Takk.
La oss trekke pusten godt og dypt, og føle inn i
energiene i denne opplevelsen.
DrømmeVandringen begynner i Nå-øyeblikket, akkurat
her, akkurat der du befinner deg. DrømmeVandringen begynner i Nå-øyeblikket.
Det handler ikke om å forlate kroppen eller forlate noe som helst. Det handler om å ekspandere.
Trekk pusten godt og dypt, og vi går ut sammen som
en gruppe. Men ved et visst punkt begynner det å bli en veldig personlig
opplevelse for deg.
Trekk pusten godt og dypt.
Dere kan føle, dere har lenge visst at denne
virkeligheten, denne begrensede virkeligheten, det noen vil kalle en illusjon,
bare er en liten del av det som foregår. Det er veldig mye mer som foregår.
Det er for eksempel energi i lufta rundt dere, men
dere ville ikke kjenne den, og instrumentene ville ikke måle den. Det er deler
av dere som drømmer akkurat nå. Med andre ord, så har de en opplevelse et annet
sted, selv om nøkkeldelen er det som er akkurat her – du, som er bevisst i
dette Nå-øyeblikket. Men det er veldig mange andre ting som foregår. Sinnet
stenger det til tider ute. Men det er det mine venner.
Troen får dere til å tro at alt er i lineær tid.
Det er det ikke. Det betyr ikke at alt skjer samtidig, det er heller ikke sant.
Men ting utfolder seg med opplevelse og med visdom. Denne kosmiske tiden –
opplevelse, visdom, ekspansjon. Ekspansjon som går ut og inn, opp og ned
samtidig.
Det er veldig mye mer ved livet her på denne
planeten – mye mer enn bare skjønnheten i forhold som dere har, eller
skjønnheten i trærne og skogene og elvene og dyrene og kosedyrene – veldig mye
mer. Det er derfor dere har valgt å være her. For å oppdage – for å oppdage – det som alltid har vært her,
men som har vært utestengt gjennom begrensninger, gjennom programmering, eller
bare gjennom ønsket om å ha denne veldig sammenpressede opplevelsen i dette som
dere kaller 3D.
Inspirasjonen var å være her i kropp og å oppleve
hvordan det egentlig er her på mange nivåer samtidig. Ikke bare et om gangen,
men for å oppleve. For å oppleve englevesener som er like virkelige som de
menneskelige vesenene, for å oppleve dere selv som går gjennom en skog, men
også flyter gjennom lufta. Dette er ikke bare luftslott. Det er ikke bare håp
om et eller annet utopia. Det er derfor dere ville være her.
Det er mye mer som foregår akkurat nå enn bare
dette mennesket som aldres år for år for år, går gjennom noen opplevelser. Det
er veldig mye mer som foregår på et sjelenivå, på et intimt nivå. Det er veldig
mye mer enn bare livets utfordringer, veldig mye mer. Det var egentlig ikke
designet for å være utfordrende. Veldig mye mer enn mål og planer og … livet
kan inneholde veldig mye mer. Og det er derfor dere valgte å være her.
La oss trekke pusten dypt når vi nå legger ut på
denne Drømmevandringen, ut på en ekspansiv måte.
Her har vi dette som kalles 3D – begrenset, veldig
solid, veldig virkelig på en måte, men også veldig, veldig isolert. Ikke bare isolert
fra andre dimensjonale ting som skjer rundt dere, men isolert fra dere selv.
Det er på en måte som – den menneskelige virkeligheten er som – å være i et
symfoniorkester og være … la oss si i strengeseksjonen og spille folin, og bare
høre fiolinen. Bare høre fiolinene rundt dere. Ingenting annet. Bare høre det.
Vel, det er interessant, for dere fokuserer i det
minste på fiolinene og deres eget spill og samspillet mellom dere og de andre
fiolinistene. Men det er likevel en del av dere som vet at det er et helt
symfoniorkester som spiller. Det er veldig mye mer. Så dere ekspanderer.
Gjennom å tillate ekspanderer dere til dit dere i det minste kan la dere selv
høre de andre strengene. De andre strengene, de vakre strengene som spiller.
Ikke bare fiolinene.
Men det er likevel mer. Det er mer ved denne
symfonien. Det er en avdeling for treinstrumenter. Den vakre avdelingen for
treinstrumenter – ah! – med sine noter og sin musikk, annerledes enn fiolinen
din, men likevel i harmoni med strengene. Det blir spilt veldig annerledes – de
vibrasjonene de gir, de lydene de skaper, men likevel er det i resonans med den
lille fiolinavdelingen din.
Og så tillater du deg enda mer bevissthet. Bare
ved å tillate. Ikke ved å tvinge. Ikke ved å kreve. Bare tillate. Og når du
tillater, når du enkelt tillater, forstår du plutselig at der er en dobbel
brassavdeling. Ah! Trompeter, tromboner og horn – åh! – veldig annerledes enn
fiolinen din, veldig modig og dynamisk og emosjonell, men likevel i resonans, i
harmoni med fiolinen din. Veldig annerledes, den måten det blir spilt på er så
absolutt annerledes, og notene og vibrasjonene den sender ut, men den er
likevel i resonans.
Dere forstår, det er ingen disharmoni. Det er ikke
atskilt. Det er del av den samme symfonien. Akkurat som tredje dimensjon og
fjerde og femte og hva det måtte være, alt resonerer sammen. Det er ikke
forskjellige hus. Det er bare forskjellige rom i det samme huset.
Og så, når du endelig virkelig slapper av i dette
og tar denne modige bevegelsen av ekspansjon, forstår du at der er en avdeling
for slaginstrumenter - Boom! Ba-boom! Store lyder, skarpe lyder, dype
underliggende lyder, rytmer, slag, som orkesterets hjerteslag. Veldig
annerledes enn fiolinen. Nesten, åh, til tider virker det krast sammenlignet
med fiolinen, men det legger likevel til en annen kvalitet, et annet lag og et
annet nivå til dette som kalles livet – dette orkesteret, denne livssymfonien.
Det legger til dybde og det resonerer, det harmoniserer med fiolinen din.
Du trekker pusten dypt, og du tillater deg å være
i alle disse virkelighetene, og du forstår at du bare kan tune deg inn på
slaginstrumentene eller bare hornene eller bare treinstrumentene. Eller du kan
kombinere trommene og treinstrumentene. Du kan sette alle sammen. Nå kan du til
og med ta inn vokalene, sangerne, de vakre menneskelige tonene, og det
harmoniserer seg igjen. Og du tenker for deg selv; «Jeg trodde at verden bare
var en fiolin, men så er det så mye mer. Og det harmoniserer. Det jobber
sammen. Alt pulserer, resonerer, beveger seg, flyter sammen.»
Dette er en analogi for hvordan det er å være på
denne menneskelige 3D reisen – flat, relativt lineær, overfokusert. Når dere
tillater dere inn i opplysthet, begynner dere å forstå at det er veldig mye
mer. Og i hver avdeling, i treinstrument avdelingen, spiller du. Og i
hornavdelingen spiller du. I slaginstrumentavdelingen trommer du i vei, og i
vokalavdelingen synger du, forstår du. Og de har alltid vært der.
De har alltid vært der, men når du har levd i
denne 3D lineære fiolinvirkeligheten, har du bare glemt det.
Du tillater dette å forandre seg akkurat nå. Du
tillater et større perspektiv, større bevissthet. Og igjen, jeg sa ikke at dere
skal tvinge, lage, studere eller anstrenge dere
Noen ganger er det en panikk som pågår dypt inne i
dere – «Hva er det jeg gjør? Hva kommer til å skje?» Husk dette eksempelet med
orkesteret, for alle avdelinger, alle biter jobber sammen. Dere kan bokstavelig
talt føle dere selv bevege dere energetisk – bevisstheten beveger seg – fra seksjon
til seksjon. Dere kan forlate fiolinene en liten stund, og gå over til
treinstrumentene og være der, og du spiller der. Med andre ord, du behøver ikke
bare å være fiolinspiller.
Kommer det til å få fiolinen ut av lage? Vil det
ødelegge fiolinen? Nei, men det vil forandre selve naturen av oppfattelsen din
av deg selv som bare fiolinisten. Det vil det. Det vil i seg selv føre til litt
diskomfort til å begynne med, for du har identifisert deg med å være fiolin.
Men du vil justere deg. Du vil komme til å forstå og være klar over at det er
mye mer enn bare den identiteten.
Så nå, med det, la oss legge ut på reisen vår. I
den ekspanderte symfonien av deg, la oss legge ut på denne reisen.
DrømmeVandring gjennom 3D
Du har hatt mange år på denne planeten. Du valgte
å komme tilbake i den beste tiden, men likevel kanskje den vanskeligste tiden.
Dere valgte familier delvis basert på karma,
delvis på grunnlag av beleilighet. Dere valgte tidlige livsopplevelser som til
slutt kunne lede dere inn i oppvåkning. Det gjorde dere.
Dere valgte opplevelser som kunne hindre dere i å
bli distrahert.
Dere valgte opplevelser av kjærlighet og karriere
og veldig mange andre ting som virkelig hindret dere i å bli distraherte,
hindret dere i å komme inn i legemliggjort opplysthet. Noen ganger var de
metodene dere brukte ganske tøffe for å holde dere i denne kanalen av deres
egen opplysthet, men det var dette dere var bestemt på å gjøre.
Men det vi nå har, er en rekke av opplevelser med
at dere vokste opp hos foreldrene deres, vennene deres, med uheldige
situasjoner, pengesituasjoner kanskje, og dessverre, oppfattelser eller tro om
dere selv som noen ganger var så vanskelig, så avskyelig, at det til og med er
vanskelig å forholde seg til. Men jeg vil ta dere med på en reise til disse
opplevelsene.
Vel, vi skal egentlig ikke gå tilbake, for disse
opplevelsene er fremdeles her. Med andre ord, så går vi ikke tilbake i tid. Vi
skal gå til disse opplevelsene. Ikke prøve å behandle dem. Vi skal gå tilbake
for å observere dem, og når dere observerer og tillater, kan dere samle sammen,
bringe inn visdommen av det som egentlig skjedde.
Det er ikke noe behov for å gå tilbake til
dramaet. Dere vil kanskje føle litt emosjonell smerte eller ubalanse, men jeg
vil at dere skal være medfølende observatører i disse hendelsene i livene
deres. Når dere gjør det, når dere er denne medfølende observatøren, er det som
skjer at visdommen, visdommen og skjønnheten i disse opplevelsene, blir
destillert til ren visdom for sjelen. Og plutselig, kanskje nå, kanskje senere,
får dere plutselig denne «aha» opplevelsen om at opplevelsen egentlig ikke var
som dere trodde. Det var bare et perspektiv. Det var bare et emosjonelt
perspektiv, men det var mye mer som skjedde.
Småbarnstadiet
Så la oss gå tilbake til da dere var barn. Dere
begynte først å forstå – bevisst forstå – at dere var her i menneskelig form
som et veldig ungt barn, ett, kanskje to år gammelt.
Trekk pusten godt og dypt. Føl tilbake i denne
opplevelsen.
Ting skjedde den gangen, ting som var vanskelige
for en sensitiv sjel som deg å håndtere, hardheten i verden rundt deg.
En av de største tingene som skjedde med veldig
mange av dere den gangen, var en form for traume eller tårer. Dere befant dere
i fysisk kropp igjen, og undret dere, bekymret dere for om dere ville være i
stand til å opprettholde forpliktelsen til dere selv, lurte på om dere ville
være i stand til å være trofast mot dere selv i enda en fysisk inkarnasjon med
så mange distraksjoner.
Dere var klar over at det var inkarnasjoner før
der dere hadde blitt veldig distrahert, blitt viklet inn i karma, ubalanser.
Her er du, et år gammel, et og et halvt, og lurer på om du på noen måte kan
komme deg gjennom denne graviteten, overkomme denne graviteten, denne fysiske
graviteten ved enda et liv på Jorda.
Det fikk fram veldig mye smerte, veldig mye
følelse av svakhet, overveldethet. Men mine kjære venner, der var også håp. Der
var bestemthet. Der var også dette lyset som dere tok med dere inn i dette
livet, om at dere visste at dere ikke ville bli utslettet uansett hva som
skjedde, uansett hvem som prøvde å utslette det, uansett, selv om dere prøvde å
løpe fra dere selv, så ville dette lyset som dere tok med dere inn komme til å
skinne og skinne og skinne.
Observer deg selv, et sensitivt barn, men likevel
et veldig vist vesen.
Det var mye mer som skjedde der enn bare sjokket
og forståelsen for at dere var tilbake i enda en inkarnasjon, enda et liv.
Barndom
Da dere var, la oss si mellom fire og kanskje åtte
år gamle, var det skolestart, ordene fra foreldre og lærere om at dere ikke
burde gjøre ditt, og ikke kunne gjøre datt. Og nå prøvde dere å tilpasse dere
og behage andre, begynte med hensikt å stenge ute vitenen om hvem dere var.
Dere fant forskjellige måter å gjøre dette på, mentalt og noen ganger fysisk.
Dere prøvde å tilpasse dere, være som de andre. Dere stengte med hensikt ned.
Det var en dyp uro på innsiden. Ville dere
noensinne i det hele tatt våkne? Hvis dere stengte ned, kunne dere da våkne igjen?
En del av dere visste at det ikke var riktig tid.
Noen av dere følte at dere av kjærlighet til foreldrene deres ikke kunne
avsløre dere som den dere egentlig var. Så dere fant måter for å stenge ned.
Det gjorde vondt. Det smertet dypt. Det skapte sår som ville føre til andre
opplevelser – opplevelser der barn plaget dere, opplevelser der foreldrene
deres ble sinte, opplevelser med å komme opp i slåsskamp. Dette var egentlig
ikke så viktig. Det var denne
hendelsen, denne følelsen av å stenge ned.
Dette førte til en slik uro at dere ble sinte,
følte dere fanget, og igjen lurte dere på om dere i det hele tatt ville våkne
opp. Ville verden noensinne være klar for å se dere som den dere egentlig var?
Vær observatør av denne tiden i livet ditt.
Som observatør, føl visdommen i det du gjorde. Det
dere husker var nedstengingen, traumet ved nedstengingen. Men det som egenlig
foregikk her, var at dere bare tillot dere å vente – vente til riktig tid. Det
som skjedde, var at dere tillot dere å virkelig være i livet, enda en gang gå rundt
i menneskelig sko og den menneskelige opplevelsen, enda en gang føle kjærlighet
og smerte, enda en gang ha empati og medfølelse for den menneskelige reisen.
Tenårene
Da dere gikk inn i tenårene deres – energetisk var
disse årene rett før og rett etter puberteten veldig intense – kom dere i
konflikt med veldig mange trossystemer. Dere nesten tvang dere selv til å
tilpasse dere til trossystemer fra samfunnet. Foreldre, lærere, andre barn, og
dere visste at det egentlig ikke var helt riktig. Noe dypt på innsiden visste
at disse trossystemene ikke var sannheten, din sannhet. Men dere tillot dere å
tilpasse dere til dem, å ta dem inn som deres egne, og bokstavelig å
programmere dere inn i disse trossystemene.
Disse trossystemene førte til slutt til en masse
opplevelser, noen av dem traumatiske, vanskelige, ting dere kanskje fremdeles
føler skyldfølelse eller skam for. Men når vi er i denne DrømmeVandringen og
føler og observerer, vil jeg dere skal føle visdommen i det dere gjorde, for,
for å virkelig tillate dere frihet i dette livet, var det viktig å vite hvordan
trossystemer blir skapt slik at dere til slutt kunne bli i stand til å forløse
alle trossystemene, eller i hvert fall bruke dem til fordel for dere. Å, dere
kan alltid bruke trossystemer til deres fordel. Og så forløse dem.
Jeg vil dere skal føle inn i visdommen av ting som
skjedde her, for de fleste av dere, særlig i alderen 12, 15, 16 år gamle.
Særlig i forhold til det å fordøye trossystemer som egentlig ikke var deres.
Dette skapte andre traumatiske hendelser, og dere
forstår, mange ganger når dere går tilbake til ting som skjedde med dere i
fortiden, når dere har fått påminnelser om noen traumatiske opplevelser, har
dere ikke sett hva som egentlig skjedde. Dere skylder på denne opplevelsen og
sier; «Jeg gjorde en feil. Jeg gjorde noe som flinke jenter ikke skal gjøre.
Jeg gjorde noe som skadet andre.» Men dere forstår, dere hadde ikke
perspektivet eller bevisstheten om hvor dette kom fra, hvorfor det var der. Det
var der på grunn av trossystemer som dere tok inn som ikke var deres.
Det er perspektivet. Det var det som førte til
disse andre tingene som skjedde.
Ung voksen
Og mange av dere kom så inn i denne veldig lineære
delen av livet. Etter at dere sluttet på skolen, begynte dere å jobbe. Dere ble
veldig lineære. Jeg var forbauset da jeg fulgte med veldig mange av dere,
hvordan dere tvang dere selv, særlig etter at noen av dere hadde veldig
befriende opplevelser på videregående. Så tvang dere dere selv lineært –
jobber, familier, regninger og forpliktelser.
Jeg vil si at det kanskje er noe av den
vanskeligste tiden, for det var på en måte kjedelig. Det var lineært. Nå befant
dere dere i en grop, i en form for, vel, felle, og dere visste bedre, men dere
visste ikke hvordan dere skulle gjøre det annerledes. Alle andre hadde
familier. Alle andre hadde jobber. Alle andre hadde regninger. Hva skulle dere gjøre?
Vel, dere visste at det ville være en enorm
distraksjon å dra av sted og bo i et eller annet samfunn eller kollektiv, så
dere bare gikk gjennom det – lineært. Det var vanskelig. Det gjorde vondt. Det
var nesten som om dere ikke kunne se slutten på det. I barndommen og i tenårene
kunne dere se æraer eller sykluser i dere selv. Men nå var dere her – ville
dere bare leve og så dø i denne lineære og begrensede formen for virkelighet?
Det gikk imot kjernen av det virkelige deg. Det var kjedelig. Det var veldig kjedelig.
Det var en del av dere som skrek ut. Jeg sier ikke
at det ikke var gledesfulle øyeblikk, men det var noe som skrek ut; «Dette er
ikke riktig! Det var ikke derfor jeg kom hit! Det er ikke dette jeg velger,»
men dere fortsatte med det. Og det førte til noen opplevelser. Og opplevelsene
skapte traumer, og det er traumene dere går tilbake til. Dere går tilbake for å
besøke denne stygge slåsskampen dere hadde rett før en skilsmisse. Dere går
tilbake og besøker ting dere gjorde mot andre og som dere visste såret dem.
Dere går tilbake og besøker dette traumet eller denne smerten, i stedet for å
føle inn i hva som egentlig skjedde, hvorfor
det skjedde.
Så nå går vi tilbake, tilbake til 3D, men som
observatør. Vi går tilbake som den som tillater – tillater seg selv å forstå
hva som egentlig foregikk. Ikke noe fokus på spesifikke hendelser, men for å
føle skjønnheten i det dere gjorde, skjønnheten i reisen deres.
Å ja, det førte til en masse opplevelser som
kanskje var tøffe, og som det fremdeles virker som kommer tilbake og jakter på
dere i drømmene deres og til og med i våken tilstand – glimt, minner, stikk av
skyld eller skam. Men når vi går tilbake gjennom 3D, tilbake som Mester, går vi
tilbake til Jeg Er perspektivet, og forstår det som egentlig skjedde hele denne
tiden. En kan si at vi går tilbake for å samle, for å høste visdommen og
forløse traumene. På
en måte tilbake for å gjenoppleve.
Og dere forstår, i akkurat dette øyeblikk, mens vi
sitter her, mens vi går gjennom denne DrømmeVandringen, forandres faktisk
opplevelsene. Ja. Det som
skjedde forandres faktisk.
Så dette kan ha vært veldig traumatiske hendelser
i livene deres, med innelåste traumer, med innelåst emosjon i det cellulære
selvet deres. Men når vi nå går tilbake gjennom 3D, forandres den faktiske
opplevelsen. Det er fantastisk.
Det som skjedde, skjedde ikke.
Det handler ikke om at alt viskes ut. Det handler
om at alt blomstrer. Alt får sin fullstendige farge. Alt kommer til sin
fullstendige virkelighet. Det er ikke lenger innelåst i denne virkeligheten som
er fremsiden på bokomslaget. Nå blir det hele boka, og det dere trodde skjedde
var faktisk langt større, langt visere når dere går tilbake gjennom 3D.
Når dere går til denne større formen for
bevissthet og dimensjoner, bærer dere med dere visdommen fra 3D, visdommen om
alt som skjedde i det dere kaller fortiden deres. Dere bærer med dere
skjønnheten og gleden, den søte visdomsnektaren, når dere ekspanderer inn i
andre dimensjoner. Dere tar med dere denne kronen – ja, en vakker krone – av
det dere har gjort her i denne virkeligheten.
Og skjønnheten er at dere kan fortsette å oppleve
i denne virkeligheten. Det er noen som får dere til å tro at når dere drar av
sted til en fjerde eller femte eller sjette dimensjon, så er dere ikke lenger i
tredje – hvis vi skal bruke tall for å identifisere dem på den måten –
overhodet ikke. Dere kan fortsette å oppleve her, men ikke lenger bare som
fiolinisten, ikke lenger bare være i strengeseksjonen, men nå – nå – i alle deler av orkesteret. Dere
fortsetter å eksistere her, men i en mye mer bevisst tilstand med perspektivet
av dere selv som Mesteren i stedet for studenten, med vitenen til Jeg Er, i
stedet for menneskets begrensninger.
Trekk pusten godt og dypt … i denne opplevelsen,
denne DrømmeVandringen gjennom 3D.
Mine kjære venner, dere vil komme til å
gjenoppleve dette. Det jeg ville gjøre i dag, var å bare gi dere en smak av
hvordan det er å gå tilbake gjennom. Og når dere går tilbake gjennom, vil dere
oppdage at det ikke var slik dere trodde det var, overhodet ikke. For når dere
tillater opplystheten deres, tillater dere også dere selv å begynne å oppfatte
en større virkelighet, til og med når det gjelder fortiden.
Og når dere tillater denne mer åpne bevisstheten
om fortiden, tillater dere også større oppfattelse av fremtiden, av alle dens
potensialer. Dere forstår at dere ikke lenger er innelåst i tro, ikke lenger
innelåst i fortiden deres. Dere er ikke lenger innlåst i noen begrensninger i
fremtiden. Dere lever ikke lenger på forsiden av denne boka. Dere blir sidene i
den. Dere blir papiret. Dere blir historien som fortsetter og fortsetter, til
og med utover selve boka.
Slik er det for en legemliggjort Mester.
Da jeg tidligere sa at det er få engler som har
gått dit dere befinner dere akkurat nå, så er det få som noensinne har gått
tilbake gjennom 3D. Det er få som noensinne har gått
tilbake gjennom fortiden sin. Det er få som
noensinne har tillatt seg å ta i hus, høste visdommen fra livene sine mens de
fremdeles lever, mens de fremdeles er her. Åh, de hadde villet det, og det er
derfor dere, mine kjære venner, valgte å komme dere gjennom dette i stedet for
å dra. For å være her i bevissthet, fullstendig bevissthet, i det fullstendige
Jeg Er.
La oss trekke pusten dypt når vi kommer gjennom
3D.
Trekk pusten godt og dypt, vær veldig tilstede i
Nå-øyeblikket.
Perspektivet forandres, perspektivet deres, når
dere kan komme dere av dette omslaget og tillate dere selv å gå, akkurat nå
egentlig gå, gjennom rebalansering av ubalansene. Dere rebalanserer dere ikke
tilbake til omslaget på denne boka. Dere balanserer inn i en langt større
tilstand av bevissthet, en langt større virkelighet. Det var derfor dere valgte å være her.
La oss trekk pusten dypt og godt mens vi skrur opp
igjen lysene. Trekk pusten
godt og dypt.
Det er få engler som noensinne, noensinne har
kommet så langt, gått denne veien, tillatt seg selv å gå tilbake – egentlig
ikke tilbake, men gå gjennom det de trodde de prøvde å forlate. Det er få
engler som noensinne har kommet til det punkt da de kunne tillate opplystheten
sin, bevisstheten sin på et slikt nivå i en slik tett virkelighet. Veldig få.
Og dere gjør det. Dere alle.
En verden
våkner opp
Vel, hva med resten av verden? Hm. Hm. Hva med
resten av verden?
Verden … (Adamus sukker) Veldig mange mennesker er
akkurat nå ved det punktet da de velger oppvåkning. Ja, mange er i de tidlige
stadiene av oppvåkning. Mange er ved punktet for å velge oppvåkning.
Det er en slags eksponensiell kurve her. Hvis bare
noen få mennesker tillater opplystheten sin, setter ikke det opp en dynamikk
for at en masse mennesker begynner å velge sin oppvåkning. Men når nok mennesker
tillater opplystheten sin, setter det på en måte opp en slags … det er som en
solskinnseffekt på de som fremdeles lever i denne veldig begrensede
virkeligheten, som fremdeles lever på omslaget av boka. En kan si at deres
tillatelse av opplysthet blir solskinn på omslaget av boka deres, og de
begynner å se at det bare er det forbannede omslaget. Det er overhodet ikke virkeligheten.
Så akkurat nå har vi en masse mennesker på denne
planeten som akkurat er ved punktet for å velge oppvåkningen sin, eller i de
veldig tidlige stadiene der en fremdeles kan velge å ikke våkne. De kan bare
velge å stå stille. Det skaper noen interessant dynamikker som dere ser i
verden rundt dere, ser på nyhetene. Dere ser at det skaper en masse merkelig og
bisarr oppførsel. Men det burde ikke være noen overraskelse, for, vel, det var
det dere gjorde da dere gikk inn i deres – åh ja, dere husker – da dere akkurat
gikk inn i oppvåkningen deres. Det er en masse sprø ting som skjer akkurat nå.
Vel, dere vet det, men jeg minner dere om å ikke
bli fanget i dramaet. Ikke bli fanget i dramaet «verden faller fra hverandre».
Nei, omslaget på boka forandrer seg. Det snur seg opp/ned, inn/ut. Tillat dem å
gå gjennom oppvåkningen sin slik de velger eller ikke velger. Tillat dem å ikke velge det.
I disse neste generasjonene kommer det til å bli
mer og mer vanskelige for folk som prøver å forbli sovende, for sola skinner –
heh, sola er dere – fordi denne sola skinner akkurat nå veldig intenst på gamle
systemer og verdier, gammel tro, gamle begrensninger. Så det er en enorm form
for det en kan kalle press på verden akkurat nå, og på de innkommende englene
som ikke har vært her før, et utrolig press om å våkne opp.
Vel, noen av dere vet hvordan det er – en sover
bokstavelig talt i senga si, sover godt, og så er det noen som prøver å vekke
en, eller en vekkerklokke, og dere vet hvordan noen av dere er. Dere er som
bjørner. Dere er groggy. Dere vil ikke våkne. Dere har motstand. Men dere vet
at dere før eller senere våkner, for de kommer til å fortsette å pushe dere,
denne vekkerklokka vil fortsette å ringe, og det er på en måte slik det er på
planeten akkurat nå. Det er ikke det at alle våkner opp, men nok til at det
fører til et utrolig press. Så med andre ord, ting vil fortsette å forandre seg
i veldig, veldig, veldig hurtig
tempo.
Da skjer det ting, som været deres som skjedde her
som kom for å rense ut ting det ikke lenger er behov for. Så ja, dere kommer
til å se flere værhendelser. Dere kommer til å se flere mennesker – dere vet
hvordan det er når de blir sinte, når de blir irriterte – dere kommer til å se
flere folk som prøver å nære seg på andre, mer drama, for det får fram
ubalansene. Det får dem
fram for å få løsning.
Så dere kommer til å være midt opp i all denne
galskapen. Akkurat i midten av den. Men dere mine kjære venner a)behøver ikke å
løse det, b)behøver ikke å bli involvert i det, og 3)kan ha fantasiske plasser
på dette strålende livets teater for å bare følge med på hva som skjer, og for
å være observatør og Standard og solskinn på samme tid, men tillat dere å
virkelig nyte det.
Vel, det er, jeg vil si … jeg vil kaste ut en
hanske. Kan dere ha medfølelse til å faktisk tillate dere å først og fremst
nyte livene deres, og for det andre, i hvert fall i det minste sette pris på
det andre går gjennom? Vel, jeg vet at dere kommer til å si; «Men mennesker
lider hver dag.» Ja, det gjør de, og de velger det, og det gjorde dere. Dere
valgte det. Dere valgte det da dere gikk gjennom lidelsen deres. Og dere kommer
til å si; «Men verden er full av krig og kaos og alt dette andre …» Vel, ja,
det er den, og det vil løse seg. Det vil løse seg.
Jeg støtter på ingen måte noe av dette. Det
behøver ikke å være slik. Men hvis dere tillater dere gleden ved livet, hvis
dere tillater opplystheten deres, vil det ha mer effekt, denne
solskinnseffekten, enn noe annet. Det morsomme er at dere ikke prøver å være
solskinn for å forandre dem. Dere gjør det for dere selv, men det har en
påvirkning på dem.
Så jeg nevner dette spesielt i dag, fordi det er
en energi her i rommet. Vi har Shaumbra. Vi har englevesener. Vi har kosedyr og
vi har litt av alt. Det er også en veldig interessant dynamikk i disse
fasilitetene, og det er disse offentlig ansatte arbeiderne som er her for å
hjelpe til etter katastrofen. Og de gjør en fantastisk jobb med å hjelpe
beboerne i området. Men det skaper en interessant energi som blir blandet inn i
denne shouden slik at dere alle føler det, for hva er de? Bortsett fra å jobbe
for det offentlige, er de energiholdere, de er der dere pleide å være, der dere
kom fra som energiholdere. Det er fremdeles et lite ønske om å gå tilbake til
dette, ikke nødvendigvis for å jobbe for dette spesielle offentlige byrået, men
for å være der som energiholdere. Og de gjør en flott jobb med å hjelpe andre,
holde energien.
Det er på en måte en flott påminnelse, for til og
med da vi gjorde DrømmeVandringen, var den energien veldig tilstede i det vi
gjorde. Noen av dere har kanskje til og med bevisst følt dette, eller vært
bevisste på det. Dette gamle draget tilbake, dette gamle nappet som sier; «Å
denne tiden som energiholdere. Åh! Det var da jeg tjente planeten og alt
annet.» Men jeg vil at dere skal forstå at akkurat nå handler det om å tjene
dere selv, la energiene tjene dere. Det høres egoistisk ut. Det er det ikke.
Det var derfor dere kom hit, og det har større effekt på Jorda enn alle de
byråene alle land kan sette sammen. Bare en person. Bare du.
La oss trekk pusten dypt i denne veldig spesielle
Shouden, shoud 2 i Serien om Oppdagelse, der vi tar en spasertur tilbake
gjennom 3D.
Vi går tilbake gjennom den, vi hopper ikke ut av
den, prøver ikke å bryte oss ut av den. Vi går tilbake gjennom den med
medfølelse og forståelse for at dere fremdeles kan være i denne 3D, men dere
kan også være i andre dimensjonale kvaliteter hvis dere velger det. Med andre ord; nyt livet.
Og husk alltid at alt er vel i hele skapelsen.
Med det, Namaste.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne oversettelsen er utført av: Gunn Remø.
Korrektur: Evy Finjord Heggelund
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tobias fra Crimson-rådet blir presentert
av Geoffrey Hoppe, også kjent som "Cauldre", Golden, Colorado, USA.
Historien om Tobias, som stammer fra "Tobits bok" i Bibelen (finnes i
eldre utgaver av bibelen), er gjengitt på Crimson Circle's engelskspråklige
internettside: www.crimsoncircle.com. Tobias-materialet har vært tilgjengelig
uten kostnader for lysarbeidere og Shaumbra verden rundt siden august 1999 på
det tidspunktet da Tobias sa at menneskeheten beveget seg forbi potensialet av
destruksjon og inn i Den Nye Energien.
Crimson Circle er et verdensomspennende
nettverk av menneskelige engler som er blant de første til å gå over i Den Nye
Energien. Når de opplever gledene og utfordringene som tilstanden av
oppstigning medfører, hjelper de andre mennesker på deres reise gjennom hvor
Tobias tar et steg til siden og energien til menneskene blir kanalisert direkte
av Geoffrey Hoppe.
Samlingene i Crimson Circle er åpen for
alle, men forhåndspåmelding foretrekkes. Det kreves ikke noe medlemskap og det
er ingen avgifter som må betales. Crimson Circle mottar sine midler gjennom fri
kjærlighet og gaver fra Shaumbra verden rundt.
Hensikten med Crimson Circle, er å tjene
som menneskelige veiledere og lærere for de som går stien til indre åndelig
oppvåkning. Dette er ikke et evangelistisk oppdrag. Det indre lyset vil snarere
hjelpe folk til å finne din kjærlige aksept, forståelse og omsorg. I det
øyeblikket, da det unike og verdifulle mennesket som er i ferd med å ta fatt på
reisen over "Broen av Sverd" kommer til deg, vil du vite hva du skal
gjøre.
Hvis du leser dette og føler en anelse av
sannhet og forbindelse, er du uten tvil Shaumbra. Du er en lærer og en
menneskelig guide. Tillat frøet av guddommelighet å blomstre inne i deg i dette
øyeblikket og for all fremtid. Du er aldri alene, for det er familie rundt om i
hele verden og engler i rikene omkring deg.
Denne teksten kan fritt distribueres på en
ikke-kommersiellbasis og skal være gratis. Vennligst ta med informasjonen i sin
helhet, også disse fotnotene. All annen bruk må godkjennes skriftlig av
Geoffrey Hoppe, Golden, Colorado.
© Copyright 2007 Geoffrey Hoppe, Golden,
CO 80403. Med enerett (Alle rettigheter forbeholdes).
Besøk gjerne vår norske internettside www.crimsoncircle.com/no for
ytterligere informasjon.